Aserbajdsjan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Azərbaycan Respublikası Republikken Aserbajdsjan |
|
| Flagg | Riksvåpen |
![]() |
|
| Offisielle språk: | Aserbajdsjansk |
| Hovedstad: | Baku |
| Styreform:
President:
Statsminister: |
Republikk İlham Əliyev Artur Rasizadə |
| Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 111 86 600 km² 0 % |
| Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 90 7 911 974 91,4/km² |
| HDI: | 0,729 (rangert som nr. 101) |
| Uavhengighet fra: Dato |
Sovjetunionen 30. august 1991 |
| Valuta: | Manat |
| Tidssone: | UTC +4 |
| Nasjonaldag: | 28. mai |
| Nasjonalsang: | «Republikken Aserbajdsjans nasjonalsang» |
| Toppnivådomene: | .az |
| Kart over Aserbajdsjan: |
|
Aserbajdsjan (aserbajdsjansk: Azərbaycan Respublikası) er en republikk i den sørøstlige delen av Kaukasus, hoveddelen ligger i Asia, men en liten del ligger på europeisk side nord for den store kaukasusfjellkjeden. Landet grenser til Armenia, Georgia, Iran, Russland, Tyrkia og har også en kystlinje til Kaspihavet.
Aserbajdsjan er en sekulær stat og har vært medlem av Europarådet siden 2001. En majoritet av befolkningen er shiamuslimer og av vestlig tyrkisk nedstamning, kjent som aserbajdsjanere, forkortet aserier. Landet nærmer seg formelt et demokrati, men med sterkt autoritært styre.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Der er flere hypoteser rundt opphavet til navnet «Aserbajdsjan». Den vanligste teorien er at det kommer av «atropatan». Atropat var satrapen på tiden til det persiske akamenide-dynastiet og som fikk uavhengighet etter at Aleksander den store beseiret akamenidene. Regionen var kjent som Media Atropatia eller Atropatene på den tiden.
Der er også alternative meninger om at begrepet er en tyrkifisering av Azarbaijan som igjen er en arabisert verson av det opprinnelige persiske navnet Âzarâbâdagân som består av âzar+âbadag+ân (âzar betyr «ild», âbâdag betyr «kultivert område» ân er en flertallsending). Sammensatt blir da meningen ifølge tradisjonen «evige flammers land» eller «ildens rike», som antagelig henspiller på de zoroastriske ildtemplene i dette landet. Noen aseriske historikere hevder at navnet er sammensatt av fire aserbajdsjanske komponenter, az+er+bay+can som betyr «landet til det modige az-folket» eller «et opphøyet sted for de rike og edle».
Historisk har en stor del av territoriet av dagens aserbajdsjanske republikk blitt kalt Arran, oppkalt etter Arran, en legendarisk grunnlegger av Kaukasus' Albania. Men det nøyaktige område som ble identifisert ved dette navnet har endret seg over tid og henviser for tiden til de lavereliggende Karabakh-slettene som ligger mellom Kura og Araks-elvene.
Noen motstandere av navnet «Aserbajdsjan» hevder at det er anakronistisk å bruke det i en historisk kontekst før 1918 fordi, sier de, begrepet først ble introdusert av den nasjonale eliten tidlig i det 20. århundre og senere ble påtvunget av bolsjevikene med intensjon om å kreve de nordlige provinsene i Persia. For å underbygge dette kravet hevder de at før begynnelsen av 1900-tallet hadde befolkningen i dagens Aserbajdsjan ingen klar etnisk identifikasjon og henviste til seg selv som «muslimer».
[rediger] Historie
Hovedartikkel: Aserbajdsjans historie
De tidligste innbyggerne i dagens Aserbajdsjan var kaukasus' albanere, en kaukaskisk-talende folkegruppe som ser ut til å ha vært i regionen før de utallige folkeslagene som etterhvert skulle invadere Kaukasus. Historisk har Aserbajdsjan vært okkupert av armenere, persere, romere, arabere, turkmenere, mongoler, grekere og russere.
Den første staten som dukket opp i området var Mannae i 9. århundre f.Kr. og varte til 616 f.Kr. da det ble kastet av Media. Satrapiene Atropatene og Kaukasus' Albania ble etablert i det 4. århundre f.Kr. og inkluderte omtrent territoriet til dagens Aserbajdsjan og de sørlige delene av Dagestan.
Islam spredte seg raskt i Aserbajdsjan etter den arabiske erobringen i de 7. og 8. århundrene. Etter at makten til det arabiske kalifatet avtok, ble det dannet flere semi-uavhengige stater der Shirvanshah-kongedømmet var et av dem. I det 11. århundre ble de erobrende seldsjukkene den dominerende styrken i Aserbajdsjan og la det etniske grunnlaget for dagens aserbajdsjanere eller aseri-tyrkere. I de 13. og 14. århundrene opplevde landet mongolsk–tatarsk invasjoner.
Aserbajdsjan var del av safavide-staten de 15.–18. århundrene. Defor er Aserbajdsjan et av landene i verden med flest sjia-muslimer i befolkningen. Det gjennomgikk også en kort periode med føydal fragmentering i midten av 18.århundre til tidlige 19. århundre og bestod av uavhengige khanater. Etter to kriger mellom Qajar-dynastiet av Persia og Russland ble Aserbajdsjan innlemmet i Russland gjennom Gulistan-traktaten i 1813 og Turkmanchay-traktaten i 1828.
Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig, erklærte Aserbajdsjan seg uavhengig som den demokratiske republikken Aserbajdsjan i 1918, men ble erobret av den røde armé i 1920 og ble sovjetrepublikk. Den første muslimske republikken i verden varte dermed bare i to år. Landet ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens fall. Den tidligere partisjefen Heydər Əlirza oğlu Əliyev ble president, og etter hans død i 2003 tok hans sønn İlham Heydər oğlu Əliyev over presidentstillingen.
Landet er i konflikt med Armenia om området Nagorno-Karabakh. Fra dette området finnes det omlag 800 000 krigsflyktninger i Aserbajdsjan. Området var i Sovjet-tiden en del av Aserbajdsjan, men hadde hovedsakelig armensk befolkning. I 1991 erklærte Nagorno-Karabakh seg som en selvstendig republikk, og siden en krig, som varte frem til 1994, har området i realiteten vært selvstendig med nære forbindelser til Armenia. Ingen land har anerkjent Nagorno-Karabakhs selvstendighet. I tillegg kontrollerer styrker fra utbryterrepublikken området mellom Nagorno-Karabakh og Armenia, til tross for flere FN-resolusjoner fra 1993 som krever tilbaketrekking av utbryterrepublikkens styrker fra okkupert aserbajdsjansk territorium og oppfordrer partene til å finne en forhandlingsløsning på konflikten.[1].
Korrupsjon er meget utbredt og forhåpninger om velstand gjennom utvikling av landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd. Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.
[rediger] Klima og miljø
Klimaet er tørt steppeklima. Tørkeperioder forekommer.
Abşeronhalvøya, hvor byene Baku og Sumqayit ligger og de nærliggende delene av Kaspihavet regnes som det mest forurensede området i verden. Det er resultatet av langvarig oljeutvinning, industri og intensivt landbruk i området.
[rediger] Økonomi
Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene, og konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh har vært ytterligere en hindring i utviklingen.
Viktigste eksportvare er olje. Aserbajdsjan har en lang historie med oljeutvinning, kilder fra Kristi tid omtaler «ildvann», og verdens første oljebrønn ble boret i Baku i 1847, på slutten av 1800-tallet var byen kjent som «det svarte gullets hovedstad». I forbindelse med oljeutvinningen foregikk en omfattende industrireising, og det var her Alfred Nobel bygde opp sin formue. Med industrialiseringen fulgte også en stor arbeiderklasse som var pådrivere i den russiske revolusjonen.
Oljeproduksjonen fra Bakuområdet og etterhvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av sovjetsamveldet, og det viktigste målet for tyskernes kampanje i 1942, som endte med tyskernes første store nederlag ved Stalingrad (idag Volgograd).
Etter Sovjetunionens fall i 1991 trodde man at oljeresrervene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man reserver på opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene tegnet man i 1994 «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant Statoil. Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder US-dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter til de forskjellige blokkene.
Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert, og i 2002 var det bare en blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i USA og det britiske oljeselskapet BP gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger.
Aserbajdsjans oljeproduksjon er på omlag 500 000 fat om dagen, til sammenligning produserer Norge omlag 2 millioner fat pr dag. Selv om dette er mindre enn forventet har oljeprisene steget mye og oljen gir store inntekter til presidenten og hans familie som har viktige stillinger i den statlige oljeindustrien. Lite av pengene når ut til folket, og den Europeiske utviklingsbanken anslo i 2004 at 65% av innbyggerne levde under fattigdomsgrensen.
[rediger] Eksterne lenker
- FNs kontor i Aserbajdsjan
- Caucaz - nytt fra sørkaukasus
- Baku Today - daglige nyheter
- Azerbaijan Pictures
- Baku Hotels
[rediger] Referanser
- ^ Sikkerhetsrådets resolusjoner 822 (30. april 1993), 853 (29. juli 1993), 874 (14. oktober 1993) og 884 (12. november 1993)
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Taiwan | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor


