Address Resolution Protocol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Protokoller på Internett
Applikasjonslaget HTTP, HTTPS, SMTP, FTP, SSH, IRC, SNMP ...
Transportlaget TCP, UDP, SCTP, RTP, DCCP ...
Nettverkslaget IPv4, IPv6, ARP, IPX ...
Datalink-laget Ethernet, 802.11 WiFi, Token ring, FDDI, ...

Address Resolution Protocol (ARP) er en protokoll som opererer på nettverkslaget i OSI-modellen og brukes til å få tak i adresser på data-link laget fra adresser på nettverkslaget. ARP er spesifisert i IETF RFC 826. ARP var i utgangspunktet utforma uavhengig av IP-protokollen, men brukes i praksis nesten utelukkende i forbindelse med IP.

Typisk blir ARP brukt på denne måten; En vert benytter IP-protokollen på nettverkslaget, men for å kommunisere med en annen vert på det lokale nettverket må verten få tak i Ethernet MAC-adressa til mottakeren fra IP-adressa som er kjent. ARP fungerer på den måten at verten som skal sende ei pakke kringkaster ei ARP pakke som inneholder IP-adressa til mottakeren. Sender venter så på et svar fra verten som benytter den IP-adressa. En vert kan også svare på vegne av andre verter. Dette kalles proxy arp.

Hver vert på nettverket vedlikeholder en hurtigbuffer med IP-adresser og tilhørende MAC-adresser for å slippe å gjenta prossessen for hver enkelt pakke som overføres. Oppføringer i hurtigbufferen slettes etter en viss tid, og verten må sende en ny ARP-forespørsel.


[rediger] Eksterne lenker