Albert Speer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Albert Speer under Nürnbergprosessen
Forstørr
Albert Speer under Nürnbergprosessen

Albert Speer (født 19. mars 1905 i Mannheim i Tyskland, død 1. september 1981 i London i Storbritannia) var tysk arkitekt og senere rustningsminister i Hitlers regjering.

Speer var født i en velstående familie i Mannheim i Tyskland. Han utdannet seg som arkitekt og meldte seg inn i det tyske Nazipartiet i 1931. Han jobbet som arkitekt for Hitler fra 1933 og ble i 1934 utnevnt til stillingen «Førerens arkitekt». I denne kapasitet hadde han blant annet ansvaret for partimøteanleggene i Nürnberg Sammen med Hitler planla han også, her som «Generalbygginspektør for rikshovedstaden Berlin (Germania)» å omdanne det nye Germania til en verdenshovedstad preget av gigantiske praktbygninger. Dette medførte massivt rivningsarbeide, og Speer sto sentral i tiltakene for å deportere byens jødiske innbyggere med den hensikt å skaffe tyskerne som var blitt hjemløse på grunn av ombyggingen nytt husly.

Etter rustningsminister Fritz Todts død i en flyulykke i 1942, ble Speer ble utnevnt til hans etterfølger. De neste årene opplevde Tysklands krigsindustri en dramatisk produksjonsvekst. Det kan hevdes at Speers organisasjonstalent, hensynsløse utnyttelse av tvangsarbeidere og tiltak i krigsindustrien bidro til å forlenge Den andre verdenskrig med omtrent ett år. Ved krigens slutt saboterte Speer langt på vei Hitlers ordre om å ødelegge det som var igjen av tysk infrastruktur.

Under Nürnberg-prosessen ble Speer dømt til 20 års fengsel for sin bruk av slavearbeidere i krigsindustrien. Under rettssaken uttrykte han anger over å ha tilhørt Det tredje rikets ledelse, og han tok avstand fra regimets forbrytelser, samtidig som han nektet for å ha hatt kjennskap til dem. Denne opptreden medvirket til at han ble dømt mildere enn det han ellers ville ha risikert. Den sovjetiske dommeren stemte for å dømme ham til døden.

Han ble overført til Spandau-fengselet i 1947 for å sone dommen. Tross et løfte innledningsvis om å vise sin skyldfølelse ved å avstå fra å søke benådning, fikk han senere startet en kampanje for å bli løslatt før tiden. Denne mislyktes, og han ble først løslatt midnatt 1. oktober 1966, på dagen 20 år etter at han fikk fengselsdommen.

Etter løslatelsen vurderte Speer å vende tilbake til arkitektbransjen, men han kom frem til at han hadde vært for lenge borte fra arkitektgjerningen; han var ikke faglig oppdatert. Speer forstod dessuten at han ville forbli assosiert med de store byggeprosjektene fra Det tredje riket og at det derfor ville bli vanskelig å fremstå som en troverdig moderne arkitekt. Istedet gjorde han karriere av å være Det tredje rikets innsidevitne. Han ble en etterspurt mann for massemedia og skrev selv tre bøker med temaer fra hans fortid. Speer døde plutselig i 1981 under et kort opphold i London, hvor han samme dag hadde blitt intervjuet av BBC.

Året etter utga den tyske historieforskeren Matthias Schmidt en bok der han dokumenterte at Speers «selviscenesettelse» under selve rettsaken og i årene etter hans løslatelse ikke bygget på faktiske forhold, men at Speer derimot var en av de drivende kreftene bak utnyttelsen av «mindreverdige» slavearbeidere i den tyske krigsindustrien. Samtidig viser Schmidts bok at Speer, stikk i strid med sine egne påstander, hadde meget god innsikt i forholdene i og omkring tyske konsentrasjonsleire, og at han flere ganger bebreidet SS for ikke å gå hardt nok frem overfor de innsatte. Speer hadde brukt sitt siste leveår på å prøve å forhindre at denne informasjonen ble offentliggjort.

I 1971 besøkte han Norge, noe som medførte en heftig debatt da det ble kjent, riktignok etter at han hadde forlatt landet.

[rediger] Bibliografi

[rediger] Litteratur