Beleiringen av Leningrad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Beleiringen av Leningrad

Leningrad, nest-største by i Sovjetunionen og i dagens Russland, idag kjent som Sankt Petersburg (1703 - 1914, Petrograd 1914 - 1928).

Krigen på Østfronten innenfor Den Andre Verdenskrigen kalles i Russland og i rekke andre tidligere SOvjetrepublikkene for Den Store Fedrelandskrigen (Великая Отечественная Война , Velikaya Otechestvennaya Voina) 1941 - 1945.

Gjennom den lange krigen har Sovjetfolket kjempet for sin liv og sin fremtid med Nazi-Tyskland. Den Røde Arme knuste ca 300 tyske divisjoner på ca 8-9 millioner soldater og offiserer, Slaget ved Moskva i 1941 regnes som den første strategiske tap for Hitlers Tyskland, og Slaget ved Stalingrad (1942-1943) - et vendepunkt for hele verdenskrigen der 400 000 tyske soldater ble tatt til fange. Slaget ved Kursk i summer 1943 har enda forsterket den Røde Armes posisjon, og selve slaget regnes som verdens største panzerslag.

Leningrads innsatts var enorm. Den tyske arme "Nord" som hadde mål å okkupere de Baltiske statene, Nord-Vest Sovjet og Leningrad, klarte å nå byen i begynnelsen av september 1941.

I August 1941 ble den Tyske Wermaht stanset av den Røde Arme ved forsvarslinje Luga (Лужский оборонительный рубеж, Luzhskij oboroniel'nyj rubezh) der de prøvde å knuse sovjeternes forsvar i flere uker. Likevel klarte Wermaht å nå Leningrad ved å krysse sovjetfronten ved elva Narva (ved dagens byer Narva, Estland, og Ivangorod i Russland), den finske arme ved hjelp av tyskere også nådde Leningard fra Nord.

Leningrad var en enorm viktig by for Sovjetunionen. For mange år har det vært Russlands Tsarrikets hovedstat, Oktoberrevolusjonens fødselssted, Sovjetunions nest største millionby med store industrielle giganter som Kirovskij Zavod, Zavod Bolshevik, Ohta, store Østersjøporten og basen for Sovjets Østersjøflåte (Краснознамённый Балтийский Флот - Krasnoznamjonnyi Baltiyskiy Flot) i Kronstadt utenfor Leningrad.

Å gi opp Leningrad betydde det samme som å gi opp krigen og la seg lide under Tyskernes terrorresjime.

I september 1941 sender Stalin General Armii Zhukov som kommandant og hovedansvarlig for Leningrads kamp mot Nazi-Tyskland.

Zhukov bestemmer å sette av en del kanoner fra østersjøflåtens skip mot kommende tyske stridsvogner, han også samler divisjoner ved å kalle inn alle menn fra 18 til 60 som var ikke opptatt av tung forsvarsarbeid (på fabrikker, politi, luftforsvar, utdanningssteder osv).

Zhukov gir ut ordre om å "Skyte alle menn og soldater som bestemmer seg å gi opp eneste meter av vår jord uten tillatelse fra øverstkommanderende". Det betydde det samme som å dø, men ikke å gi opp. Leningrads befolkning er sterk knyttet til byens forsvar. gatene ryddes og forberedes for luftagrep, fabrikkene begynner masseproduksjoner av våpen og ammunisjon.

Østersjøflåten sender hundrevis matroser som dannes i egne Marine infanteri (Морская Пехота - Morskaja Pehota), som slåss hard med Wermarht og senere kalles som "Den svarte døded" av Tyskerne. Etter rasende og harde kamper i september og oktober gir Tyskerne opp.

Tyskernes øverskommanderende forstår at det blir umulig å erobre byen ved militær angrep og bestemmer å holde beleiringen av byen.

I 900-dager ble Leningrads befolkning: kvinner og menn, barna og eldre sultet og frost i hjel, i byen var det mangel på alt, blant annet mat, ammunisjon, brennstoff, elektrisitet, og rund 700 000 mennesker døde av sult og artilleri angrep.

Leningrads beleiring kjennes som en av mest brutale og dødelige handling i verdens historie. Tysklands Wermaht klarte ikke å holde beleiringen i mer enn 900 dager, da den Røde Arme knuste tyskernes motstand i februar 1944.

Leningrads beleiring må aldri glemmes.

"Den 900 dager lange beleiringen av Leningrad viste et folk som aldri ga seg, til tross for lidelsene."

Den 9. Mai 1945 feiret Leningrad og hele Sovjetunionen sin seier over en av verdens mest brutale regimer.

På grunn av de som mistet liv ved Leningrad i kampen mot den Tyske Hær, og de som frøste og sultet i hjel på fabrikker og i sine hus kan vi i dag være stolte at vi lever i en vellykket Europa.

De klarte å bevære for oss sannheten, friheten, glede og liv og den Vakre Heltebyen Sant Petersburgs, Russlands Nord-diamant og en av Verdens kulturhovedstader.

"Ingen er glemt og ingenting er glemt" står det på veggen i Piskarevskaya kirkegård i Sankt Petersburg, der de 450 000 Leningradere ligger i ro og fred.