Apokope

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Apokope betegner i språkvitenskapen bortfall av vokaler eller stavelser.

I overgangen fra urnordisk språk til norrønt rundt år 500, skjedde en sterk apokopering av språket. For eksempel ble mannsnavnet Harjawaldar forkortet til Harald.

I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Salten. I Trøndelag er det apokope for infinitiver med lang rotstavelse (overvektsord), men ikke for ord med kort rotstavelse janmnvektsord. I Salten er det apokope for både overvektsinfinitiver og jamnvektsinfinitiver.

  • Lang rotstavelse:
    • Norrønt: å å líka, å kasta
    • Trøndelag: å lik, å kast
    • Salten: å lik, å kast
  • Kort rotstavelse:
    • Norrønt: å lifa, å vera
    • Trøndelag: å bærra, å værra (jamning)
    • Salten: å bær, å vær

Andre norske dialektar har ikke apokope i stavelsen nærmest trykkstavelsen, men i stavelser lenger vekk. For eksempel båtan (båtane).