Alaskan malamute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»
Alaskan malamute
Alternative navn
Malamute, «snøtoget fra nord»
Hundetype
Spisshund
Opprinnelsesland/område
Alaska/USA
Anerkjennelser
FCI: Gr. 5 Sek. 1
AKC: Working
CKC: Working
KC: Working
UKC: Northern Breeds
Bruksegenskaper
Brukshund
Forventet livsløp
9–11 år
Størrelse
Stor (30–45 kg)
Rasen passer for
Meget aktive
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Alaskan malamute (FCI #243) er en stor og kraftfull sledehund med røtter som brukshund blant inuittstammen mahlemiutene i Alaska. Den har fått tilnavnet «snøtoget fra nord», fordi den er så sterkt og utholdende at den kunne brukes som trekkhund nærmest uansett vær og vind. FCI har plassert den som en nordisk sledehundrase blant spisshundene.

Innhold

[rediger] Opprinnelse og alder

Alaskan malamute ble trolig avlet fram som en allsidig brukshund for mahlemiutene, et inuitfolk i Alaska. Trolig var den opprinnelig først og fremst jakthundkaribu og trekkhund, sekundært som kløvhund og vakthund. Senere har den vært mest benyttet som ren sledehund. Når rasen oppsto er svært usikkert, men den er trolig flere århundrer gammel. På 1500-tallet ble det gjort nedtegnelse av dette inuitfolket og deres hunder, så man vet at typen må ha eksistert fra før den tid. Siden har disse hundene blitt beskrevet en rekke ganger av ekspedisjoner som har vært i området. Man regner også med at den er svært opprinnelig av type den dag i dag.

Mahlemiutene var kjent for å ta svært godt vare på hundene sine, og en normal familie hadde som regel tre–fire hunder. Fra beskrivelser kjenner man til at hundene gjerne gikk løse omkring i leirene, så man må kunne anta at forholdet til hundene føltes trygt. Barn skal sågar ha blitt observert mens de drakk melk fra diegivende tisper, noe som dessverre ikke lar seg dokumentere. Alaskan malamute går imidlertid for å være en svært sosial hunderase den dag i dag.

Hunderasen ble anerkjent som egen rase av American Kennel Club i 1935. De første hundene kom til Norge i 1974, og i dag skal det finnes det omkring 800 individer i landet.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Alaskan malamute er en kompakt og kraftig plugg med usedvanlig store krefter og meget stor utholdenhet. Den er ikke hurtig, men tåler belastning som ingen annen hunderase. Den har en velutviklet kropp og en sterk nakke. Ryggen er rett og bred og lemmene meget muskukløse og kraftfulle. Labbene er store, kompakte og grove. Hodet er bredt og kraftig og typisk kileformet med middels store triangulære stående ører som er bredt ansatt. Halen er buskete og bæres i en svak bue over ryggen, men den skal ikke være ringlet.

Pelsen er tett, tykk og grov, aldri lang eller myk. Noe lenger på kroppen og kraftigst rundt halsen, på halen og på baksiden av lårene. Tett oljeaktig underull, som vanligvis blir 2,5–5 cm lang og har meget god isolasjon mot kulde og regn. Fargen er sort-hvit, lys grå med islett av sorte hår eller sobel som skifter mot rødt. Fargeskiftninger tillates også i underullen. Også solid hvit farge tillates. I buken, nedover beina og på labbene, samt som markeringer i ansiktet, tillates hvit farging.

Alaskan malamute er den største av polarhundene. Hannen har en gjennomsnittlig skulderhøyde på ca. 65 cm og vekt på ca. 38 kg. Tispene har en gjennomsnittlig skulderhøyde på ca. 58 cm og vekt på ca. 34 kg.

[rediger] Bruksområde

Alaskan malamute er en utpreget brukshund som egener seg ypperlig som trekkhund og kløvhund, men som også kan utgjøre en ypperlig familiehund for en familie som er glad i å ferdes mye ute. Den elsker å jobbe og kan dra tunge lass eller bære mye på ryggen.

[rediger] Lynne og væremåte

Alaskan malamute er ganske selvstendig og trenger en meget tydelig leder og mye mosjon for å bli en god familiehund. Dressuren må være bestemt og komme tidlig. Rasen er rolig og uredd og normalt aldri aggressiv mot mennesker, men den kan være litt dominant ovenfor andre hunder. Den er imidlertid et typisk flokkdyr, så normalt vil ikke dette by på alt for store problemer. Som familiehund regnes den som lojal, leken og varsom omkring barn.

Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen. Den trenger å være mye ute og bør helst ha en stor hundegård der den kan tilbringe «fritiden». Den kan utmerket godt sove ut hele vinteren igjennom, forutsatt at den har et skydd for vær og vind vinterstid, og skygge sommerstid. Innendørs trives den gjerne svært dårlig alene.

[rediger] Annet

Pelsen trenger stell minst to ganger i uken året rundt, og enda oftere under fellingen. Siden denne hunden ikke tåler alt for høy varme må man finne løsninger for avkjøling i sommerhalvåret.

[rediger] Eksterne lenker


Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til