Bayeux-teppet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bayeux-teppet (fransk: Tapisserie de Bayeux) er et 70 meter langt brodert veggteppe fra tiden etter slaget ved Hastings i 1066. Den slags, men kortere, tepper har det sannsynligvis eksistert mange av, men fordi det var så langt og upraktisk, så ble de kun brukt ved spesielle anledninger. Dette teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet.
I dette tilfellet satte dronning Matilda av Flandern seg i spissen for arbeidet, som ble utført av en større gruppe adelige damer. Man kan stadig se, hvor den enes arbeide slutter og den nestes begynner, for de har ikke vært like nøye med stingene.
Hensikten med den lange billedstørrelsen er klart propagandistisk. Det var simpelthen tidens fornemmeste bildemedie, som især henvente seg til hertugens, senere kongens, gester fra nær og fjern. Her kunne de se og lese om hans bedrift: at slå to hærer på én og samme dag og dermed erobre ett helt kongerike, England.
Bayeux-teppet er bevart gjennom hungersnød, borgerkrig, pest og to verdenskriger, og kan stadig vekk ses i et eget museum i Bayeux.
En kopi i full størrelse ble ferdiggjort i 1886 og henger i dag på museet i Reading i England.
Bayeux-teppet gir en viktig dokumentasjon av den tidens stridsutstyr, dekorasjoner og symboler. Blant annet viser fanemerker og skjolddekorasjoner et utviklingsstadium for kjennetegn fra tiden før den systematiske heraldikken oppsto på 1100-tallet. Ryttermotivet på Baldisholteppet som er funnet i Norge, har utstyr som ligner noe på Bayeux-teppet.


