Aleksandr Skrjabin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksandr Nikolajevitsj Skrjabin (Алекса́ндр Никола́евич Скря́бин; født 6. januar 1872 i Moskva, død 27. april 1915 i Moskva) var en russisk komponist og pianist. Hans betydeligste verk blir regnet til senromantikken.
Skrjabin skrev først og fremst pianomusikk, selv om han også ble kjent for noen romantiske orkesterverk. De første verkene for klaver hadde sterk innflytelse fra Chopin og Liszt, men senere fortsatte han i et spor som i høy grad var hans eget. Med sin mystiske akkord for eksempel var han en av de komponistene, som i årtiene rundt 1900 bidro til å opløse den vante dur/moll-tonaliteten.
Noen mennesker opplever fargevisjoner når de hører musikk. Skrjabin er antakelig det mest typiske eksempel på en komponist som bevisst og systematisk har arbeidet med forbindelsen mellem toner og farger. Se også synestesi.
[rediger] Verk
- 3 symfonier
- 2 symfoniske dikt
- Le Poème de l'extase
- Promethée – LePoème du Feu, på grunn av et planlagt Mysterium ble det krevet et Fargeklaver, hele konsertsalen skulle bli illuminert med dette.
- 1 klaverkonsert
- 10 klaversonater, disse hører til de viktigste som er komponert. Sonatene 5-10 har bare en sats (fra og med nummer 6 i et nytt harmonisk system)
- Andre klaververk, de fleste i miniatyrform, sammenfattet i sykluser.
- Préludes (med sterk innflytelse fra Chopin)
- Poèmes (en genre utviklet av Skrjabin)

