Boplikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Boplikt er en særnorsk plikt som ble innført i lovverket fra og med 1. januar 1975, og som innebærer regler for fast bosetting på enkelte eiendommer i Norge. Hensikten er å hindre at eiendommer som er brukt som boligeiendommer blir omgjort til fritidsformål. Det er to ulike lover som inneholder regler om boplikt:

  • Etter odelsloven av 28. juni 1974 (kap. VII), er det 5 års bo- og driveplikt ved overtagelse av eiendom på odel, og 10 års bo- og driveplikt ved overtagelse etter reglene om odelsløsning. Det kan, etter søknad, gis fritak for bo- og driveplikten på grunnlag av avkastningsevnen og husforholdene på eiendommen. Kommunen (i praksis kommunens landbrukskontor) og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bo- og driveplikten overholdes.
  • Etter konsesjonslovens § 5, første ledd, er det boplikt i 5 år ved erverv av jord- og skogbrukseiendommer med et totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 20 dekar er fulldyrket. Boplikten ansees oppfylt hvis erververen overnatter minst 50% av nettene på eiendommen, men: «En eier som over tid overnatter på eiendommen minst 50 prosent av nettene, men som ikke oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. første ledd, fordi eierens øvrige husstand er bosatt et annet sted, må gi kommunen melding om hvordan bosettingsforholdet vil bli ordnet. Meldingen må sendes skriftlig innen utløpet av ett år. Departementet avgjør om boplikten kan anses oppfylt på den måten eieren har gjort rede for» .
Etter konsesjonslovens § 7, første ledd, kan den enkelte kommune ved forskrift innføre boplikt ved overdragelse av bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig (gjelder ikke overdragelse innen familien - til og med barn av søsken). Etter denne bestemmelsen trenger ikke eieren selv å bo på eiendommen, han kan for eksempel leie den ut, slik av den er bebodd minst 50% av nettene. Ca. 80 av landets 431 kommuner har innført en slik innskjerping av loven. Det er kommunen som skal føre kontroll med at boplikten overholdes. Overtredelser kan føre til at eiendommen blir solgt etter reglene om tvangssalg.

[rediger] Kritikk av boplikt

Det er blitt reist tvil om reglene i den norske konsesjonsloven og odelsloven om boplikt er i strid med artikkel 13 og/eller artikkel 17 i FNs menneskerettighetserklæring. Spørsmålet har ikke vært prøvd for menneskerettighetsdomstolen.

I to store undersøkelser utført av blant andre professor Normann Aanesland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøyskole) blir det konkludert med at boplikten virker mot sin hensikt.[1]

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.umb.no/?viewID=1388