Brasils politikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Grunnloven
Den nåværende grunnloven i Brasil er den syvende i rekken og ble vedtatt den 5. oktober 1988. Makten er tredelt i en lovgivende, utøvende og og en dømmende del. Loven gir omfattende fullmakter til de føderale myndighetene. Loven er større enn en tradisjonell grunnlov, da den behandler tema som er infrakonstitusjonelle i andre land (skatter og sosiale støtteordninger).
Landet har direktevalg på president og visepresident, som velges på samme stemmesedel og som sitter i 4 år. På midten av 1990-tallet ble det vedtatt en grunnlovsendring som gjør det mulig for presidenten å stille til gjenvalg, slik at han kan fungere for en periode på tilsammen 8 år.
[rediger] Lovgivende makt: Parlamentet
Parlamentet, Congresso Nacional, består av to kammer.
- Senatet, Senado Federal, har totalt 81 plasser med tre medlemmer fra hver av de 27 delstatene. Senatorene velges med flertallsvalg for en periode på 8 år. Man bytter ut en tredjedel av senatorene etter 4 år og de resterende to tredjedeler etter nye fire år.
- Deputerkammeret, Câmara dos Deputados, har 513 plasser. I dette kammeret er det proporsjonal representasjon, og medlemmene sitter i 4 år.
For tiden er det 11 politiske partier representert i parlamentet.
[rediger] Partier
Den Demokratiske Bevegelse (PMDB), Brasils Arbeiderparti (PTB), Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), Brasils Sosialistparti (PSB), Brasils Progressive Parti (PPB), Kommunistpartiet i Brasil (PcdoB), Det Demokratiske Arbeiderparti (PDT), Den Liberale Front ( PFL), Det Liberale Parti (PL), Det Populære Sosialistparti (PPS), Arbeidernes Parti (PT)
[rediger] Utøvende makt: Presidenten
Presidenten har omfattende makt, og er leder både for landet og regjeringen. Det er også han som utpeker regjeringen. I perioden 2003-2006 er Luiz Inácio Lula da Silva Brasils president mens José Alencar Gomes da Silva er visepresident.
[rediger] Dømmende makt: Domstolene
Brasils domstoler er organisert i delstatlige og føderale domstoler med ulike jurisdiksjoner. I tillegg har man en Høyesterett.

