Balrog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Balrogene (fra Sindarin: in Quenya: Valaraukar = Mektige Demoner), var et fiktivt vesen i J.R.R. Tolkiens univers. Han var maiaene, som ble forført av Morgoth, som Sauron også ble forført av. Som maiaer - som ikke har noen ytre skikkelse i seg selv - kom de fram som store hornede vesner (andre tidevervet med vinger), som hyllet seg i skygge og mørke. De fleste gikk til grunde i det slaget som førte til Angbands fall, men det var noen som unnslapp. En av dem flyktet til den dypeste avgrunnen i Midgard.

Da dvergene gravde stadig dypere gruver i Moria, vekket de denne Balrogen. Han drepte mange av dvergene, og blant dem deres konge Durin. Dvergene flyktet og kalte balrogen Durins bane. Med denne balrogen slåss også Gandalv Grå, da han dro gjennom Moria med ringens brorskap. Han kaller den Ûduns flamme, og de styrter sammen ned i avgrunnen. De slåss dypt under Tåkefjellene og helt opp på spissen av Zirakzigil, og der blir denne balrogen til sist drept.

Hvor de andre balrogene er, eller om de fakisk fortsatt finnes, vet ingen.