Arent Berntsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arent Berntsen (født 12. mai 1610, død 29. desember 1680), med tilnavnet Bergen, var en norsk topografisk-statistisk forfatter.
Arent Berntsen ble født i Bergen. Han kom i sin ungdom i tjeneste hos Axel Juul og senere hos dennes svigerfar, kansleren Christian Friis. 1637 var han slottsskriver på Varberg slott, men han forlot denne stillingen i januar 1644, da han drog med hustru og barn til København, hvor han tok borgerskap. Han var så formuende, at han kunne yte kongen lån under krigen. 1648 ble han rådstueskriver i København, 1669 rådmann. Han var en driftig mann, ikke bare i København, men hadde teglverk både i Skåne og Halland. Under krigen 1658-1659 ofret han store summer til fedrelandets beste, både ved å utruste kapere og ved å gi kongen lån.
Det verk som har gjort Arent Berntsen Bergens navn særlig kjent, er det skrift han utgav 1656 med tittelen Danmarckis oc Norgis Fructbar Herlighed, som foruten en utførlig beskrivelse av Danmark og Norge inneholder mangfoldige opplysninger om jordbruksforholdene, særlig om beregningen av jordegods ved kjøp og salg, mål og vekt og lignende, hvilket gjør dette skriftet til en uunnværlig håndbok for enhver som vil studere 1600-tallets kulturhistorie.
1639 var han blitt gift med Karen Arentsdatter, og etter hennes død 1. september 1652 ektet han Mette Lauritsdatter (død 1696). I sine to ekteskap hadde han 17 barn. Selv døde han i København 1680.
[rediger] Kilde
- Dansk biografisk Lexicon

