Atom
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms diameter er i området 0,1 til 0,5 nanometer.
[rediger] Oppbygning og ladning
Et atom består av en positivt ladd kjerne og negativt ladde elektroner som kretser rundt denne i skallet. Kjernen består av positive protoner og nøytrale nøytroner, og disse er igjen bygd opp av kvarker. Men verken kjernepartiklene eller kvarkene kan skilles fra hverandre med kjemiske metoder. Kvarkene er igjen bygget opp av strenger idet som kalles strenge-teori.
Et atom kan høyst ha åtte elektroner i det ytterste skallet, og atomet kommer alltid til å strebe etter å få det ytterste skallet fullt.
Atommassen måler man i unit eller u.
Normalt er atomet nøytralt ved at det har like mange elektroner og protoner. Dersom atomet har et overskudd eller underskudd av elektroner, så er det et ion og kalles henholdsvis et anion (negativt ladd ion) eller et kation (positivt ion).
Det enkleste atomet er hydrogen som består av ett elektron bundet til ett proton. Det er antallet av protoner som bestemmer hvilket grunnstoff atomet er. Antallet nøytroner bestemmer hvilken isotop atomet tilhører.
Merk! Skall er ikke noe fysisk, men det er bare navnet på energiområdet hvor elektronene befinner seg.

