Annibale Albani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Annibale Albani (født 15. august 1682 i Urbino i Italia, død 21. oktober 1751 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Han var , og ble som sådan sendt på en rekke diplomatiske oppdrag, som for eksempel å forsøke å forene de kristne fyrster til et forbund mot tyrkerne.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1711 av pave Klemens XI; han var da legmann ble fikk etterhvert alle vigsler.

Han var guvernør av Frascati og for Castelgandolfo-området 17121726, trakk seg tilbake på grunn av uoverenskomster med kardinal Niccolò Paolo Andrea Coscia og bosatte seg i Urbino der han skrev en biografi om sin onkel, pave Klemens XI.

Han deltok ved konklavet 1721 som valgte pave Innocens XIII, konklavet 1724 som valgte pave Benedikt XIII, konklavet 1730 som valgte pave Klemens XII, og konklavet 1740 som valgte pave Benedikt XIV.

Han kom fra en italiensk familie som nedstammet fra innvandrere fra Albania1400-tallet. Andre kardinaler i slekten var Gian Girolamo Albani (kreert 1570), Gianfrancesco Albani (kreert 1690 – ble pave Klemens XI i 1700), Alessandro Albani (1721), Gian Francesco Albani (1747), og Giuseppe Albani (1801).

Andre språk