Banjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forstørr

Banjoen er et strengeinstrument med et trommeskinn over resonanskassen. Den er av afrikansk opprinnelse.

Antallet strenger på en banjo kan variere, men opprinnelig hadde den 5 strenger, og dette strengeantallet er mest vanlig også i dag. Denne banjotypen kalles gjerne bluegrass-banjo fordi den er mest brukt i country- og bluegrassmusikk, og er vanligvis stemt i tonene GDGHD. Den femte strengen (G) er en oktav høyere enn den tredje, og den har også den for strengeinstrumenter særegenhet at den ikke «starter» på samme sted som de andre strengene, men derimot i femte bånd, hvilket gir en spesiell - og for bluegrass meget anvendelig - effekt. Blant de mest kjente utøvere på 5-strengs banjo er Earl Scruggs, en gigant i bluegrass-sammenheng, og Béla Fleck. Sistnevnte har tatt instrumentet et skritt videre ved å bruke det til klassisk musikk.


Det finnes også varianter av 4-strengs banjoer som kalles plektrumbanjo og tenorbanjo. Disse brukes hovedsakelig innen dixielandjazz og tradisjonell irsk musikk.


Gitarbanjoen har 6 strenger og er stemt som en gitar. Mandolinbanjo har 8 strenger og er stemt som en mandolin.