Brukerdiskusjon:Haukur
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Velkommen!
Hei, Haukur, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:
- Wikipedia:Stilmanual – hvordan artikler skal settes opp, språkføring og lignende.
- Wikipedia:Hvordan redigere en side – veiledning til hvordan wikisyntaksen fungerer.
- Wikipedia:Hjelp – lenkesamling der du kan finne hjelp til hva det måtte være.
- Wikipedia:OSS – ofte stilte spørsmål om Wikipedia.
- Wikipedia:Sandkasse – side for testing og/eller tull.
- Wikipedia:Tinget – forum for generelle spørsmål/problemstillinger angående Wikipedia.
- Wikipedia:Retningslinjer for bildebruk – informasjon om bildelisenser (les dette før du laster opp bilder)
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. mvh Shauni 7. mai 2006 kl.10:03 (UTC)
[rediger] Haukur
Sæll. --Jóna Þórunn 15. jul 2006 kl.22:51 (UTC)
- Blessuð :) Haukur 16. jul 2006 kl.00:01 (UTC)
-
- Jeg antar at vi har fått en islending med oss? Island er dessverre sørgelig underrepresentert og artikkelen Islands historie eksisterer ikke. Hva er dine interesser, altså hva har du lyst å jobbe med? --Finn Bjørklid 18. jul 2006 kl.22:24 (UTC)
-
-
- Ja, jeg er en islending. Jeg interesser meg mest i gammelnorsk litteratur, se også min brukerside på engelske versjonen. Min norsk er desverre ikke god nok til å skrive artikler på en encyklopedi men jeg kan måske hjelpe med små rettelser, eksterne lenker, kategorier og ros :) Slik: [1] [2] [3] [4] Haukur 19. jul 2006 kl.15:24 (UTC)
- Ser ikke ut til å være noe i vegen med din norsk, den er sannsynligvis bedre enn min engelsk. :-) Men siden jeg drar et større løft på norske Wikipedia på gammelnorsk litteratur er veldig bra om du fotfølger meg og arresterer meg hvis jeg er for rask eller blinkser, og kanskje gir meg tips om så trengs. --Finn Bjørklid 20. jul 2006 kl.16:41 (UTC)
- Ja, jeg er en islending. Jeg interesser meg mest i gammelnorsk litteratur, se også min brukerside på engelske versjonen. Min norsk er desverre ikke god nok til å skrive artikler på en encyklopedi men jeg kan måske hjelpe med små rettelser, eksterne lenker, kategorier og ros :) Slik: [1] [2] [3] [4] Haukur 19. jul 2006 kl.15:24 (UTC)
-
[rediger] O med krøll under
Et spørsmål som kanskje er innenfor ditt kompetanseområde: hva gjør jeg med O med krøll under, "Ǫ" == >& # 4 9 0 ;< and "ǫ" == >& # 4 9 1. Det ser python ut på utskrift og ser ikke bra ut på skjerm heller. Er det noe jeg (og andre) må leve med? --Finn Bjørklid 20. jul 2006 kl.16:44 (UTC)
- Det er ennå tekniske problemer med å bruke o med krøll; på engelske versjonen bruker vi 'ö' - noe som blir ofte gjørt. Se for eksampel denne gamle utgave av Kongespeilet: [5] eller Shetlands våpen: [6] Haukur 20. jul 2006 kl.20:16 (UTC)
- Du svarte også på mitt andre, ustilte spørsmål, nemlig hvis o med krøll er vanskelig, hva gjør vi i steden: ‘ö’. Mange takk.
- Jeg tittet forresten på din engelske side og ser at du er en big shot over der og vært lengre med på Wikipedia enn de fleste. Du synes også å være både sakelig og imponerende behersket i debattene til tross for gjentatt overfall fra en indianer. Igjen imponerende. --Finn Bjørklid 21. jul 2006 kl.21:26 (UTC)
[rediger] Mer islandsk
Jeg opprettet to artikler for dekke en rød lenke, Skálholt, og samtidig en liste over biskoper på stedet, Liste over biskoper ved Skálholt. Den første er viktigst. Pussig det at når man først lager en artikkel, hvorfor ikke forsøke å skrive det som er om emnet? Jeg ser i sammenligning med den islandske, svenske, danske og engelske at den norske er desidert lengst. Vel, uansett, tenkte du kanskje ville vite om det og evt. titte over. --Finn Bjørklid 31. jul 2006 kl.01:23 (UTC)
- Kanskje du vil glede deg over ny islandsk artikkel, Hólar. Jeg føler dårlig samvittighet over at Islands historie ikke er opprettet. Jeg tror jeg vil starte på den om en ukes tid. --Finn Bjørklid 1. aug 2006 kl.20:44 (UTC)
[rediger] Hjelp!
Haukur! Jeg har nå skrevet en artikkel om Eggert Ólafsson. Han synes å ha en stor posisjon i islandsk bevissthet. Jeg baserte artikkelen i utgangspunktet på den engelske, men den var ganske svak og jeg har lest meg litt opp og kommer til å utvide den ytterligere. Men, kan du hjelpe meg på en del punkter? Var Eggert i slekt med en del andre ved navn Ólafsson? Jeg har identifisert Eggerts far og bror, Jón Ólafsson den eldre og den yngre. Men hva med disse: Jón Ólafsson Indiafari (1593-1679); Jón Ólafsson (1850-1916) - politiker, redaktør og dikter; Magnús Ólafsson (1573-1636), prest og filolog. Er dette noe du kan finne ut av? --Finn Bjørklid 15. aug 2006 kl. 09:00 (UTC)
- Ólafur er et mye hyppigt navn så jeg tror ikke det er noen indikasjon å Eggert var i slekt med de andre som havde en fader med samme navn. God artikel! Haukur 25. aug 2006 kl. 11:01 (UTC)
[rediger] Slaget ved Svolder
Jeg håper du ikke hadde noe imot at jeg hoppet inn og nærmest kuppet artikkelen. Jeg ser jo at du har bidratt til vesentlige deler av den engelske slik at som sådan kommer ditt arbeid likevel til syne. Jeg har omarbeidet artikkelen ved å legg inn noen andre kilder. Når det gjelder norsk nasjonalisme og evt. sjåvenisme tror jeg det bør dekkes i kommende artikkel Olav Tryggvassons saga. --Finn Bjørklid 10. sep 2006 kl. 16:25 (UTC)
- Det har jeg absolut ikke noe imot! Jeg har skrevet mest av den engelske artikkelen og faktisk er jeg enn i gang med at skrive den - parten som handler om slagets gang er altfor kort. Jeg er interesseret i slagets status i norsk historiografi og jeg håper det er noe jeg kan lære om her :) Haukur 10. sep 2006 kl. 20:05 (UTC)
- Slagets gang er rimelig kort (dog ikke urimelig kort), og det kan godt utvides noe. Lars Magnar Enoksens bok Vikingarnas stridskonst, Lund 2004, har et et lengre kapittel om slaget. Han følger Snorre stort sett, men har noen artige kommentarer underveis. Slagets status i norsk historie er noe nedtonet. For det første liker ikke norske historikere oppfatte seg selv som om de glorifisere krig, og for det andre tapte den norske siden. Men det å miste kongen og tape riket ble aktualisert under okkupasjonen under siste krig. Olav Tryggvasson selv, derimot, er mangfasert og her er det mange interessante merknader å bite i. Det var ikke uten grunn at Erik Werenskiold portretterte ham med Fridtjof Nansens ansiktstrekk. Sistenevnte var forøvrig Werenskiolds nabo! Olav har blitt omtalt som idrettskongen i nyere tid, da med Nansen som opplagt parallell, - noe som har avløst hans tidligere bilde som misjonskongen, men disse noe entydige hyllestene har dekket over at han egentlig var en rå hersker som for fram med tortur og terror for å få viljen sin, spesielt i Nord-Norge (hvor jeg kommer fra). Olav var jo også inderekte grunnen til at Island valgte mer eller mindre frivillig å akseptere kristendommen på Alltinget. Min tro er at islenderne var meget klar over hvilket råskinn Olav var. --Finn Bjørklid 11. sep 2006 kl. 17:12 (UTC)
- Veldig interessant at høre din anskuelse :) Jeg mente at min artikkel på engelske versjonen har en altfor kort seksjon om slagets gang - din er mye bedre. Den norske siden tapte, sier du, men jeg er ikke bevist at Snorre og de andre så det slik. Erik jarl var jo også norsk og han synes at have makten i landet etter Olavs fall. Nóregs konunga tal sier:
- Slagets gang er rimelig kort (dog ikke urimelig kort), og det kan godt utvides noe. Lars Magnar Enoksens bok Vikingarnas stridskonst, Lund 2004, har et et lengre kapittel om slaget. Han følger Snorre stort sett, men har noen artige kommentarer underveis. Slagets status i norsk historie er noe nedtonet. For det første liker ikke norske historikere oppfatte seg selv som om de glorifisere krig, og for det andre tapte den norske siden. Men det å miste kongen og tape riket ble aktualisert under okkupasjonen under siste krig. Olav Tryggvasson selv, derimot, er mangfasert og her er det mange interessante merknader å bite i. Det var ikke uten grunn at Erik Werenskiold portretterte ham med Fridtjof Nansens ansiktstrekk. Sistenevnte var forøvrig Werenskiolds nabo! Olav har blitt omtalt som idrettskongen i nyere tid, da med Nansen som opplagt parallell, - noe som har avløst hans tidligere bilde som misjonskongen, men disse noe entydige hyllestene har dekket over at han egentlig var en rå hersker som for fram med tortur og terror for å få viljen sin, spesielt i Nord-Norge (hvor jeg kommer fra). Olav var jo også inderekte grunnen til at Island valgte mer eller mindre frivillig å akseptere kristendommen på Alltinget. Min tro er at islenderne var meget klar over hvilket råskinn Olav var. --Finn Bjørklid 11. sep 2006 kl. 17:12 (UTC)
-
-
-
- 24. Vas Óláfr
- alls at landi
- fimm at eins
- fáfnis galla,
- áðr Eirekr
- með ofrliði
- ræsi þann
- rómu beiddi.
-
-
-
-
-
- 25. Sú vas alls,
- áðr Ormr ryddisk,
- hrotta hríð
- hörð ok lengi ;
- þar hefr öld,
- es Óláfr fell,
- Svölðrar vág
- síðan kallat.
-
-
-
-
-
- 26. Réð tolf vetr,
- tíri göfgaðr,
- Eirekr jarl
- fyr Yggs mani,
- áðr lofðungr
- ór landi fór
- vestr of haf,
- sás vini gœddi.
-
-
-
-
- Her er det klart at Erik ses som Norges styrer etter Olav - og slett ikke noe er sagt om den danske konge Svein! Adam av Bremen og Saxo Grammaticus ser slaget helt annerledes - som en stor dansk seier :) Haukur 11. sep 2006 kl. 18:09 (UTC)
-
-
-
-
- Absolutt et poeng. Det bør nok komme til syne i artikkelen. I samme ånd: Personlig pleier jeg å nedtone absolutte konklusjoner som når sagaene eller historiebøkene tildeler land eller underlegger seg en nasjon med et enkelt pennestrøk når en konge dør - eksempelvis at Norge ble dansk eller svensk. Norge forble uavhengig ettersom dansk overherredømme var bortimot ikke-eksisterende, og i den grad man betalte skatt var nok det i form av rike gaver som uansett ble utvekslet mellom konger og høvdinger. Jeg mener dette er sannsynlig ettersom statsdannelsen fortsatt var altfor løs. Snorres tanke med kongesagaene, hans kongstanke så og si, var å være en talsmann for at Hårfagreætten hadde et eget krav på Norge, og nedtonet derfor enhver annen, som f.eks. ladejarlene. Før eller siden må jeg (eller en annen) skrive om de enkelte kongesagaene, og da er det naturlig å gi uttrykk for noen av disse betraktningene, blant annet også den klare nasjonalistiske propagandaen i Olav Tryggvassons saga.
-
-
[rediger] Gunnlaug Ormstunge
Jeg har nå fikset denne artikkelen. Svenskene synes å ha skrevet den først, avskrift fra Nordisk familiebok for to hundre år siden - og det er for tynt. Deretter har svensker laget en engelsk artikkel. De er tre ting som kan skrives om figuren Gunnlaug: 1) Hans liv slik sagaen beskriver den. 2) Diskutere ham som både en litterær som historisk skikkelse. 3) Beskrive ham som skald.
Jeg har i all beskjedenhet dekket de to første punktene. Kan du eventuelt dekke punkt 3? --Finn Bjørklid 17. sep 2006 kl. 23:10 (UTC)
- Kanskje var det svenskene men kanskje var det bare den sedvanlige islendingen ;) [7] I alle fall har jeg nå skrevet opp Finnurs tekst om Gunnlaugr på da:Bruger:Haukur/Gunnlaugr ormstunga En del av den handler om Gunnlaugr som skald, kanskje er det noe du kan bruke, sjøl om Finnurs estetiske anskuelser kan være noe superlative. Haukur 18. sep 2006 kl. 20:04 (UTC)
-
- Ups, jeg håper ikke jeg slengte for mye med kjeften! Du vet jeg digger Island og liker alle islendinger? :-) --Finn Bjørklid 18. sep 2006 kl. 23:41 (UTC)
-
-
- Jeg var akkurat ferdig med å lagre artikkelen om Eiliv Godrunarsson da jeg klikket på lenken til din side, og BANG! - Microsoft blue screen of death, reboot! Yeak! Men for en gangs skyld var jeg akkurat ferdig slik at ingenting gikk tapt. Vel, vel. Jeg måtte jobbe litt med denne artikkelen og jeg håper ikke den er blitt for akademisk. Jeg synes Jonssons argumetnasjon til Håkon jarl var tynn og jeg bladde i noe faglitteratur og følte at jeg kunne strekke argumentasjonen med ytterligere noen indikasjoner. Torsdråpa er et underlig kvad. Jonsson kan også bli noe absolutt. Kanskje burde det ha vært mer om Kristusdråpa. Men uansett, du kan se på det og gi dine synspunkter. --Finn Bjørklid 18. sep 2006 kl. 23:33 (UTC)
- Jeg har lest Jonssons tekst om Gunnlaug. Den er ikke så dårlig. Biografien er grei nok, men jeg synes jeg sier det samme. Jeg holdt det så kort som mulig - resten bør stå i artikkelen om Gunnlaugs saga. Det Jonsson skriver om Gunnlaug som skald var meget interessant. Det kunne nesten bare gå rett inn. Jeg skal se på det. --Finn Bjørklid 18. sep 2006 kl. 23:41 (UTC)
- Jeg var akkurat ferdig med å lagre artikkelen om Eiliv Godrunarsson da jeg klikket på lenken til din side, og BANG! - Microsoft blue screen of death, reboot! Yeak! Men for en gangs skyld var jeg akkurat ferdig slik at ingenting gikk tapt. Vel, vel. Jeg måtte jobbe litt med denne artikkelen og jeg håper ikke den er blitt for akademisk. Jeg synes Jonssons argumetnasjon til Håkon jarl var tynn og jeg bladde i noe faglitteratur og følte at jeg kunne strekke argumentasjonen med ytterligere noen indikasjoner. Torsdråpa er et underlig kvad. Jonsson kan også bli noe absolutt. Kanskje burde det ha vært mer om Kristusdråpa. Men uansett, du kan se på det og gi dine synspunkter. --Finn Bjørklid 18. sep 2006 kl. 23:33 (UTC)
[rediger] Finnur Jónsson
Et søk på nettet fant jeg to lenker, korte biografier, men begge er på islandsk.
--Finn Bjørklid 19. sep 2006 kl. 13:15 (UTC)
- Disse er faktisk to andre merkverdige menn med samme navn, se en:Finnur Jónsson. Haukur 19. sep 2006 kl. 13:38 (UTC)
Enda en grunn til at jeg må begynne å lære meg å lese islandsk! --Finn Bjørklid 20. sep 2006 kl. 21:53 (UTC)
[rediger] Arnor Tordsson jarlaskald
Jeg er litt forkjølet og orket ikke større oppgaver, men jeg tok denne skalden Arnor Tordsson jarlaskald. Når det gjelder Eiliv Godrunarsson så er kvaliteten akkurat så bra som ens kilder, og det synes nå som om jeg er blitt forledet av to forskere som ikke har lest Torsdråpa, men forholder seg til Snorres versjon av sagnet som er ganske anerledes. Det er mulig at en del av slutningene i artikkelen må endres. Vel, slik er livet, ny forskning slår gammel ihjel. --Finn Bjørklid 20. sep 2006 kl. 21:53 (UTC)
Dagens skald: Tjodolv den kvinvæske --Finn Bjørklid 21. sep 2006 kl. 22:56 (UTC)
[rediger] Tryggvasson > Tryggvason
Jeg ville bare si at jeg til slutt fikk lest ditt notat i Olav Tryggvasons saga. Du har selvsagt helt rett (som alltid), og jeg har gjort et første forsøk på å rette opp i tidligere artikler. Hva synes du forøvrig om artikkelen? Jeg er ikke helt på jordet? Jeg tror jeg også skal ta for meg biografien til Tryggvason. --Finn Bjørklid 2. okt 2006 kl. 18:03 (UTC)
- Artikkelen din er bra som sedvanlig :) Den er litt personligere enn vi skriver på den engelske utgaven ("På fotballspråket kalles det uavgjort.") men det er bare hyggelig. Jeg synes det er høyst interessant at Werenskiold baserte sin Olav på Nansen. Det hadde jeg aldri hørt eller lagt merke til men når man vet det er det helt åpenbart! (se Image:Sigrid and olaf.jpg og Image:Fridtjof Nansen 01.jpg) --Haukur 2. okt 2006 kl. 21:23 (UTC)
[rediger] Nynorsk/bokmål
Dette er bokmålswikipediaen så du må passe på at du ikkje skriv om bokmålsord til nynorsk, slik du gjorde nokre stader i Skírnismál. --EIRIK\diskusjon 10. okt 2006 kl. 10:28 (UTC)
- Kan du hjelpa meg og peika på kor eg gjorde det? Eg brukar denne ordboka til å finna ut kva er bokmål: [8] (til dømes brukas både 'hel' og 'heil') Haukur 10. okt 2006 kl. 10:40 (UTC)
- Eg veit at ein kan skrive heil og ei vakker møy, men du treng ikkje rette lovlege former som hele og en fager mø. --EIRIK\diskusjon 10. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)
-
- Det var mange ord å retta fra 1896 dansk-norsk så kanskje retta eg for mykje :) Eg trur i alle fall at 'mø' er ikkje lovleg. Haukur 10. okt 2006 kl. 11:31 (UTC)
-
-
- Kan jeg titte på teksten og modernisere den? --Finn Bjørklid 10. okt 2006 kl. 16:16 (UTC)
-
[rediger] Eirik Håkonsson
Jeg lagde denne artikkelen bestående av ditt strålende forarbeid og kildeforskning på den engelske Wiki. Min utgave er noe mer konsentrert dog. Vet vi noe mer om Eiriks dødsårsak? Hva var hensikten med prosedyren for å kutte i drøvelen? Jeg savnet også en utdyping av «Ulfkytel» (en Ulvkjell?). Vet du noe mer om det? --Finn Bjørklid 23. okt 2006 kl. 22:32 (UTC)
- Jeg veit ikke hvorfor man gjorde det med drøvelen – de gjorde jo sære ting i middelalderen. Man veit egentlig ikke mer om Eirik sin død enn jeg skreiv på den engelske sida. I Den større saga om Olav Tryggvason er ei litt lengre beretning men denne er sikkert uhistorisk. Ulfkel var, ifølge Cnut's Earls s. 79 «Ulfcetel, who clearly held office of some kind in East Anglia (ASC (CDE), s.a. 1004, 1010, 1016), but who is not styled 'ealdorman' in contemporary sources, and who attested Æthelred's charters from 1002 to 1016 as a 'thegn'». Han heiter Úlfkell snillingr i de norrøne kildene og deltok i slaget ved Hringmararheiðr. Haukur 24. okt 2006 kl. 23:32 (UTC)
- Det virker som det er snakk om en angelsakser hvis navn har fått en norrøn omskrivelse. Irskekongen Muircheartach kaller Snorre for Myrkjartan - noe som selvinnlysende er et mye ‘bedre’ navn... --Finn Bjørklid 25. okt 2006 kl. 10:51 (UTC)
[rediger] Vingull
Haukur, jeg har et spørsmål til. Jeg lagde artikkelen Vingulmark, og lagde en forklaring på ordets opprinnelse, men kun siste ledd, mark eller mork. Jeg underer på første ledd, vingul. Jeg stilte spørsmålet på Orakelet, og Morten Haugen hadde et svar. Når jeg søker i Google får jeg en del treff på islandske sider. Har vingul en betydning på islandsk? --Finn Bjørklid 24. okt 2006 kl. 20:29 (UTC)
- Ja. Vingul er akkusativ av vingull. En vingull er et ubesluttsomt menneske. Haukur 24. okt 2006 kl. 23:32 (UTC)
- Virkelig? Jeg fikk en del treff på sider som tilsynelatende snakket om en fallos. He-he, jeg må nesten le. Men jeg ser ikke helt hvordan en vingull = ubesluttsomt kan bakes inn i beskrivelsen av et stedsnavn. HEr trenger vi en filolog kan som kan evt. vite noe om innholdsforskyvelse.
- Rett nok! :) På gammel islandsk betyr ordet "en hests fallos". Haukur 25. okt 2006 kl. 13:37 (UTC)
- Virkelig? Jeg fikk en del treff på sider som tilsynelatende snakket om en fallos. He-he, jeg må nesten le. Men jeg ser ikke helt hvordan en vingull = ubesluttsomt kan bakes inn i beskrivelsen av et stedsnavn. HEr trenger vi en filolog kan som kan evt. vite noe om innholdsforskyvelse.

