Altaelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Altaelva
{{{kart}}}
Lengde 49 km
Samla fall 160 m
Middelvannføring 101  /s
Nedslagsfelt 8963 km²
Kilde Kautokeinoelva
Utløp Altafjorden
Renner gjennom Alta kommune

Altaelva er nedre del av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i vest Finnmark og er 49 km. lang. Vassdraget starter ved grensen til Finnland og fylkesgrensen mot Troms. Øverste delen, som renner igjennom Kautokeino kommune, heter Kautokeinoelva. Etter utbyggingen av elva er demningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokenoelva. Herifra renner den igjennom Alta kommune og nord Europas største canyon, og videre igjennom Storelvdalen og Altadalen med sitt kulturlandskap på sin vei til Altafjorden.

Innhold

[rediger] Fiske

Elva er kjent for sin storvokste laks og sitt eksklusive fiske. Fiskekort i elven kan kjøpes fra Alta Laksefiskeri Intressentskap, men kortene selges i et begrenset antall. Søknad må sendes inn tidlig på året og alle kortene selges i løpet av en trekning. Ved kjøp av kort får en eksklusiv rett til fiskeplassen, og det er kun lov å fiske med en stang av gangen.

[rediger] Fiskesoner

Elva er delt inn i fem soner, med varierende antall kort i hver sone. Navnene på fiskeplassene i elva er en blanding mellom norske, samiske og finske navn.

[rediger] Sautso

Sausto er ca. 7 km. lang og øverste sone i elva. Den starter like nedenfor demningen og går igjennom Alta Canyon ned til Gabo, som er et stryk det ikke er mulig å passere med båt. Kortene i Sautso:

  • Kort nr 1: Toppen - Svartfossen
  • Kort nr 2: Øvre Tørmenen - Sirppi (Mellom Sautso)
  • Kort nr 3: Kotaniemi - Gabonakken (Nedre Sautso)

[rediger] Sandia

Sandia er ca. 9.5 km. lang og strekker seg fra Gabo og ned til Gilvo. Gilvo og Patagoski er to stryk etterhverandre bare erfarne båtførere gir seg i kast med. Kortene i Sandia:

  • Kort nr 4: Steinfossen - Mustajoki
  • Kort nr 5: Væhæniva - Parila
  • Kort nr 6: Saarikoski - Gammel-Sandia
  • Kort nr 7: Sandiakoski - Mikkeli
  • Kort nr 8: Hesja - Gilvoniska

[rediger] Vina

Vina er ca. 9 km. lang og går i fra Gilvo til Nedre Sierra. Kortene i Vina:

  • Kort nr 9 : Gilvo - Storkistanakken
  • Kort nr 10: Slingerplassen - Nedre Kista
  • Kort nr 11: Tanglandet - Gønges
  • Kort nr 12: Bollo - Vinakorva
  • Kort nr 13: Kavala - Øvre Sierra
  • Kort nr 14: Nedre Sierra

[rediger] Jøraholmen

Jøraholmen er ca. 9.5 km. lang og går fra Nedre Sierra til Åkergjerdet. Kortene i Jøraholmen:

  • Kort nr 15: Øvre Detsika - Garvarteigen
  • Kort nr 16: Øvre Sorisniva
  • Kort nr 17: Nedre Sorisniva - Øvre Stengelsen
  • Kort nr 18: Brattstrømmen - Nedre Stengelsen
  • Kort nr 19: Langstilla - Shortsplassen
  • Kort nr 20: Jorra - Åkergjerdet

[rediger] Raipas

Raipas er ca. 11 km. lang og strekker seg fra Killistrømmen og ned til Alta Bro, som er broen i munningen av elva. Denne sonen har tradisjonelt sett blitt solgt som ett kort med varighet fra 3 til 6 døgn, og til 25 stk ad gangen. De siste årene har kortene blitt delt inn i eksklusivt fiske som elven ellers for deler av sesongen. Kortene i denne tiden heter:

  • Kort nr 21: Killistrømmen - Djupholla
  • Kort nr 22: Haraldholmen - Tøllevsplass
  • Kort nr 23: Lilleplassen - Forbygningen
  • Kort nr 24: Midterfaret - Pahtakorva
  • Kort nr 25: Elvestrand - Tippen
  • Kort nr 26: Ellilaholmen - Patomella

[rediger] Adkomst

Vanlig fremkomstmiddel i elva er elvebåt. Dette er en egen type båt som er 7 til 9 meter lang og litt over en meter bred. Nå til dags drives den fram av påhengsmotor. I tidligere tider ble den staket oppover av to stakere, en i front og en bak. På den tiden var båten mye smalere og noe kortere enn dagens båter. Nedre del av elven kan en komme til med bil, men det kan til tider være svært dårlige skogsveier. I Sandia og Sautso er båt eneste framkomstmiddel.

[rediger] Fiskeslag

Vannene i øvre del av elven har i tillegg disse sortene:

[rediger] Sideelver

[rediger] Historie

Fram til 1600 tallet var det stort sett bare samer som drev fiske i Altaelva. På 1600 tallet ble den Danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene og begynte å forpakte bort elven mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På 1800 tallet var det svært mange briter som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i 1836. Etter det har mange briter kommet til elven i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.

[rediger] Altautbyggingen

I 1968 ble det lagt planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget, og i 1970 kom det informasjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges. I 1974 ble konsesjonssøknaden lagt fram, sterkt redusert i forhold til første informasjonen som ble gitt. Den 30. november 1978 ble søknaden innvilget på Stortinget med 90 mot 36 stemmer. Motstanden mot utbyggingen var delt i Alta. I 1973 ble Altautvalget dannet som var starten på den organiserte motstanden mot utbyggingen. I starten drev dette utvalget et utstrakt informasjonsarbed for konsekvensene ved en utbygging. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1979 med passiv motstandsarbeid mot anleggsarbeidet. Motstanden skapte oppsikt i hele Norge og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon. Den første sivile ulydighetsaksonen skjedde den 5. juli 1979, ved at demonstranter setter seg ned for å stoppe annlegsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober og folk i fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokale politiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10% av landets politistyrke oppholdt seg i Alta som ble inkvartert på et cruise skip. I tillegg var det mannskaper fra sivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak om samiske rettigheter. Den 24. jannuar 1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar, 1982 avsa Høyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai 1987 ble kraftverket satt i drift.

I dag er et Altakraftverk blit en enhet og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftugtbygging vil gi av kraft.

[rediger] Filmer

  • Drømmen om Alta - 1987, Arne Nævra. Fiske i Altaelva fra siste året elva rant fritt.
  • La elva leve! - 1980, Bredo Greve. Omhandler motstandsarbeidet til Folkeaksjonen

[rediger] Bøker

  • Altaelvas Historie - 20??, Forfatter??. ISBN ??. Historien om Altaelva og Alta Laksefiskeri Intressentskap
  • I storlaksens rike - 2001, Kjell Roger Eikeset. ISBN 82-995858-0-5. Altaelvas historie fra de eldste tider til i dag.

[rediger] Andre utgivelser

  • Elva, bygda og folket - 1999, Radio Alta. CD, intervjuer med kjente personligheter og historier fra Altaelva

[rediger] Eksterne linker

Andre språk