Arabisk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Land i grønt har arabisk som eneste offisielle språk; land i blått har arabisk som ett av flere offisielle språk.
Forstørr
Land i grønt har arabisk som eneste offisielle språk; land i blått har arabisk som ett av flere offisielle språk.

Arabisk er et språk i den semittiske språkgruppen, og er nært relatert med for eksempel hebraisk. I likhet med hebraisk stammer arabisk blant annet fra arameisk. Arabisk som språk er 2000 år gammelt. Det er et eget arabisk alfabet som er laget spesielt for det arabiske språket, og skrives fra høyre mot venstre.

Arabisk består av standard arabisk (MSA og fousha, klassisk arabisk. MSA er et begrep mest brukt av vestlige lingvister. Arabere selv refererer sjeldnere til dette skillet, og snakker gjerne bare om fousha og dialekt, lahja. Det finnes og flere lokale talemål eller dialekter. Det er store forskjeller mellom arabiske dialekter, større enn for eksempel skandinaviske språk. Dialektene er regionale, med mange lokale avarter. Det eksisterer også dialekter som blir brukt av spesielle grupper, som nomadefolk (beduiner) eller religiøse minoriteter.

Alle arabiske ord har røtter, og disse røttene består som regel av to eller tre konsonanter. Alle ord innen en bestemt rot er relaterte. Når man har lært seg hvordan dette fungerer, kan en gjette seg fram til meningen av et ukjent ord, om man kjenner et annet ord i samme rot.

Språket snakkes i Midtøsten og Nord-Afrika. 99% av all arabisk tekst skrives på MSA. Når det gjelder det skrevne ord er altså MSA så og si helt dominerende, både i aviser, magasiner, blader og når det gjelder faglitteratur og skjønnlitteratur. MSA er også det som brukes mest i TV og radio, samt det språket som anvendes i alle formelle sammenhenger. MSA bygger på klassisk arabisk.

MSA brukes ikke i uformelle, dagligdagse sammenhenger. Her er det «dialekter» eller mer presist talemålet kommer inn i bildet, den regionale arabisken, og denne varierer sterkt fra område til område. Vi kan dele opp talemålsarabisk i to hovedgrupper, vest- og østarabiske dialekter. De vestarabiske dialektene tales i hele Nord-Afrika med unntak av Egypt. De østarabiske dialektene anvendes i Midtøsten og Egypt. Talemålsarabisk skrives skjeldent ned, med unntak av dialoger i for eksempel dramamanuskript. Den største og best forståtte arabiske dagligdagsarabisken er egyptiskarabisk. Denne er så allment forstått pga. egyptiske filmer og TV-serier. De vestarabiske dialektene er de som har de største variasjonene, og de som er mest påvirket av andre språk, som fransk, berbisk og andre språk. Kommunikasjon mellom vestarabiske og østarabiske dialekter er vanskeligere. Det har vært vanlig å se ned på dialektbruk i offentlige sammenhenger. Men de senere årene har dialekt også blitt vanligere i mer offisiell bruk. Dette varierer mellom regionene, men blant annet i Egypt og deler av Levanten er det i politiske sammenhenger vanlig å bruke dialekt med stort innslag av ord fra MSA. Dette er for eksempel svært utbredt i Libanon. Noen lingvister kaller dette for wusta, "mellom-fousha".

Arabisk er også det offisielle språk muslimer imellom. Koranen er skrevet på klassisk arabisk, som også er kjent som koransk arabisk. Dette er språket de brukte i Hijaz for rundt 1400 år siden da Mohammed levde.

[rediger] Se også: