Bekkekvern
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bekkekvern er ei kvern som drives av vannkraft fra en såkalt kvernkall. Bekkekverna brukes til å forvandle korn til mel, et omfattende arbeid i eldre tid. Selve kverna består av to kvernsteiner, en over- og en understein, montert i en benk. Understeinen er fast montert i benken, oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon direkte forbundet med kvernkallen som er montert på en loddrett aksel rett under kverna.
Bekkekverna er beskyttet av og bygget inn i et lite hus, et kvernhus. Betegnelsen bekkekvern brukes også om selve huset.
Bekkekverner måtte plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten foss eller stryk. Ofte plasseres kvernhuset på steiner over bekken, eller den lille elva, eller over et mindre sideløp av en større elv. En foss kunne gi plass til mange bekkekverner, de kunne stå på rad og rekke nedover. Bekkekverna ble gjerne benyttet om høsten og våren, det gjaldt å passe tida når det var vann.
Vannet ble ledet mot kvernkallen i en renne av tre. En rasjonell utnytting av vannet krevde oftest en liten demning, en stem, slik at vannet kunne reguleres.
Bekkekverna er av form som ei handkvern, men større. Ei bekkekvern forveksles ofte med ei mølle, i det begge benytter vannkraft og stein til å male korn. Ei mølle er større, og drives av vesentlig større vannhjul, og dette er montert på en horisontal aksling. Ei bekkekvern kan høre til og eies av en gård, eller den kan være sameie for flere gårdbrukere.
I Ytre Sogn er der kvernsteinsbrudd som nok har vært drevet siden middelalderen. Et skip lastet med kvernsteiner forliste i Alværstraumen nord for Bergen. Lasta ble nok for tung å få opp igjen, for mange stein ligger der fremdeles. Sandsteinen derfra var nokså grov og ga små sandpartikler i melet. Produksjonen stoppet etterhvert opp. Bruddet er i dag museum, hvor man kan se hele produksjonen fra fjell til ferdig stein.
Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av middelalderen, og den var mange steder i utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.
- Litteratur
- Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur.

