Blindtarm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blindtarmen (latin coecum) er en ca 10 cm lang del av tarmkanalen hos mennesker og dyr. Blindtarmen består av den sekkformede utbuktningen som tynntarmen munner ut i når den går over til tykktarmen.
Blindtarmen finnes hos pattedyr, fugler og noen reptiler. De fleste planteetere har relativt store blindtarmer, mens kjøttetere har mindre, eller kanskje ingen i det hele tatt. Størrelsesforskjellen stammer fra den store menden bakterier i planteeternes blindtarm, som hjelper til med enzymatisk nedbrytning av plantemateriale. Kjøttetere, som spiser lite plantemateriale, har ofte delvis eller helt erstattet blindtarmen sin med et blindtarmsvedheng.
Ordet blindtarm blir ofte brukt feilaktig i dagligspråket når man mener blindtarmsvedhenget ( latin appendix vermiformis) som sitter ytterst på blindtarmen. I blindtarmsvedhenget kan man få blindtarmsbetennelse (latin appendicitt), som behandles med kirurgisk fjerning av vedhenget.
I motsetning til med blindtarmen, er det ingen debatt om vedhengets funksjon.

