Arkeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος = gammel og λόγος = ord/tale/lære, altså læren om det gamle) er studiet av menneskelig aktivitet, primært gjennom erverv, dokumentasjon og analyse av menneskers materielle kultur slik som artefakter, biofakter og menneskelige levninger. Studier av miljø og landskap er også viktig for å forstå fortiden. Arkeologiens hovedmålsetning er å dokumentere og forklare menneskenes opprinnelse og utvikling, å forstå kulturers historie, å forklare kulturell evolusjon og å studere menneskers adferd i historiske og forhistoriske samfunn.

Innhold

[rediger] Metode

De fleste arkeologiske prosjekt i Norge blir gjennomført som et resultat av utbygging. Under forundersøkelsene, som utføres av fylkeskommunenes eller byantikvarenes arkeologer, blir området der det skal bygges undersøkt ved saumfaring av området for synlige kulturminner. I dyrket mark tar man også i bruk maskinell sjakting, mens man i utmark også bruker prøvestikk. I tillegg blir tidligere funn og undersøkelser tatt i betraktning. Blir det funnet fredete kulturminner under forundersøkelsene blir saken sendt over til Riksantikvaren, som i samarbeid med de nasjonale museene bestemmer om området skal graves ut.

Utgravninger i dyrket mark foregår som regel ved maskinell flateavdekking, der matjorden fjernes i store områder. Slik kan man se nedgravninger og forandringer i farge og konsistens i den naturlige undergrunnen. Poenget med å åpne store områder er at man kan se sammenhengen mellom forskjellige arkeologiske strukturer, og på denne måten bestemme hvor forskjellige aktiviteter har funnet sted. Etter at strukturene har blitt avdekket med gravemaskin, blir de renset frem med krafser og graveskjeer. Deretter dokumenteres strukturene i plan ved fotografi og tegning. Strukturene måles så inn på et digitalt kart ved hjelp av en totalstasjon for videre behandling i et GIS. For å finne ut av hvordan strukturene er konstruert blir de deretter snittet, det vil si at den ene halvdelen blir gravd ut og profilen dokumentert ved tegning og foto. Tilslutt tas det prøver av profilen for for eksempel datering eller funksjonsbestemmelse.

Ved utgravning av steinalderlokaliteter blir området delt inn i kvadrater, oftest 25 x 25 cm eller 50 x 50 cm, som graves ut i 5 - 10 cm lag og hvor jorden såldes for artefakter. Funn fra hvert lag og kvadrat oppbevares separat, og kan senere studeres blant annet ved sammenliming, såkalt refitting.

Utgravninger av enkeltliggende strukturer eller anlegg som for eksempel gravhauger eller kullgroper, foregår som regel ved snitting der den ene halvdelen graves vekk for å dokumentere profilen.

[rediger] Studier og museer

I Norge undervises det i arkeologi ved:

Arkeologiske museer i Norge:


[rediger] Se også

  • Lovverk:
    • Kulturminneloven, lov nr. 50/1978

[rediger] Eksterne lenker