Anders Sandvig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Sandvig (født 1862, død 1950) var en norsk tannlege og museumsmann.
Sandvig vokste opp i Romsdalen, og fikk tannlegeutdannelse i Kristiania og Berlin. I 1885 slo han seg ned som tannlege på Lillehammer.
På sine tannlegereiser i Gudbrandsdalen begynte han fra 1887 å samle gamle gjenstander, som han stilte ut i sitt venteværelse. I 1894 kjøpte han sitt første gamle hus, Lykrestua fra Skjåk, som ble flyttet ned til Lillehammer og gjenreist i hans hage. Fram til 1902 fikk han flyttet i alt seks bygninger, og han solgte samlinga til Selskapet til Lillehammer bys vel. Samlinga ble flyttet, og åpnet i 1904 på Maihaugen under navnet «De Sandvigske Samlinger».
Sandvig var de første årene etter 1904 ulønnet konservator for museet, og ble etter hvert ansatt som direktør, en stilling han innehadde til han ble pensjonist i 1949, 87 år gammel.
Sandvig var ofte brukt som rådgiver for andre museer, og var aktiv i museumssamarbeid i Norge. Han tok også initiativet til en museumsgave til USA, da norske museer samlet inn folkekunst fra Norge til det norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah, Iowa.
Sandvig drev ved siden av museumsarbeidet en stor tannlegepraksis på Lillehammer. Han var en dyktig tannlege, som blant annet fant opp en presse for produksjon av aluminiumsproteser.
Sandvig ble hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden, og han ble tildelt Borgerdådsmedaljen i gull, Norges høyeste sivile utmerkelse. På Lillehammer ble han æresborger ved at han ble tildelt æresgasje fra byen. Sandvig ble ved sin død i 1950 begravd på Maihaugen.

