Adopsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Adopsjon er den juridiske handlingen å permanent plassere et barn hos andre foreldre enn de biologiske foreldrene. Foreldreansvaret flyttes også fra de biolgiske foreldrene til adoptivforeldrene. I Norge kan gifte par og enslige vurderes som adoptivforeldre, mens ektefeller og partnere i registrert partnerskap kan i visse tilfeller adoptere barn av sin ektefelle eller partner.

Innhold

[rediger] Utenlandsadopsjon

Adopsjon av barn fra utlandet skal godkjennes av norske myndigheter (Barne-, ungdoms, og familieetaten, Bufetat, og skjer vanligvis gjennom de tre godkjente adopsjonsforeningene: Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt. Giverlandene må også godkjenne adoptivforeldrene.

Tidligere kom mange adoptivbarn fra Sør-Korea og Colombia, mens det nå er Kina som er det dominerende giverlandet for barn til Norge.

I 2005 ble 582 barn adoptert gjennom de tre adopsjonsforeningene (kilde: Bufetat).

[rediger] Saksgangen ved utenlandsadopsjon

Søknadsprosessen starter i søkernes hjemmekommune. Som regel er det barneverntjenesten i kommunen (eller bydelen/distriktet) som har ansvaret for dette i kommunene.

[rediger] Sosialrapport

Kommunen utarbeider sosialrapporten. Søkerne må legge frem fødselsattest, vigselsattest, ligningsattest, legeattest og egenerklæring om helsetilstand, samt uttømmende politiattest i forbindelse med utredningen i kommunen. Kommunen oversender søknaden til Bufetats regionkontor for behandling, sammen med kommunens vurdering av søkerne og tilråding i saken.

[rediger] Forhåndssamtykke

Alle som ønsker å adoptere et barn fra utlandet, må søke om forhåndssamtykke til dette. Med et forhåndssamtykke har søkerne rett å få søknaden videresendt til et land Norge har et etablert adopsjonssamarbeid med. Søknaden sendes så godt som alltid via en adopsjonsforening.

[rediger] Saksbehandlingstid

Når regionkontoret har registrert søknaden, vil søkerne normalt få tilsendt en søknadsbekreftelse, med opplysninger om forventet saksbehandlingstid.

Det er et mål at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden skal være under 3 måneder etter at den ble mottatt ved regionkontoret. Ved senere søknader (annengangssøknader) er det et mål at søknaden skal være avgjort innen 1 måned.

Det kan imidlertid oppstå forhold som gjør at saksbehandlingstiden kan bli lengre enn først anslått, f.eks når det viser seg nødvendig å innhente tilleggsopplysninger eller tilleggsrapport fra kommunen før søknaden kan avgjøres, eller i etterkant av ferieavviklingen om sommeren.

[rediger] Klage på vedtak

Dersom Bufetats regionkontor gir avslag på søknad om forhåndsgodkjenning, kan avgjørelsen påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Klagen må sendes om regionkontoret. Klagefristen er tre uker fra et eventuelt avslag er mottatt.