Bombarderfartøy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bombarderfartøy er foreløpig uklar som definisjon på et fartøy som også på svensk kalles bombfartyg og på dansk bombardergalliot, deretter på engelsk bomb vessel. Denne type krigsskip har mange navner.
Bombarderfartøyet var en ny, dødelige oppfinnelse som dukket opp i 1681 i Frankrike hvor et våpen med krumbane på sine granater kunne blir montert på et fartøy som kunne frakter de tyngste artilleristykker mot forsvarsverk fra sjøsiden. Opptil 200 pund i bombegranatens vekt var mulig å skyte ut fra de sterkeste bombarderfartøyer som var i bruk helt inn i slutten av 1800-tallet da mer langtrekkende sjøartilleri kom til slik at man ikke trenger å kom meget nær på strendene der forsvarsverk og by lå.
Deres viktigste verdi i manges øyner var ikke som et bombardementsvåpen mot forsvarsverker som kan til tider være ineffektiv, men som terrorvåpen sett under angrep på København i 1700, 1801 og 1807 selv om det grunne farvannet avverge det verste ved alle tre bombardementer slik at visse morterskyts blir satt på land. Med deres granater og bomber som kunne forårsaket enorme ødeleggelser på en by var de tatt i bruk som terrorvåpen av franskmenn i Ludvig XIVs periode.
[rediger] Ludvig XIVs bombarderfartøyer
Den 21. juli 1682 kom en fransk flåte til Algiers på den algeriske kysten for å få en slutt på sjørøverivirksomhet fra denne byen, med seg hadde kommandanten Abraham Duquesne fem småfartøyer som på fransk var kalt galiotes à bombes. Operasjonen mot Algiers var ikke effektiv pga. været og fordi man kunne bare kom nær om natt, men i de to siste bombardmenter ved 20-21. august og 4-5. september forårsaket de store skader som å ødelegger stormosken i byen. Franskmennene måtte drar vekk og vender tilbake i juni 1683 dette gang med mer erfarne mannskap og med to flere bombarderfartøyer. Duquesne holde byen under bombardement i kort tid og fikk tvunget fram innrømmelser.
I 1685 blir flere bombarderfartøyer tatt i bruk av franskmennene mot Tripoli der de i få dager skjøt av over 500 granater og fikk ødelagt store deler av byen der over 300 var drept. Meget kort etterpå gikk beyen av Tripoli med på løslatelse av kristne slaver og erstatning i over en halv million livres i penger. Rykter om dette fikk Tunis til å gir seg svært raskt.
I 1680-årene hadde Genova gått over til Spania i strid med franske ønsker og tilbyr spanjolerne en base i nordvestlige Italia, gir dem finansielle støtte i lang tid i forveien. Dette fikk Ludvig XIV som allerede hadde opparbeidet seg et hat mot republikker til å reagert ved å ordrer Duquesne til å angriper byen enda det var ikke krigstid. Den 17. mai 1684 kom flåten på 14 krigsskip, 20 galeier og 10 bombarderfartøyer til byen. Det forlangte de å få de spanske galeier som var kommet dit for reparasjon. Dette kunne ikke genoeserne går med på og tok opp striden.
I 17. til 28. mai 1684 var 13 300 bomber skutt inn i byen som blir raskt underlagt en brann som ødelegger mer enn to tredjedeler. Ingen visste hvor mange som omkommet under et av de verste tilfeller av bombardementer for terrorformål i 1600-tallet.
[rediger] Bombarderfartøyer i Nord-Europa
Bombarderfartøyer kom til Nord-Europa under Gyldenløvefeiden, hvilken gir indisier på at disse fartøyer hadde nederlandsk originalitet under 1670-årene som det er påstått visse steder. Deretter var bombarderfartøyer et spesialiserte og ganske kostbart våpen som sjeldent var satt inn i bruk. Der blir morterskyts av og til satt på prammer eller flatte fartøyer som blir kalt stykkpram.
Tordenskjold hadde et bombarderfartøy med seg da han angriper Marstrand i 1719. Dette fartøyet var også i bruk mot forsvarsverker utenfor Göteborg. Han hadde en del svensk skip på samvittigheten og fra raidet inn i Gøteborg i 1719 var bombardergallioten St. Johannes brent ned og ødelagt av hans menn.
Men det var ellers bare København som opplevde å blir angrepet med bombarderfartøyer tre ganger i 1700, 1801 og 1807. Der vist det seg at disse fartøyer stakk for dyp til å kunne kom nærmere og at de sterke forsvarsverker mot sjøsiden holdt dem for langt vekk. Bare en gang var bombekasterne som var tatt fra bombarderfartøyer på landsiden, i bruk med effektivitet under angrepet på København i 1807.
[rediger] Kilder
Per Eilstrup, Tordenskiold -Petter Wessel og hans tid utgitt av Det nye forlaget. Årstall ukjent.
Björn Landström, Skeppet fra 1961 i 1992-utgivelse, ISBN 9137102877
John A Lynn, The Wars of Louis XIV 1667-1714 1999 ISBN 0582056292

