Birmingham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Birmingham
Kart over Birmingham
Vist i West Midlands
Basisdata
Status: By (city) og enhetlig myndighet
Areal: 267,77 km²
Befolkning: ca. 992 100 (2002)
Befolkningstetthet: 3697/km²
ONS-kode: 00CN
Adm. senter: Birmingham
Adm. grevskap: Intet
Seremonielt grevskap: West Midlands
Region: Vest-Midlands
{{{url}}}

Birmingham er Englands nest største by, med rundt 992 100 innbyggere (2002). Den ligger i det seremonielle grevskapet West Midlands, og er administrasjonsby for regionen Vest-Midlands. Byen er en enhetlig myndighet. Tar man med omkringliggende byer, som i praksis er forsteder til Birmingham, er befolkningen i overkant av 2,5 millioner.

Byen går ofte under kallenavnet Brum, og dialekten som snakkes der kalles Brummie. Et eldre, lokalt navn på byen er Brummagem.

Birminghams skyline
Forstørr
Birminghams skyline

Birmingham har en av de mest etnisk og kulturelt blandede befolkninger i Storbritannia. Det er store grupper fra Vestindia og India, og en stor gruppe fra Irland, samt betydelig innslag av mennesker fra andre deler av verden. Byens parade på St. Patricks dag er den tredje største i verden, etter New York og Dublin.

Det er omkring 60 km med kanaler innenfor bygrensen, og det meste av dem er fortsatt farbare. Kanalene var sentrale i byens vekst under den industrielle revolusjon. Det nevnes ofte at Birmingham faktisk har flere kilometer med kanaler enn Venezia; det er korrekt, men en urettferdig sammenligning da Birmingham er en svært mye større by.

[rediger] Historie

Området var bebodd i romersk tid, og det gikk flere romerske veier dit. Den var da først og fremst en militærgarnison.

I angelsaksisk tid var Birmingham en liten landsby. Den første skriftlige kilde som nevner den er Domesday Book (1086).

I det 12. århundre ble landsbyen et markedssted, og innen det 17. århundre hadde den blitt et viktig produksjonssted. Den var særlig kjent for produksjon av håndvåpen. Mye av våpnene til Oliver Cromwells styrker under borgerkrigen ble laget i Birmingham.

Under den industrielle revolusjon nøt byen godt av kull- og jernforekomster i nærheten, samt at det allerede fantes mye god arbeidskraft. Den kunne derfor vokse til et stort indudstrisenter. I begynnelsen av det 19. århundre ble Birmingham sentrum i det britiske kanalnettverket, og senere i jernbanenettverket.

I viktoriansk tid vokste befolkningen til over en halv million, og byen ble dermed den nest største i Storbritannia. Den fikk status som city i 1889.

Under andre verdenskrig ble byen kraftig bombet, og sentrum måtte derfor renoveres og gjenoppbygges i 1950- og 1960-årene. Birmingham ble etter dette ofte beskrevet som en «betongjungel», og ble jevnt over omtalt som en stygg by.

I senere år har sentrum blitt grundig renovert, blant annet med små grønne lunger, restaurering av gamle gater, bygninger og kanaler, og fjerning av upopulære fotgjengerunderganger.