Anne Pedersdotter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 Tysk illustrasjon av henrettelse med bål
Forstørr
Tysk illustrasjon av henrettelse med bål

Anne Pedersdotter (fødselsår ukjent, død 7. april 1590) var en prestekone som ble dømt for trolldom i Bergen. Anne er en av de mest kjente kvinner som ble dømt som heks og henrettet på bål i Norge på 1500 – 1600-tallet. Saken mot henne er en av de best dokumenterte trolldomssakene i Norge.

Anne Pedersdotter ble født i første halvdel av 1500-tallet i Trondheim. Hun var søster av Søren Pederssøn, som senere ble lagmann i Trondheim. Anne giftet seg i 1552 med brorens studiekamerat fra København, bergenshumanisten og presten Absalon Pedersson Beyer. Han var den teologiske lektor ved byens latinskole. De bodde i Bergen og fikk åtte barn, hvorav tre vokste opp. Ektemannen døde i mars 1575.


Innhold

[rediger] Første trolldomsanklage

I Absalons siste leveår ble Anne første gang anklaget for trolldom. Hun skulle ha tatt livet av mannens onkel, biskop Gjeble Pederssøn, for at mannen hennes skulle bli biskop. Det pågikk på denne tiden en maktkamp mellom presteskapet på den ene siden og storborgerskapet med borgermester og rådmannsombud på den andre siden. Absalon var en profilert representant for presteskapet, og det hevdes at anklagene mot Anne var en del av denne maktkampen. Denne gangen fikk Absalon henne frikjent for trolldomsanklagene, ved at han skaffet henne fribrev fra kongen i København.
Etter Absalons død, fikk Anne brev fra København om fritak fra skatt og tillatelse til å bosette seg hvor hun ville i landet. Det så på denne måten lyst ut, men hun ble bitter og innesluttet etter trolldomsanklagene. Ryktene fortsatte, selv om hun var frikjent. Anne besvarte ryktespredningen og beskyldningene med å spre om seg med forbannelser og kjefting. Hun kom lett opp i krangel med naboer og folk rundt seg. Det var nok ikke enkelt å bli utsatt for folkesnakk og bli sjikanert på denne måten, og det var med god grunn hun lot seg provosere. Hennes reaksjoner kan jo tyde på at hun var en sterk og selvstendig dame. Men det var nok ikke en god strategi, som enke var hennes posisjon mye svakere enn som prestefrue.

Noen sier at alle anklagene mot henne i bunn og grunn bare var for å ta hevn over mannen hennes som var humanist.

[rediger] Andre trolldomsanklage

I begynnelsen av 1590 ble beskyldningene og ryktene til alvorlige anklager, og i mars ble det reist trolldomssak mot Anne igjen. Hun nektet å møte på de første rettsmøtene, og sendte sønnen sin, presten Absalon, for å svare for seg. Dette var en fornærmelse mot rettsvesenet på denne tiden og noe som sannsynligvis påvirket den senere behandlingen av henne. Hun ble til slutt hentet med tvang.

I rettsaken var det mange som vitnet om hennes trolldomsaktiviteter. Hun ble beskyldt for å ha tatt livet av fem-seks mennesker, deriblant et lite barn, ved å kaste sykdom på dem. Hun skulle også ha tatt livet av et pæretre!

Mange av vitnene var nære venner og naboer. Hennes tjenestejente gjennom 20 år, Elina, kom med noen av de alvorligste anklagene. Anne skal ha brukt henne som ridehest når hun fløy gjennom luften til heksestevne på Lyderhorn og Fløyen. Anne skulle ha deltatt på heksestevnene på Lyderhorn tre julenetter på rad. Her ble det planlagt trolldomsaksjoner mot Bergen by; «naturkatastrofer, brann og annen djevelskap». Dette ble kun forhindret ved at en hvit engel grep inn og alt som ble hørt var noen voldsomme tordenbrak. Andre vitner hevdet at Anne var blitt observet sammen med demoner, blant annet en skapning uten hode.

Anne Pedersdotter forsvarte seg godt; «hun viste både handlekraft, klarsyn og skarpsindighet». Mot beskyldningene om å ha drept et barn, sa hun at «det dør mange barn i byen, ikke har jeg drept dem alle». Saksdokumentene gir et godt bilde av Anne som menneske, og hennes fortvilte forsvar mot overmakten gjør inntykk.

[rediger] Dommen

Tross protester fra noen prester i Bergens presteskap, ble Anne dømt til døden ved bålbrenning. Dommen ble signert med 37 segl, inkludert byens verdslige elite med lagmann, borgermester og byrådsmedlemmer i spissen. På vei til retterstedet på Nordnes ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld. Anne ble brent på bålet 7. april 1590. Dommen er trykt i Bergens historiske forenings skrifter nr. 36.

[rediger] Etterspill

Annes henrettelse førte til strid mellom borgerne og deler av presteskapet i Bergen. Den førte også til skam på familiens omdømme. Familien fikk derfor tatt opp saken igjen i 1596, men herredagens (datidens høyesterett) avgjørelse i 1598 opprettholdt dommen. Annes dom startet en heksejakt i Norge, noe som spesielt ga utslag i Finnmark noen tiår senere.
26. juni 2002 ble det reist en minnestein på retterstedet på Nordnes. «Heksesteinen» skal være et nasjonalmonument over ofrene for hekseprosessene i Norge og Anne Pedersdotter.

[rediger] Anne Pedersdotter lever fortsatt i kunsten

Annes dramatiske heksedom har vært til inspirasjon for mange kunstnere. Dette har bidratt sterkt til at hun er en av de mest kjente hekseømte kvinnene i norsk historie.

  • Hans Wiers-Jenssen, norsk forfatter og teatermann (1866 - 1925) skrev et historisk drama i 4 akter «Anne Pedersdotter» (handlingen stemmer ikke helt med fakta). Dramaet ble uroppført ved Nationaltheatret i Oslo 18. februar 1908.
  • John Masefield, britisk poet og forfatter (1878 -1967) sto bak den engelske versjonen av «Anne Pedersdotter» med tittelen «The Witch», teateroppsetting i New York og London i 1926.
  • Carl Theodor Dreyer, dansk filmskaper (18891968) filmatiserte Wiers-Jenssens drama i 1943. Filmen fikk tittelen «Vredens Dag» («Day of Wrath»)
  • Edvard Fliflet Bræin, norsk komponist (19241976) skrev operaen «Anne Pedersdotter», med tekst av Hans Kristiansen etter Wiers-Jensens drama. Uroppført ved Den Norske Opera i Oslo i 1971.
  • Vera Henriksen, norsk forfatter (født 1927) ga ut romanen «Skjærsild» med motiver hentet fra Annes trolldomssak i 1977.
  • Ottorino Respigi, italiensk komponist (18791936) skrev operaen «La fiamma» til tekst basert på Wiers-Jenssens drama i 1935.

[rediger] Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon
  • Store norske leksikon
  • Hagen, Rune: Anne Pedersdotter, i Norsk biografisk leksikon, bd.1, Oslo 1999
  • Hagen, Rune Blix: Hekser. Fra forfølgelse til fortyllelse, Oslo 2003
  • Gilje, Nils: Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer, 2003
  • Bergens historiske forenings skrifter nr. 36

[rediger] Eksterne lenker