Anna Colbjørnsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Anna Colbjørnsdatter Arneberg (født ca. 1667 i SørumRomerike, død 1736Norderhov i Ringerike) er uløselig knyttet til krigshandlingene under den store nordiske krig ved Norderhov kirke, mellom norsk–danske dragoner og svenske karolinere, natten til 29. mars i 1716. Anna får i ettertid æren for å ha lurt svenskene, som lir et sviende nederlag ovenfor den langt mindre mannsterke norsk–danske styrken. Av den grunn er hun Norges kanskje største nasjonalheltinne, men det er stor uvisshet knyttet til hennes rolle i slaget på Norderhov.

Det sies at Anna alt i ung alder ble forberedt på et liv som prestefrue. Hun kom fra en storgård i Sørum på Romerike, der den mannlige delen av slekten hadde lange tradisjoner som medlemmer i presteskap og øverighet. Det var derfor kanskje ikke så merkelig at hun alt som femtenåring i 1682 ble gift med magister Jonas Ramus (16491718), som på 1680-tallet var personellkapellan under under Annas far, sogneprest Colbjørn Torstenssøn (–1720), i gamle Sørum kirke.

I 1690 ble imidlertid ektemannen utnevnt til sogneprest i Norderhov kirke, hvoretter familien flytter til Norderhov på Ringerike, der de bosetter seg i game Norderhov prestegård. De hadde da barna Ole (16831714), Daniel (16841727), Johanna (16851717), Christian (16861714) og Anna Sophie (16871722), som alle var født på Sørum og dør før henne. Sønnen Daniel rekker imidlertid å bli prest selv, og han overtar som sogneprest til Norderhov da ektemannen dør i 1718. Han dør imidlertid ugift alt i 1727, slik at Anna også arver han. Datteren Anna Sophie blir imidlertid gift og får et barn, Anna Larsdatter (1717–1791), som siden arver det hele etter sin bestemor Anna Colbjørnsdatter.

[rediger] Litterære kilder

  • Heftet Ringerike, årgangene 1924, 1927, 1946, 1958, 1966, 1971, 1988, 2000, 2003.
personstubbDenne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.