Aeakus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I gresk mytologi, var Aeakus eller Aiakos («jordbunden» eller «bestående») konge på øya Aegina i Saroniske gulf og var så kjent langveis for sin renhet og rettferdighet som han styrte med over sitt folk, at folk søkte hans dømmekraft over hele Hellas. Etter sin død, ble han oppnevnt til en av skyggedommerne i Erebus, med de kretiske Minos og Radamantus. Radamantus dømte sjelene til folket i øst, Aeakus dømte hellenerne og Minos hadde den avgjørende stemmen, forteller en senere versjon av myten.

Aeakus var sønnen til Zevs og Aegina, datter av elveguden Asopus. Dermed var han forbundet til olymperne og de urgamle ktoniske vannåndene i landet. Hans mor ble båret bort av Zevs til øya Oinone, som etterpå ble oppkalt etter henne.

Da kongedømmet til Aeakus opplevde en grusom epidemi, ba han til Zevs om hjelp. Kongen av gudene forandret de lokale maurene til mennesker som ble kalt myrmidonere. Aeakus var forfar til aeakidene.

Med sin kone Endeis var han far til Telamon og Peleus (faren til Akilles). Med Psamate fikk han Pokus.

Hans velykkede bønn til Zevs om regn i en tid med tørke ble husket med et tempel ved Aegina. Han reiste selv et tempel til Zevs og hjalp Poseidon og Apollon til å bygge murene til Troja.

Aleksander den store sporet sitt opphav (gjennom hans mor) til Aeakus.

[rediger] Ekstern lenke