Arbeidernes Ungdomsfylking
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Arbeidernes Ungdomsfylking | |
| Moderparti | Det norske Arbeiderparti |
| Ideologi | Sosialdemokrati |
| Opprettelsesår | 1903/1927 |
| Leder | Martin Henriksen (27) |
| Generalsekretær | Gro Mette Moen |
| Hovedkontor | Oslo |
| Nettsted | www.auf.no |
| Medlemstall | 7178 (2005) |
Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) er Norges største politiske ungdomsorganisasjon med over 7000 medlemmer. Moderpartiet til AUF er Det norske Arbeiderparti (DnA). AUF skilte seg ut (i forhold til de andre politiske ungdomsorganisasjonene) ved EU-avstemningen i 1994 da den gikk imot moderpartiets standpunkt i EU-saken. Dagens leder heter Martin Henriksen.
Organisasjonen oppsto i sin nåværende form i 1927, da Venstrekommunistisk Ungdomsfylkning ble slått sammen med Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund i forbindelse med at moderpartiene slo seg sammen. AUF selv regner imidlertid grunnleggelsen av forbundet til 1903, da Arbeiderpartiets første ungdomsorganisasjon ble grunnlagt, på tross av at flertallet av denne ved partisplittelsen i 1923 fulgte Norges Kommunistiske Parti. I forbindelse med hundreårsjubileet i 2003 ble det gitt ut en bok om AUFs historie. Boken fikk tittelen "Partiets salt", en omtale som har vært brukt om AUF ved mange anledninger som et korrektiv til Arbeiderpartiet. AUF blir trukket frem som den mest innflytelsesrike politiske ungdomsorganisasjonen og som en viktig del av venstresiden i Arbeiderpartiet.
Flere Arbeiderpartitopper har vært ledere i AUF, blant andre Trygve Bratteli, Reiulf Steen, Torbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Trond Giske og Anniken Huitfeldt
Innhold |
[rediger] AUFs hovedsaker
AUF har gjort seg politisk gjeldende på mange områder. En av fanesakene er deres støtte til et fritt Palestina. Allerede på landsmøtet i 1971 vedtok AUFs landsmøte en resolusjon der det slås fast at «AUF vil støtte de krefter som kjemper for nasjonal og sosial frigjøring av det palestinske folk. Forutsetningen for varig fred må være at Israel opphører å eksistere som en jødisk stat, og at det opprettes en progressiv palestinsk stat.» I dagens arbeids- og prinsipprogram for AUF, samt i organisasjonens internasjonale program, heter det imidlertid at Israel må trekke seg tilbake til grensene fra før 1969, og AUF mener ikke lenger at den jødiske staten skal opphøre å eksistere. AUF kjemper også mot kommersielle privatskoler, men er åpne for skoler som tilbyr et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. En annen viktig sak, som deles med resten av arbeiderbevegelsen, er likestilling.
[rediger] AUF-saken
Våren 1998 ble to fremtredende medlemmer av AUF, deriblant en Stortingsrepresentant for AP, dømt til fengelsstraffer for omfattende juks med medlemslister, i den hensikt å motta uberettiget offentlig støtte. De dømte hevdet at triksingen var en etablert praksis som hadde pågått gjennom flere tiår, også i andre politiske ungdomsorganisasjoner og politisk uavhengige organisasjoner.
[rediger] Ledere av AUF etter andre verdenskrig
Martin Henriksen (2006-)
Gry Larsen (2002 -2006)
Eva Kristin Hansen (2000 - 2002)
Anniken Huitfeldt (1996 - 2000)
Trond Giske (1992 - 1996)
Turid Birkeland (1989 - 1992)
Jens Stoltenberg (1985 - 1989)
Egil Knudsen (1981 - 1985)
Thorbjørn Jagland (1977 - 1981)
Sissel Rønbeck (1975 - 1977)
Rune Gerhardsen (1973 - 1975)
Bjørn Tore Godal (1971 - 1973)
Hans Raastad (1969 - 1971)
Ola Teigen (1964 - 1969)
Reiulf Steen (1961 - 1964)
Bjartmar Gjerde (1958 - 1961)
Reidar Hirsti (1955 - 1958)
Ivar Mathiesen (1952 - 1955)
Frank Andersen (1949 - 1952)
Rolf Åkervik (1946 - 1949)
Trygve Bratteli (1945 - 1946)
[rediger] Sentralstyret
Martin Henriksen, Troms - leder
Gro Mette Moen, Oslo - generalsekretær
Eskil Pedersen, Oslo - nestleder
Stine Renate Håheim, Oppland
Tord Dahle, Sogn og Fjordane
Hanne Moe Bjørnbet, Sør-Trøndelag
Åsmund Aukrust, Akershus
Jette Christensen, Hordaland
Masud Gharakhani, Buskerud
Adrian Nøttestad, Sør-Trøndelag
Christina Hætta, Finnmark
Gjermund Røysland, Aust-Agder
Paal Mangerud, Oppland
Mari Helen Varøy, Telemark

