Afasi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Afasi betegner språkvansker etter en hjerneskade. Afasi skilles fra spesifikke språkvansker hos barn ved at det forutsettes normal språklig utvikling inntil tidspunktet for hjerneskaden. Det skilles fra blant annet dysartri og dysphemi (stamming) ved at det handler om vansker med språk, ikke om vansker med talen.
Mennesker med afasi, afatikere, kan ha vansker med språkforståelsen og med språkproduksjonen, også kalt for impressive hhv. ekspressive språkvansker. Andre kognitive funksjoner som hukommelse, romslig orienteringsevne, abstrakt tenkning, matematiske evner mm. kan være - og er ofte - normale hos afatikere.
Den hyppigste åraken til afasi er hjerneslag. Traumatiske hjerneskader er den nest hyppigste årsaken. Andre, mer sjeldne årsaker er blant annet hjernebetennelser, hjernesvulst, multippel sklerose og tilstander etter operasjoner i hjernen. Også ved kroniske hjernesykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom kan det forekomme språkvansker.
Tilbudet for afatikere faller i Norge under opplæringsloven. Behandling, eller opplæring, av afatikere skjer som behandling av grunnsykdommen, delvis som medikamentell behandling og som språkterapi, det sistnevnte i all hovedsak ved logopeder.
[rediger] Se også
- Språkforstyrrelser
- Dysphemi (Stamming)
- Dysfasi
- Dysartri
- Parafasi
- Dysfoni
- Wernickes område
- Brocas område

