Akkusativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Akkusativ er et grammatisk kasus. Det sentrale bruksområdet til akkusativ er å skille objektet fra subjektet i setningen. I språk med små kasussystemer (for eksempel med bare nominativ og akkusativ) blir nominativ brukt til å markere subjektet og subjektspredikativet, og akkusativ blir brukt til de fleste andre syntaktiske funksjoner.

Innhold

[rediger] Akkusativ i norsk

I norsk har bare pronomener kasusbøying, jeg, du, han, hun, vi, de er nominativformer, mens meg, deg, han/ham, henne, oss, dem er akkusativsformer. Mange språkbrukere har kasusdistinksjon bare i første og andre person.

Akkusativ blir brukt som kasus for:

  • det direkte objektet: Jeg ser deg
  • det indirekte objektet: Han gir deg en gave
  • objektet til preposisjoner: Jeg tenker på deg
  • I sammenligningskonstruksjonar etter som og enn: Dette vet du bedre enn meg

[rediger] Akkusativ i samisk

[rediger] Sørsamisk

Sørsamisk skiller mellom nominativ (uten suffiks), akkusativ (-m) og genitiv (-n). Akkusativ er kasus for det direkte objektet, og for objektspredikativet.

[rediger] Nordsamisk

I nordsamisk har genitiv og akkusativ falt sammen til ett kasus, som ikke har et eget suffiks, men som har svakt stadium, sammenlignet med nominativ. Dette kasuset blir brukt i posisjonene som genitiv og akkusativ hadde. Det er ett unntak til dette: Når objektet i setningen er et tallord, står det i en form som ikke er identisk med genitiv, men som derimot er identisk med nominativ. Det åpner seg dermed to tolkninger: Enten er det mulig å si at nordsamisk har et kasussystem uten akkusativ, og der det direkte objektet står i nominativ hvis det er tallord, ellers i genitiv, eller så er det mulig å si at nordsamisk har et kasussystem med akkusativ, og at akkusativ bare tilfeldigvis er identisk med genitiv, bortsett fra med tallord, da det tilfeldigvis er identisk med nominativ. Det er det siste synet som dominerer i samisk språkforsking.