Akamenide-dynastiet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akamenide-dynastiet var et dynasti i det antikke Persiske riket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt, styrte akamenide-herskerene av Persia over territorium som bestod av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.
På forskjellige tider styrte akamenidene også over hele Egypt, selvom egypterne to ganger gjenvant sin uavhengighet fra Persia. Historikere referer til perioden i Egypt da akamenide dynastiet hersket som de 27. (525 f.Kr.–404 f.Kr.) og 31. (343 f.Kr.–332 f.Kr.) dynastiene.
Den siste akamenide kongen var Dareios III (336 f.Kr.–330 f.Kr.) som ble slått av Aleksander III av Makedonia. Etter den makedonske erobringen, ble det persiske riket annektert av Aleksander.
Innhold |
[rediger] Historie
Grunnleggeren av dynastiet skal ha vært Akamenes (gammelpersisk: Haxāmaniš av vennlig sinn). Han ble etterfulgt av sin sønn Teispes (Cišpi) som var den første som tok tittelen konge av Anšān etter å ha tatt byen fra elamittene. Inskripsjoner tyder på at da Teispes døde, delte to av hans sønner tronen som Kyros I (Kūru), konge av Anšān, og Ariaramnes (Ariyāramna «har iranerne i fred»), konge av Parsua (senere kalt Pārsa «Persia», derfor Fārsi, innbyggernes navn for moderne persisk). De ble etterfulgt av deres respektive sønner Kambyses I (Kambūjiya), hersker over Anšān, og Arsames av Persia (Aršāma «har en helts makt»).
I 559 f.Kr. ble Kambyses den eldre etterfulgt som konge av Anšān av sin sønn Kyros II den store som også etterfulgte den fortsatt levende Arsames. Kyros II er regnet som den første kongen av akamenide dynastiet som det er riktig å kalle det, siden hans forgjengere var underordnede til Media. Kyros II erobret Media, Lydia og Babylon.
Hans etterfølgere var mindre suksessrike. Kyros ustabile sønn, Kambyses II, erobret Egypt men døde senere i juli 522 f.Kr. etter enten en ulykke eller et selvmord i løpet av et opprør ledet av en prest, Gaumata, som tok tronen ved å late som han var Bardiya (bror til Kambyses som hadde blitt myrdet i hemmelighet før Kambyses startet sitt egyptiske felttog i 525 f.Kr.) inntil han ble kastet i 522 f.Kr. av et medlem av en annen gren av akamenide familien, Dareios I (også kjent som Darayarahush eller Dareios den Store).
Ifølge Herodot debatterte det innfødte lederskapet hvordan de best kunne styre imperiet. Han rapporterte at det ble bestemt at oligarki ville dele dem mot hverandre og demokrati ville bringe et styre i uorden som ville resultere i en karismatiske leder som gjeninfører monarki. Derfor bestemte de at en ny monark var på sin plass, særlig siden de var i posisjon til å velge ham, Monarken, Dareios I (gammelpersisk Dārayawuš «som holder det gode fast»), ble valgt blant lederne. Han var fetter av Kambyses II og Smerdis, og gjorde krav på at Ariaramnes var hans forfar.
Dareios angrep det greske fastlandet som hadde støttet opprørske greske kolonier under hans styre, men resultatet av hans nederlag ved slaget ved Marathon i 490 var at han ble tvunget til å trekke grensene for sitt imperier ved Lilleasia.
Akamenidene konsoliderte etter det områder som lå fast under deres kontroll. Det var Kyros og Dareios som ved hjelp av god og langsiktig administrativ planlegging, brilliant militær manøvrering og et humanistisk verdenssyn etablerte storheten til akamenidene og på mindre enn 30 år hevet dem fra en ubetydelig stamme til en supermakt.
Høydepunktet i akamenidenes makt ble oppnådd under hans styre (521–485 f.Kr.) og hans sønn Xerxes I (485–465 f.Kr., gammelpersisk Xšāyaršā «helt blant konger»). Disse to herskerne bygge store og flotte palasser i de antikke byene Persepolis, Susa og Ecbatana (Hagmatāna «samlingsbyen»). Det persiske riket nådde sin største utstrekning i denne perioden.
[rediger] Styresystemet
Akamenidene var opplyste despoter som tillot en viss regional autonomi i formen av satrapi-systemet. En satrapy var en administrayiv enhet, vanligvis organisert på et geografisk grunnlag. En satrap (guvernør) administrerte regionen, en general hadde oppsyn med militær rekrutering og ga ordrer og en statssekretær som holdt offisielle oversikter. Generalen og statssekretæren rapporterte direkte til den sentrale regjeringen. De 20 satrapene var sammenkoblet av en 2500 km vei, den mest imponerende delen var den kongelige veien fra Susa til Sardis, bygd etter ordre fra Dareios. Etapper av kurérer til hest kunne nå de mest avsideliggende områdene på femten dager. Til tross for en relativ lokal uavhengighet som ble gitt av satrapy-systemet, reiste kongelige inspektører, «øynene og ørene til kongen», rundt i imperiet og rapporterte lokale forhold og kongen holdt en personlig livgarde på 10 000 mann, kalt «Udødelige».
Språket som ble mest brukt i imperiet var arameisk. Gammelpersisk var det «offisielle språket» til imperiet men ble bare brukt til inskripsjoner og kongelige proklamasjoner.
Dareios revolusjonerte økonomien ved å plassere den på et system av sølv og gullmynter. Handelen var stor, og under akamenidene var der en effektiv infrastruktur som satte byttet av varer i system så langt som imperiet strakte seg. Som et resultat av denne kommersielle aktiviteten, ble persiske ord for typiske benevninger innen handel og varer utbredt i hele Midtøsten og gikk til slutt inn i det norske språket. Eksempler er basar, turkis, tiara, oransje, melon, spinat og asparges. Handel var en av imperiets hovedkilder til inntekter ved siden av landbruk og skatter. Dareios innførte også koding av data, et universet lovsystem som en mye senere iransk lov ble basert på, konstruksjon av en ny hovedstad i Persepolis hvor underliggende stater ville gi deres årlige skatt ved en festival som feiret vårjevndøgn. I sin kunst og arkitektur, reflekterte Persepolis Dareios sitt syn på seg selv som leder av folkene som han hadde gitt en ny og samlet identitet.
Akamenidenes kunst og arkitektur som ble funnet der er på en gang distinktiv men også svært ekklektisk. Akamenidene tok kunstformer og religiøse tradisjoner fra mange av de antikke folkene i Midtøsten og kombinerte dem i en form. Denne akamenidiske stilen er tydelig i ikonene i Persepolis som feiret kongen og monarkens nærmeste støttespillere.
[rediger] Nedgangen
Etter at Xerxes I døde i 465 f.Kr. begynte nedgangen til dynastiet. Persia hadde en rekke svake herskere som styrte imperiet. Dekadensen ble ødeleggende og hæren, finansene og styrets administrasjon ble forsømt. Den siste akamenide-kongen var Dareios III (336 f.Kr.-330 f.Kr.) som ble slått av Aleksander III av Makedonia. Etter den makedonske erobringen, ble det persiske imperiet annektert av Aleksander.
[rediger] Arven etter Akamenidene
Akamenidenes viktigste bidrag til verden, var den første deklareringen av menneskerettigheter. Denne deklarasjonen blir kalt «Kyros` Menneskerettighetskontrakt» og ble utstedt av Kyros på sin kroningsdag i Babylon. Kyros den Store, sønnen av grunnleggeren av dynastiet, nedkjempet babylonerne og gav jødene frihet til å praktisere sin religion.
Akamenes | Teispes | Kyros I | Ariaramnes | Kambyses I | Arsames | Kyros II | Kambyses II | Smerdis | Dareios I | Xerxes I | Artaxerxes I | Xerxes II | Sogdianus | Dareios II | Artaxerxes II | Artaxerxes III | Arses | Dareios III

