Amfetamin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amfetamin er et syntetisk narkotikum og ble fremstilt første gang i 1887. I 1927 ble det tatt til bruk innen medisinen, da luftveiene utvides, og dette er greit ved behandling av astma og forkjølelsessykdommer. Man skjønte imidlertid etter en stund at amfetamin også gav en oppkvikkende virkning psykisk, og at det virker sulthemmende. Derfor ble stoffet populært innen enkelte slankekretser. Amfetamin brukes i dag fortsatt medisinsk i behandlingen av ADHD.
Stoffet ble blant annet brukt av amerikanske soldater under andre verdenskrig, da soldatene ble mer utholdende. Etter krigen hadde mange land, deriblant USA, Tyskland og Japan problemer med soldater som var avhengige. Man begynte også å skjønne hvorfor så mange fly falt ned uten å bli skutt ned.
Amfetaminet kommer, tradisjonelt sett, fra land som Nederland, Belgia, Storbritannia og Tyskland, men også Polen, Bulgaria, Tsjekkia og Ungarn er land som følger etter med illegal produksjon.
Selve stoffet er hvitt. Det er krystallisk pulver, og det er luktfritt. Amfetaminet vi kan få tak i her i landet er imidlertid forurenset, det er lett å se at det er laget i illegale laboratorier. Det inneholder gjerne løsemiddelrester og forurensinger som gir en gul, brun eller rosaaktig farge, gjerne med en klumpete og fuktig konsistens, og en stikkende lukt.
Illegal amfetamin blir gjerne «tynnet ut» med andre stoffer for å få større utbytte, så det er ofte vanskelig å vite hvor mye amfetamin det er og styrken på det.
Vanligste måten å innta stoffet på er å få det inn intravenøst. Men man kan også ta det ved sniffing. Men, da det er vannløselig kan det drikkes om man løser det i væske, eller man kan spise det. En brukerdose ligger på 20-150 mg, alt etter inntaksmåte. Sniffingen, snorting, fås stoffet gjennom slimhinnene i nesen og inn i blodet derfra. Sniffer man over lengre tid vil man få blødninger/sår. Svelging av stoffet, dropping, gir en svakere og senere virkning, og vanebrukere kan gjerne ta stoffet med sprøyte. Røyking er ikke noe man gjør med amfetamin, da temperaturen ødelegger stoffet.
Amfetamin påvirker hjernen, men også hjertet, lungene og andre indre organer. Det virker på mange måter likt kokain, og mange har problemer med å skille de to.
Amfetaminet er et stimulerende stoff som kjennetegnes av velværefølelse, mer energi, økt aktivitet, og en teori om at kondisen er bedre enn den egentlig er. Likevel, uro, forvirring og skjelving kan forekomme. Det gelder også panikk og tankeforstyrrelser. Mange brukere, ikke alle, får større pupiller, og pupillene reagerer saktere enn vanlig på lysendringer. Høy puls og høy kroppstemperatur er noe annet en kan kalle typiske effekter.
Inntar man høyere doser vil man gjerne svette, få feber, kramper, brystsmerter og blodtrykk. Hjerterytmen kan bli forstyrret, og hjerneblødning kan føre til døden.
En typisk bruker er gjerne rastløs, ukonsentrert, og prater masse og usammenhengende. Mange overvurderer også seg selv og tar unødige sjanser. Noen blir aggressive og irritable.
Hvor lenge rusen varer avhenger selvsagt av kroppsvekt, kjønn, hvordan stoffet inntas og hvor mye man tar. Dette, i tillegg til om man har brukt stoff før, omstendighetene rundt, og om man kombinerer amfetaminet med andre stoff.
Rusen varer vanligvis fra 3-6 timer, men kan vare et døgn om dosen er stor. Rusen kan opprettholdes ved å ta flere doser etterhvert som den forrige rusen begynner å ebbe ut. Gjør man dette, og gjerne går i flere døgn uten søvn, vil risikoen for å bli psykotisk øket.
Amfetamin kan man oppdage på blodprøver i ett til to døgn etter inntak, og på en urinprøve vil det kunne gå opp til fire døgn før stoffet er upåviselig.
En som har brukt amfetamin over lengre tid vil ofte kunne settes i forbindelse med ulike angstplager, depresjoner og psykotiske tilstander. Noen blir paranoide, og føler seg forfulgte. Panikkangst forekommer også, dog ikke så ofte som paranoia. Det kan føles som hjerteklapp og pustebesvær, noe som får en til ikke å ønske å være på offentlige steder med mange mennesker. Kroniske brukere vil, på grunn av manglende sultfølelse, spise for lite og derfor få mangelsykdommer på grunn av vitaminmangel og dårlig ernæring. Søvnløshet. Hallusinogene virkninger. En husker gjerne opplevelser en kan ha hatt under paranoia.
Brukeren blir gjerne aggressiv, og voldelige hendelser kan komme av bagateller.
Man venner seg til amfetamin. Så, etter langvarig og jevn bruk vil stoffets dose behøve økning for å gi lik effekt. Abstinensene er ikke så sterke fysisk, vanligvis, det arter seg gjerne som muskelverk, utmattelse, urolig søvn, og sterkt sultfølelse. Psykiske abstinenser er alvorligere og viktigere. Avvenning utløser gjerne angst og depresjoner, og selvmordfaren er der i denne faren.
Bruk av amfetamin under graviditet øker abortfaren. I tillegg kan barnet får en slags abstinenser, da ikke spedbarnet frå stoffet tilført.
Kun mennesker med narkolepsi (sovesyke) og barn/ungdom med diagnosen oppmerksomhets-/hyperkinetiske forstyrrelser får nå amfetamin foreskrevet. Ved medisinske indikasjoner er dosene så små at de ikke gir rusvirkning og avhengighet.
Amfetamin er det mest brukte illegale stoff i Norge, nest etter cannabis. På 1990-tallet økte bruken, og i 2003 kunne undersøkelser fortelle oss at 4% av norsk ungdom mellom 15 og 20 år hadde prøvd amfetamin. Blant eldre ungdom og voksne har en ikke kartlagt bruken, men man er bekymret for høye tall. Særlig ettersom flere og flere urinprøver tatt av sjåfører antatt å ha kjørt i påvirket tilstand forteller om bruk. Det er i Osloregionen stoffet er mest utbredt i Norge.
[rediger] Eksterne lenker

