Bevis (juridisk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også pekersiden bevis.
Et bevis brukes i juridisk forstand som en bekreftelse på en påstand som ikke kan bestrides. Hvis for eksempel en persons unike fingeravtrykk er festet på en gjenstand, er dette et bevis på at vedkommende person har holdt om gjenstanden.
I rettssalen kan bevis fremlegges på ulike måter:
- Som et foto - med eller uten tidfestelse (fotografisk bevis).
- Som et lydbåndopptak - med stemmer som kan gjenkjennes.
- Som et dokument - som en dokumentasjon (for eksempel en kjøpekontrakt).
- Som en vitneforklaring - bør bekreftes av minst et uavhengig vitne.
- Som en biologisk prøve - DNA-test - virker i praksis som et fingeravtrykk.

