Bekkenløsning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bekkenløsning er en lidelse som rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Ca. 60 % av alle norske kvinner har rygg- og/eller bekkensmerter i svangerskapet. For noen av disse kvinnene varer bekkenløsningen også etter fødselen. Hvis bekkenplagene varer mer enn to år etter fødselen, regnes de for en kronisk lidelse og kalles kronisk bekkenleddsyndrom.
Bekkenløsning har flere symptomer: Noen opplever at det blir vanskelig å gå, å snu seg i sengen, å sitte, å løfte noe, å bære, å kjøre bil, m.m. Felles for alle kvinner med bekkenløsning er smertene. De kan være helt invalidiserende.
Behandling av bekkenløsning kan være fysioterapi, manuell terapi, trening med Terapi-master, akupunktur, forsiktig mosjon eller sengeleie. Forskjellige behandlinger har ulik effekt på ulike kvinner. Her må man prøve seg frem. Felles for alle typer behandling er at kvinnen må sette grenser og ikke presse seg over smertegrensen.
Mange kvinner med bekkenløsning kan ha bruk for hjelpemidler. Disse kan man få gjennom hjelpemiddelsentralene. En søker via den kommunale ergoterapeuten. Nyttige hjelpemidler kan være gripetang, skli-laken, sittepute, trykkavlastende madrass, støtdempende skosåler/sko, krykker eller rullestol.
Bekkenløsning og kronisk bekkenleddssyndrom kan utløse flere rettigheter. Tidligere kunne man få husmorvikar og trykkavlastende madrass. Disse rettighetene er dessverre fjernet. Man kan ha rett på hjemmehjelp og andre hjelpemidler. Dessuten har kronikerne rett på rehabiliteringsmedisin eller gratis fysioterapi dersom denne er rekvirert av spesialist i ortopedi.
Kvinner med bekkenløsningsplager har sin egen landsforening, Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager (LKB) Gjennom medlemskap i foreningen kan man få informasjon, veiledning og støtte. Foreningen har lokallag i 14 fylker. Den er tilknyttet Norges Handikapforbund (NHF) og har egen hjemmeside.

