Akevitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Linie akevitt
Forstørr
Linie akevitt

Akevitt er et skandinavisk brennevin med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klar eller ha en gyllen farge. Akevitten er som regel laget av potet, men kan også lages av korn, slik som snaps. Poteter blir most og gjæret, og er så destillert to ganger for å lage akevitt.

Innhold

[rediger] Den krydrede brennevinen

Akevitten får sin karakteristiske smak fra de mange krydderene som er blandet inn mens den er destillert den andre gangen. Karve er det viktigste krydderet og er alltid brukt, men andre krydder kan også blandes inn for å gi god smak, for eksempel; anis, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, sitronskal og lakris. Akevitt blir som regel drukket ublandet, og noen hevder at den smaker best når den er drukket fra et nedkjølt glass.

[rediger] Historie

Vi vet ikke hvor lenge man har laget akevitt i Norge, men den første gangen den ble nevnt var i 1531. Den 13. april dette året sendte Eske Bille, en danske som var slottsherren til Bergenshus en pakke til Olav Engelbrektsson, den siste erkebiskopen i Norge, som da bodde på Steinvikholm slott i Stjørdal. Pakken inneholdt:

"nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes."

Akevitten som Engelbrektsson fikk var ikke den samme som vi drikker i dag - den var basert på korn og ikke potetsprit som nå, og var urenset, det vil si med en stor andel fusel. Akevitt har etter dette utviklet seg i over 400 år til å bli den drikken som nordmenn setter pris på til norsk tradisjonsmat.

Avholdsmannen Christopher Hammer skrev på sent 1700-tall flere bøker hvori han beskrev for den norske bonde, hvordan denne skal sikre selvberging av potet og også besørge egen produksjon av brennevin, til fordel for en importert sådan. Han er derav benevnt «akevittens far».

[rediger] Linie

I 1840 dro et norsk skip, 'Preciosa', forbi Kapp Horn. Skipet hadde akevitt i eikefat som før var blitt brukt for å frakte sherry. Mannskapet mente at akevitten smakte mye bedre etterpå, og dermed ble 'linie-akevitten' oppfunnet. Linieakevitt er i dag laget av Løiten og Lysholm som sender akevitten forbi ekvator til Australia og tilbake i samme eikefat.

[rediger] I dag

Det finnes det veldig mange forskjellige akevittyper som blir laget i Norge. De fleste bruker forskjellige oppskrifter, forskjellig lagringstid for å lagre akevitten, og forskellige krydderblandinger. Løiten Linie, Gammel Opland, Lysholm Linie og Simers Taffel regnes som de fire klassiske, men mange setter også pris på Gilde Non Plus Ultra som ligger mer mot cognac i stil enn mot akevitt. Norske Akevitters Venner gir ut et eget medlemsblad fire ganger per år, blant annet med råd vedrørende bruk av akevitt sammen med mat. Mange nordmenn feirer den 13. april som «akevittens dag». I Norge kan man nå også oppleve de norske tradisjonene rundt mat og akevitt på Akevittruten.

[rediger] Eksterne lenker