Antoine Watteau
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antoine Watteau (født 10. oktober 1684 i Valenciennes i Frankrike, død 18. juli 1721 i Nogent-sur-Marne) var en fransk maler, tegner og grafiker under rokokkoperioden.
Innhold |
[rediger] Tidlig lære
Watteaus liv er veldokumentert ettersom både kunsthandleren Edme-François Gersaint (1695-1750) og hans venner skrev hans biografi. Fra hjemmet i Valenciennes, og en læretid hos lokale malere, blant annet Jacques-Albert Gérin (ca. 1640-1702), lyktes han etter hvert i å reise til Paris, der han i begynnelsen utførte kopier på bestilling. Fra 1703 og i fem år fremover, arbeidet Watteau som medhjelper til Claude Gillot (1673-1722), den ledende maleren av italienske teatermotiv fra Commedia dell'arte.
[rediger] Gjennombruddet
1708-1709 samarbeidet Watteau med hoffmaleren Claude Audran III (1658-1734), som hadde oppgaven å utføre utsmykninger i de kongelige palasser. Watteaus kunstnerskolering var nå fullbyrdet, og hans sosiale opphøyelse begynte. Han ble skildreren av sin tids selskapsliv, en berømt maler hvis bestillere besto av Frankrikes rikeste menn. Han ble tilbudt å inntre i Det franske akademi, og mottok i 1717 et fullverdig medlemskap.
[rediger] Påvirkninger og motivvalg
Det er sagt at Watteaus verker forgudet 1700-tallets ideal og ånd. Hans virkelighet var sagaens virkelighet, der kvinner ble forvandlet til gudinner og menn til satyrer i elegante klesdrakter. Han forvandlet det grove og jordiske til drømmer og fantasi.
Watteau var påvirket av fortidens kolorister. I sine beskytteres samlinger hadde han gode muligheter til å studere de gamle mesteres verker, og han kopierte dem flittig. Det var Rubens og den venetianske skolen, blant annet Tizian, som utøvet den største innflytelse over hans utvikling. I Harlekin og Columbine (ca. 1715) fremgår denne innflytelsen tydelig, men den følsomme tegningen og drømmelignende stemningen er hans egen, og kjennetegner den modne Watteau.
[rediger] Noen sentrale verker
[rediger] Avreisen fra Kythera
Watteaus opptaksmaleri til akademiet, og hans kanskje mest berømte maleri, Avreisen fra Kythera, utførtes i 1717. Her ser man den franske rokokkoen i sitt høyeste uttrykk. Maleriet viser svermende par på pilgrimsferd til det legendariske Venustempelet på øya Kythera i Middelhavet. Kjæresteparet er anordnet i en ledig svingende kjerublenke som strekker seg fra Venusstatuen ved skogskanten til båten på venstre side. Landskapet bader i det varme kveldslyset og er fylt av en forskjønnet arkadisk stemning. Lengselen etter den fjerne lykken gjør utslag i de ulike parenes avreise.
[rediger] Kunsthandleren Gersaints værelse
En av Watteaus siste og største malerier er Kunsthandleren Gersaints værelse. Maleriet utførtes i 1720, ifølge tradisjonen på åtte dager, og er et høydepunkt hva observasjon, komposisjon og tegning angår. Utføringen og fargebehandlingen forløper impresjonismen. Etter at den lungesyke kunstneren kom tilbake fra en reise i London, tar kunsthandleren Gersaint imot ham i sitt hjem. Maleriet ble skapt på oppdrag av vennen, og var tenkt som supraporte over inngangsdøren. Betrakteren skuer inn i affæren: til venstre er man i gang med å pakke ned et speil og et portrett av Ludvig XIV, en forgangen epokes insignier, i en eske, mens herskapet til høyre befatter seg med mondén kunst.
[rediger] Les fêtes vénitiennes
Les fêtes vénitiennes (1718), opprinnelig kalt Dansen, utspiller seg i en park av typen som først nylig hadde begynt å anlegges. Ømfintligheten i behandlingen av vekster var langt mindre viktig enn tidligere, og friheten i utformingen av steinarbeider og skulptur var mye større, hvor man fant en ny middelvei mellom menneskets verk og naturens. Balansen mellom det kunstige og det naturlige er like tydelig i de poseringene Watteaus skikkelser inntar, og til og med i komposisjonen som helhet.
Man kan spørre seg hvorvidt maleriet er en så enkelt og ukomplisert forherligelse av denne verdens glede som den kan synes være. Mannen kledd i orientalsk maskeradekostyme til venstre kan være et portrett av Watteaus venn, kunstneren Nicolas Vleughels, den dansende unge damen med glinsende silkekjole i midten er muligens en av den tids skuespillerinner, og sekkepipeblåseren til høyre er ganske trolig Watteau selv, kledd i bondeklær.
Fantasi og virkelighet og samspillet dem imellom er kanskje maleriets tema. I Watteaus karakter fantes et dyptgående drag av ironi, og dette gjør hans arbeider spesielt poengterte, og er iblant uforglemmelig utrykksfulle, en kombinasjon av sorgfullhet og sensualitet. Få kunstnere har mer virkelighetstro skildret romantiske lyster med en så intensiv bevissthet om at lyster ikke er noe annet enn en overfladisk, flyktig effekt av struktur og lys.
Den utsøkte verden han fremhevet i sine fêtes galantes er stort sett hentet fra fantasien, men den er ikke mindre poetisk «sann». At Watteau traff rett streng tydes av alle etterligningene disse maleriene fikk, ikke bare i maleriet, men også i porselen, lakkarbeider, tekstiler, emaljer, sølvarbeider og til og med på snusdåser i gull. Og hans innflytelse var enda mer omfattende enn hva disse bildene gjør inntrykk av, da trykk utført etter hans malerier og tegninger ble spredt over hele Europa og inspirerte så ulike kunstnere som Boucher, Gainsborough og Goya.
[rediger] Utvalgte verker
- Bryllupskontrakten (ca. 1712)
- Skuespillere fra Comédie française (ca. 1712)
- Harlekin og Columbine (ca. 1715)
- Den hellige familie på flukt til Egypt (ca. 1715-1717)
- Avreisen fra Kythera (1717)
- Eventyrersken (ca. 1717)
- Mezzetin (1717-1719)
- Les fêtes vénitiennes (1718)
- Gilles (ca. 1719)
- Kunsthandleren Gersaints værelse (1720)
- Portrett av en adelsmann (ca. 1720)
- Paris' dom (1720)
[rediger] Kilder
- Informasjon fra engelsk Wikipedia den 10 juli 2004
- Cohen, Sarah R., Art, dance, and the body in the French culture of the ancien régime. Cambridge University Press, 2000. ISBN 0-521-64046-6
- Levey, Michael, Rococo to Revolution: major trends in eighteenth-century painting. Thames & Hudson, 1979. ISBN 0-500-20050-5

