Ad hominem-argument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ad hominem-argument eller personangrep (latin argumentum ad hominem, argument mot mannen), er en tankefeil der en søker å tilbakevise et argument ved å gå til angrep på den person eller organisasjon som fremsetter argumentet i stedet for å tilbakevise selve argumentet. På folkemunne kalles det å «ta mannen i stedet for ballen» eller «angripe person i stedet for sak».

Innhold

[rediger] Varianter

  1. Argumentum ad personam, utskjelling, eller utskjellende personangrep.
  2. Forgifte brønnen, eller «brønnpissing».
  3. Argumentum ad hominem tu quoquo – personens argument søkes tilbakevist ved å hevde at vedkommende ikke lever som han lærer.
  4. Argumentum ad hominem circumstantiae, angrep på persons omstendighet. For eksempel at vedkommende tilhører en gruppe som har interesse av å argumentere for et gitt standpunkt, men bare når man med det mener at det tilbakeviser eller svekker vedkommendes argument. Merk: Om et argument støtter en konklusjon eller ikke er uavhengig av hvem som fremfører det. Det er en irrelevant innvending.

[rediger] Eksempler

Eksempel 1: ad hominen tu quoquo

Far til Per: Det er vitenskaplig bevist at røyking er helseskadelig, det er kreftfremkallende, det forverrer blodomløpet og det kan til og med forårsake impotens. Derfor bør du ikke røyke.
Per: Åhh! Men du røyker jo sjøl, jo!

Merk at dette er en tankefeil bare forsåvidt som Per (eller andre) tror at innvendingen om at far ikke lærer som han lever, er en relevant innvending mot det standpunkt eller det argument som far her argumenterer for.

Eksempel 2: forgifte brønnen

Per: "Det finnes bare en Gud, for det står i Bibelen, og det som står i Bibelen er sant."
Pål: "Håhh, det han derre derre Per sier, det må dere ikke høre på, for han er kristenfundamentalist!"

Om et argument støtter et standpunkt eller ikke, er uavhengig av om en person er kristenfundamentalist eller ikke. Men dette eksemplet illustrerer at selv om en stakkar ikke er kar om å tilbakevise et argument, men føler seg tvunget til å gripe til en tankefeil og dermed ikke lykkes i å tilbakevise det argumentet han satte ut for å tilbakevise, så er det ikke dermed sagt at det ikke tilbakeviste argumentet dermed er holdbart.

[rediger] Begrunnelse

Feilen består her i å fremføre irrelevante innvendinger, og ignorerer det at det ikke er motstanderes karakter, interesser, motiver og hensikter, eller viljestyrke som avgjøre om det argument vedkommende fremfører er holdbart eller ikke, eller støtter opp om det standpunkt som vedkommende forsvarer.

[rediger] Det besnærende ved det

En grunn til at denne typen argumenter overtaler er at det kan avleder oppmerksomheten fra saken selv, og at det kan gi den som bruker det et psykologisk overtak. Det kan forlede den som blir utsatt for det til å gi seg til å forsvare seg mot angrepet, i stedet for å holde tråden. Og, det kan skaper inntrykk av at det er den som er angrepet som er på defensiven.