Anabaptister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anabaptistene eller gjendøpere, var betegnelse på flere religiøse menigheter som på reformasjonens tid stod for det syn at barnedåp var i strid med sann kristendom. De kan sies å ha vært forløperne til vår tids baptister, skjønt disse regnes for å ha oppstått først på 1600-tallet.

De gikk dermed lenger enn de fleste reformatorene i å bryte med datidens tradisjoner. De var neppe noen ensartet gruppe. Noen støttet militærmakt, mens andre, kanskje de fleste, nektet å være med på krig. Mange grupper forkynte at tusenårsriket var nær. De ble utsatt for motstand fra mange hold, og mange ble etterhvert martyrer. Også store menn innen reformasjonen kritiserte dem. Martin Luther kalte dem "svermere", og Ulrich Zwingli støttet motstanden mot dem.

Noen av de første anabaptistene gjorde seg gjeldende i Sveits. Med tiden vant de tilhengere både i tysktalende land og ellers i Europa. Balthasar Hubmaier (1485-1528), en tysker som var utdannet i teologi, var en tidlig forkynner av læren. Han ble utsatt for forfølgelse og til slutt henrettet. En annen viktig person innen bevegelsen var Thomas Müntzer (d 1525), som støttet bruk av militærmakt og var med på den såkalte bondekrigen.

En ytterliggående gruppe okkuperte og inntok byen Münster i 1534 og ønsket å grunnlegge det de anså for "det nye Jerusalem" der. De praktiserte polygami. Det ble det slått kraftig ned på. Anabaptistene ble deretter sett på med mistenksomhet mange steder, og mange av dem flyktet til Øst-Europa og Amerika av frykt for forfølgelse. Noen av disse gav opphav til Hutterittene, Mennonittene og Amish-samfunnet.