Avaldsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avaldsnes er en tidligere selvstendig kommune i Rogaland fylke, opprettet i 1837 som Avaldsnes formannskapsdistrikt.

[rediger] Politisk utvikling

16. august 1866 ble Kopervik skilt ut som egen kommune fra Avaldsnes. Avaldsnes hadde på dette tidspunktet 4 735 innbyggere.

1. januar 1909 ble Stangaland (Kopervik) skilt ut. Innbyggertallet i Avaldsnes var med dette nede i 3 213.

1. januar 1965 ble Avaldsnes delt og innlemmet i Karmøy og Tysvær kommuner. Én del av kommunen med 4 153 innbyggere ble slått sammen med Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Torvastad og Åkra kommuner til Karmøy kommune.

En annen del, bestående av Førre, Gismarvik og Stegaberg kretser med en befolkning på 994, ble slått sammen med Tysvær kommune.

[rediger] Historie

Ved Avaldsnes kirke har det ligget et eldgammelt maktsenter, der blant annet Harald Hårfagre hadde en av sine faste kongsgårder på Vestlandet. Stedet skal være oppkalt etter sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt og rikdom gjennom tidene.

Det er gjort rike funn fra forhistorien i hele dette området. Omtrent en kilometer vest for kirken ligger høydedraget Reheia - også kjent som Blodheia - med det eneste norske eksemplet på gravhauger fra bronsealderen i rekke. Ellers er dette bare kjent fra Danmark og Sør-Sverige. Flere av gravene er åpnet og har gitt rike funn fra eldre bronsealder. Ved Karmsundet, et par kilometer nord for kirkestedet lå Storhaug, en stor gravhaug på over 40 meter i diameter. I den ble det i 1886 funnet en skipsbegravelse fra merovingertiden (ca. 680-750); den eldste skipsbegravelsen i Norden.

Grønhaug var en annen skipsgrav, den ligger ved Bø ungdomsskole, en kilometers vei nord for kirkestedet. Den ble undersøkt av Haakon Shetelig i 1902, og inneholdt en omtrent 15 meter lang båt med rester av en mannsgrav fra 900-tallet.

Umiddelbart nord for kirken sees omrisset av enda en stor gravhaug; "Flagghaugen". Den var opprinnelig 43 meter i diameter og over fem meter høy, men ble slettet da den ble utgravd under ledelse av sogneprest Lyder Brun i 1835. Haugen viste seg å inneholde Norges rikeste grav fra romertiden, kjent som Avaldsnesfunnet, med en halsring på over 600 gram rent gull, våpen, bandolærbeslag og diverse romerske kar av sølv og bronse.

På nordsiden av kirken står også "Jomfru Marias synål" en over sju meter høy bautastein, en av landets største i sitt slag. Det finnes en del historiske kilder på at det har stått flere slike steiner rundt kirken. Steinen heller inn mot kirkeveggen, og et sagn sier at når "synåla" siger inn og berører kirkeveggen, da skal verden forgå. Det sies også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt ansvar og fått slått av et stykke av steinen når den kom for nær veggen!

Sagaen forteller at Olav Trygvason lot bygge en kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til kongsgården. Dette har antakelig vært en ganske liten stavkirke. Den nåværende kirken ble oppført ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonsson. Det er viet til St.Olav, den er en av de største norske steinkirkene fra middelalderen, og den var en av de kongelige kollegiatkirkene. Kirken var også en viktig stasjon på den pilgrimsveien til Nidaros som gikk i leia langs kysten.

For å synliggjøre de historiske kvalitetene ved Avaldsnes ble Nordvegen historiesenter åpnet i 2005. Senteret ligger ved kirkestedet, og på Bukkøy i Karmsundet er det oppført en replika av en vikingtidsgård med flere bygninger og skipsnaust.

[rediger] Avaldsnes i moderne tid

Som en del av Karmøy kommune er Avaldsnes i dag en aktiv og blomstrende bygd like sør for Karmsundbrua. Avaldsnes idrettslag har flere hundre medlemmer.

Andre språk