Alf Torp
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alf Torp (født 27. september 1853 i Bergen, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog.
Han ble student 1871, cand. philol. 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av G. Curtius og Windisch. 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen «Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit».
Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Vel under påvirking av Bugge, tok han nå energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av visse italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk.

