Avtalerett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avtalerett omhandler i hovedsak de fellesregler som gjelder i alle rettsforhold som stiftes ved en avtale. I avtaleretten behandles blant annet reglene om hvordan avtaler blir til og reglene om ugyldige avtaler. Videre er det vanlig å behandle reglene om fullmakt innenfor avtaleretten. Avtaleretten bygger på noen grunnleggende prinsipper som vi blant annet finner i Kristian 5.s Norske Lov (NL) 5-1-1 og 5-1-2. Disse prinsippene er:

· Avtaler skal holdes · Formfrihet · Avtalefrihet

Avtaler skal holdes

En avtale er en avtale, så partene kan ikke bare trekke seg fra en avtale. Hver av partene kan faktisk få hjelp av myndighetene til å gjennomføre avtalen med tvang hvis motparten ikke holder hva han/hun lovet.

Formfrihet

En avtale kan inngås på hvilken form man vil: Skriftlig, muntlig, eller hva partene måtte ønske. Det er selvfølgelig lettest å bevise hva avtalen faktisk går ut på hvis man har en skriftlig avtale.

Avtalefrihet

Man kan inngå avtale om hva man vil, så lenge det ikke kommer i strid med andre viktige hensyn i et samfunn. En avtale om å gjøre noe kriminelt binder ingen. Slik er det også med avtaler som i for stor grad binder den personlige friheten.

[rediger] Eksterne lenker

Avtaleloven


StubbDenne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.