Atomistenes filosofiske posisjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atomistene hevder at verden består av tomrom og et uendelig antall udelelige partikler, atomer. Altså er virkeligheten atomer (rom fylt av stoff) og tomrom (rom uten stoff).
Atomene kan som sagt ikke forandres, men de kan forbinde seg med hverandre, slik at de danner en ting og de kan gå i fra hverandre igjen. Atomene er små og usanselige men eksisterer på tankeplan. Atomer er massive, men kan ha forskjellig form og størrelse, og derfor ulik vekt og bevegelse. Alt som skjer i naturen er et resultat av atomenes bevegelser og sammensetning av disse. Atomene virker mekanisk på hverandre. Med dette gir atomistene oss en mekanisk naturoppfatning for virkeligheten har ingen andre egenskaper enn de som kan tillegges atomene. I og med at atomene ikke er sanselige kan de ikke tillegges egenskaper som farge, lukt, smak, varme og lyd. På grunn av dette kan atomistene argumentere for at verden ei heller har disse egenskapene etter som verden kun består av tomrom og atomer.
Atomistene regnes som de siste av før-sokratikerne. Dette til tross for at den mest fremtredende av dem, Demokrit (460–370 f.Kr.), levde parallelt med Sokrates (470–399 f.Kr.). Årsaken til dette er at atomistenes tenkning tilhører før-sokraternes problemområde.
Felles for før-sokraterne er at de søker å finne archệ/urstoff- enheten i mangfoldet og konstanthet i forandringen. Archệ kan gi oss svaret på opprinnelsen og betegner verdens prinsipp og utgangspunkt. Ved å redusere mangfoldet av ting og fenomener til en årsak, kan verden forstås. Dette fordi hele verden er en virkning av den samme årsaken. Dersom man forstår den felles årsaken, vil man forstå verden og dens forandringer, hvis den forandrer seg.

