Alrune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alrune
Mandragora officinarum
Mandragora officinarum
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mandragora
Norsk(e) navn: Alrune
Hører til: søtvierfamilien,
Solanales,
blomsterplanter
Antall arter: 4
Utbredelse: Middelhavslandene, Sentral-Asia, Himalaya
Habitat: Brakkmark
Arter:
  • M. officinarum
  • M. autumnalis
  • M. turcomanica
  • M. caulescens

Alrune (Mandragora) er en slekt i søtvierfamilien. I likhet med mange andre planter i søtvierfamilien inneholder alrunen atropin, hyoscyamin og andre svært giftige alkaloider. Planten er derfor siden oldtiden blitt brukt til bedøvelsesmiddel.

Rota til alrunen ligner på et lite menneske, og dette er antakelig noe av grunnen til at planten er tillagt magiske egenskaper. Over jorda sitter en krans med store blad. Fra denne kransen kommer blomstene, som seinere utvikler seg til bær.

Alrune skulle helst plukkes på kirkegårder eller galgebakker ved fullmåne. Man bandt en svart hund til planten, gikk på trygg avstand og ropte på hunden. Alrunen var nemlig kjent for å gi fra seg et dødbringende skrik når den ble trukket opp.

I Norge er alrunen kanskje mest kjent fra Margit Sandemos Sagaen om Isfolket.

Alrune i Dioskorides'De materia medica
Forstørr
Alrune i Dioskorides'
De materia medica