Abadan-krisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abadan-krisen pågikk fra 1951 til 1954, etter at Iran nasjonaliserte Anglo-Iranian Oil Company, og utviste vestlige selskaper fra oljeraffeneriene i byen Abadan. Storbritannia var nær krig med Iran, som forble en alliert med USA som håpet at Iran ville fortsette som en bufferstat mot kommunisme. President Eisenhower forandret denne statusen i 1953.
Resultatet av krisen var at den iranske statsministeren Muhammed Mossadegh ble kastet fra makten. Under kuppet, med kodenavnet Operasjon Ajax, plasserte CIA og MI6 Muhammed Reza Pahlavi ved makten i landet. I august 1954 ble oljeselskapet satt under et konsortium som ble foreslått delt på følgende måte: 40% skulle deles likt (8% hver) mellom de fem store amerikanske selskapene, British Petroleum skulle ha en 40% andel, Shell skulle ha 14% og CFP, et fransk selskap, skulle ha 6%. Men amerikanske uavhengige oljeselskaper hadde vært interessert i å starte operasjoner i Iran i lengre tid og hadde såvidt startet mens krisen fortsatte. Da det ble kjent at uavhengige selskaper ble ekskludert fra konsortiumet, uttrykte disse selskapene sitt sinne. I respons til disse klagene, overtalte Hoover de store selskapene å avgi 5% (eller 1% hver) av deres andel i konsortiumet til de uavhengige amerikanske uavhengige selskapene.

