2005
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| 2005 MMV |
|
◄ | 20. århundre | ◄ 21. århundre ► | 22. århundre | ► ◄ | 1980-årene | 1990-årene | ◄ 2000-årene ► | 2010-årene | 2020-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | ◄ 2005 ► | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | ► | ► ► |
| Begivenheter i 2005 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Gregoriansk kalender | 2005 MMV |
| Ab urbe condita | 2758 |
| Armensk kalender | 1454 ԹՎ ՌՆԾԴ |
| Kinesisk kalender | 4701 – 4702 甲申 – 乙酉 |
| Etiopisk kalender | 1997 – 1998 |
| Jødisk kalender | 5765 – 5766 |
| Hindu kalendere | |
| - Vikram Samvat | 2060 – 2061 |
| - Shaka Samvat | 1927 – 1928 |
| - Kali Yuga | 5106 – 5107 |
| Iransk kalender | 1383 – 1384 |
| Islamsk kalender | 1426 – 1427 |
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. 2005 var Verdens fysikkår.
Innhold |
[rediger] Hendelser
[rediger] Første kvartal
- 1. januar –
- Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. Kinovirksomhet blir også avgiftspliktig, med 7%
- Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge
- 1. januar – Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle liraen
- 2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer.
- 4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept.
- 9. januar
- Stormen som rammet USA tidligere i januar når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 omkommer. I Sverige raseres minst 75 millioner kubikkmeter skog og 341 000 husstander blir strømløse
- Mahmoud Abbas blir valgt som Yassir Arafats etterfølger i Palestina
- 10. januar – Rekordstort regnfall i California, 10 omkommer
- 12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral
- 14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan
- 20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president
- 21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger
- 30. januar – første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
- 14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept.
- 20. mars – Bjørn Einar Romøren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica, Slovenia.
- 25. mars – Expo 2005 åpner i Japan
[rediger] Andre kvartal
- 1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold
- 2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet
- 1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt
- 13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker
- 15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia
- 29. mai – En folkeavsteming i Frankrike gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 1. juni – En folkeavsteming i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg
- 10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen
- 17. juni – Presidentvalg i Iran
[rediger] Tredje kvartal
Terrorangrep i London 7. juli
- 7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep. 52 drepte og minst 700 skadede
- 14. juli – Geirangerfjorden ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
- 21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss
- 22. juli – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren, Jean Charles de Menezes, var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.
- 23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte
- 24. juli – Lance Armstrong vinner sin 7. strake Tour de France.
- 28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest
- 3. august – Militærkupp i Mauretania
- 12. august – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp på vei til Mars.
- 14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer
- 16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer
- 17. august –
- Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gaza-stripen med makt
- Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder
- 23. august –
- Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gaza-stripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt
- TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer
- 29. august – Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke
- 29. august – Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer
- 30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen
- 31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid
- 2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet
- 5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer
- 7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner
- 11. september –
- Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen
- Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres
- I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer
- 12. september – Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig
- 12. september – Hong Kong Disneyland åpner
- 14. september – Rekordstor nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen
- 14. september – I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile
- 17. september – Parlamentsvalg på New Zealand
- 18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan
- 19. september – Rettssaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger
- 19. september – Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program
- 29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal
[rediger] Fjerde kvartal
- 1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100
- 4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede
- 8. oktober – Brekstad i Sør-Trøndelag får bystatus
- 8. oktober – Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Det fryktes at antall omkomne vil komme opp i 100 000
- 12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd
- 13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept
- 14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia
- 15. oktober –
- I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven
- Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Romania
- 17. oktober –
- Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer
- Den russiske tråleren Elektron, som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene, rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake om bord
- 19. oktober – Den første rettsaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak
- 22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia
- 23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer
- 24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser men få dødsfall
- 27. oktober – Norges første satellitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland
- 28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet
- 29. oktober –
- Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India
- Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi
- 6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan
- 7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann
- 8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet
- 9. november –
- Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan
- European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan
- 14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom
- 19. november – 24 sivile irakere blir massakrert i Haditha. Amerikanske soldater stod bak drapene.
- 21. november –
- Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
- Kenya stemmer «Nei» til ny grunnlov
- 22. november –
- 27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras
- 28. desember –
- Israel erklærer en buffersone nord i Gazastripen og forlanger at palestinere i området må flytte
- ESA skyter opp satellitten Giove A, den første i Galileo-prosjektet som skal etablere et europeisk GPS-system
- 29. desember – Israel bombarderer buffersonen med tungt artilleri
- Under hele dette året rammes Irak av hyppige selvmordsangrep og terrorhandlinger
[rediger] Personer
[rediger] Fødsler
- 8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
- 8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
- 26. juni – prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
- 12. september – Henry Günther Ademola Dashtu, sønn av supermodellen Heidi Klum og soul-vokalisten Seal
- 14. september – Preston Michael Spears Federline, sønn av Britney Spears og Kevin Federline
- 4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
- 15. oktober – prins Christian Valdemar Henri John, sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary av Danmark
- 31. oktober – Infanta (prinsesse) Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe, prins av Asturias og Letizia, prinsesse av Asturias
- 3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon Magnus og Mette-Marit
[rediger] Dødsfall
[rediger] Første kvartal
- 3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917)
- 4. januar
- Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946)
- Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad
- 5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934)
- 6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (f. 1950)
- 7. januar – Ivar Medaas, visesanger, jøgler og trubadur (f. 1938)
- 10. januar
- Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (f. 1927)
- Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928)
- Spencer Dryden, amerikansk musiker (f. 1939)
- 17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politker (f. 1919)
- 19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (f. 1920)
- 20. januar – Per Borten, norsk politiker (f. 1913)
- 23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (f. 1925)
- 1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator (f. 1922)
- 2. februar – Svein Kvia, fotballspiller (f. 1947)
- 2. februar – Max Schmeling, tysk bokser (f. 1905)
- 3. februar
- Corrado Bafile, italiensk kardinal (f. 1903)
- Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (f. 1904)
- 9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrorist (f. 1937)
- 10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter (f. 1915)
- 14. februar
- Rafiq Hariri, libanesisk politiker (f. 1944)
- Jeremy Swan, irsk lege (f. 1922)
- 16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (f. 1934)
- 20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (f. 1937)
- 20. februar – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (f. 1942)
- 21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929)
- 25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (f. 1930)
- 26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataingeniør (f. 1943)
- 4. mars
- Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953)
- Jurij Kravtsjenko, ukrainsk politiker (f. 1951)
- 6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (f. 1906)
- 8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951)
- 9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (f. 1947)
- 14. mars – Anne Lise Knoff, kunstner (f. 10. mai 1937)
- 19. mars – John De Lorean, bilprodusent (f. 1925)
- 17. mars – Sverre Holm, skuespiller (f. 1931)
- 21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923)
- 22. mars – Lars Leiro, politiker (Sp), tidligere samferdselsminister (f. 1914)
- 26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (f. 1912)
- 29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937)
- 31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne (f. 1963)
[rediger] Andre kvartal
- 2. april – Johannes Paul II, polsk pave (f. 1920)
- 5. april – Saul Bellow, kanadisk-amerikansk forfatter (f. 1915)
- 6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (f. 1923)
- 14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917)
- 20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946)
- 24. april – Ezer Weizman, israelsk poltiker (f. 1924)
- 26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (f. 1936)
- 1. mai – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (f. 1941)
- 3. mai – Cato Sanden, norsk musiker (f. 1954)
- 12. mai – Monica Zetterlund, svensk artist (f. 1937)
- 13. mai – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (f. 1914)
- 27. mai – Terje Johanssen, norsk lyriker (f. 1942)
- 2. juni – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (f. 1930)
- 6. juni – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (f. 1931)
- Dana Elcar, amerikansk skuespiller (f. 1927)
- 21. juni – Jaime Sin, filippinsk kardinal (f. 1928)
- 23. juni – Hanna Kvanmo, norsk politiker (f. 1926)
[rediger] Tredje kvartal
- 1. juli – Luther Vandross, amerikansk sanger (f. 1951)
- 7. juli – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (f. 1982)
- Hasib Hussain, britisk terrormistenkt (f. 1986)
- 11. juli – Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (f. 1957)
- 13. juli – Ingeborg Thuen, Norges eldste person (f. 1897)
- 20. juli – Finn Gustavsen, norsk politiker (f. 1929)
- 22. juli – Jean Charles de Menezes, brasiliansk drapsoffer (f. 1978)
- 25. juli – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928)
- 31. juli – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (f. 1945)
- 6. august – Robin Cook, britisk politiker (f. 1946)
- 19. august – Mo Mowlam, britisk politiker (f. 1949)
- 25. august – Peter Glotz, tysk politiker (f. 1939)
- 7. september – Kerstin Lorenz, tysk politiker (f. 1962)
- 20. september – Simon Wiesenthal, østerriksk nazist-jeger (f. 31. desember 1908)
- 22. september – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (f. 1918)
- 27. september – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (f. 1957)
- 29. september – Knut Sverre, diplomat og ambassadør (f. 1927)
[rediger] Fjerde kvartal
- 4. oktober – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926)
- 18. oktober – Johnny Haynes, britisk fotballspiller (f. 1934)
- 20. oktober – Shirley Horn, amerikansk musiker (f. 1934)
- 24. oktober – Rosa Parks, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (f. 1913)
- 4. november – Earl Krugel, terrorist (f. 1942)
- 10. november – Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (f. 1918)
- 11. november – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (f. 1939)
- 25. november – George Best, nordirsk fotballspiller (f. 1946)
- Richard Burns, britisk rallyfører (f. 1971)
- 2. desember – Kenneth Lee Boyd, amerikansk drapsmann (f. 1948)
- 3. desember – Kåre Kristiansen, norsk politiker (f. 1920)
- 5. desember – John Alvheim, norsk politiker (f. 1930)
- 5. desember – Odd Thorsen, norsk arkitekt (f. 1940)
- 10. desember – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (f. 1940)
- 16. desember – John Spencer, amerikansk skuespiller (f. 1946)
- 23. desember – Ivar Eskeland, norsk forfatter (f. 1927)
- 25. desember – Birgit Nilsson, svensk operasangerinne (f. 1918)
- 26. desember – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (f. 1948)
[rediger] Sport
- VM i alpint i Bormio i Italia
- Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sølv og 7 bronse) i VM i nordiske grener på ski i Oberstdorf i Tyskland
- Curling-VM for damer arrangeres i Skottland; Sverige vinner foran USA
- Curling-VM for herrer arrangeres i Canada; Canada vinner foran Skottland
- Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland
- Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada
- Spania vinner Håndball-VM 2005 for herrer, foran Kroatia
- 16. februar – 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses på grunn av arbeidskonflikt
- 18. mai – CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa
- 21. mai – Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United
- 25. mai – Liverpool vinner finalen i UEFA Champions League på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia.
- 22. oktober – Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner
- 29. oktober – Vålerenga blir norsk seriemester i fotball for menn
- 5. november – Asker vinner NM i fotball for damer med 4-0 over Strømmen i finalen
- 6. november – Molde vinner NM i fotball for herrer med 4-2 over Lillestrøm i finalen
- 5. desember – Henrik Bjørnstad blir den første nordmann noen sinne som kvalifiserer seg for spill på PGA-touren i golf.
[rediger] Musikk
- 22. januar – En støttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales.
- 13. februar – Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA.
- 21. mai – Melodi Grand Prix arrangeres i Kiev, Ukraina.
- 2. juli – Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press på G8-landene til å støtte de fattigste landene i verden.
- 2. juli – Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London.
- 22. oktober – Vokalist Tarja Turunen blir sparket fra det finske metal-bandet Nightwish
- 23. november – filmversjonen av musicalen Rent lanseres.
- 27. juli – U2 holder konsert på Valle Hovin i Oslo under sin verdensturné.
- 31. desember – Gåte spiller sin siste konsert noensinne. De avslutter karriéren i Setesdal.
[rediger] Utgivelser
- Supertramp gir ut albumet Retrospectacle.
- Dream Theater gir ut albumet Octavarium.
- Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade.
- Tone Damli Aaberge gir ut albumet Bliss.
- Anneli Drecker gir ut albumet Frolic.
- 24. oktober – Vamp gir ut albumet Siste Stikk.
[rediger] Litteratur
- 16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge Høverstad, lanseres 19. november.
- Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken «Eremittkrepsene»
- Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
- Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud
- Brageprisen
- Barnebok – Arne Svingen for boken «Svart elfenben»
- Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken «Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96»
- Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken «Forestill deg»
- Hedersprisen – Jon Fosse
- Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina
- Pulitzerprisen
- Historie – David Hackett Fischer for boken «Washington's Crossing»
- Dikt – Ted Kooser for «Delights & Shadows»
- Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen «Gilead»
- Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for «de Kooning: An American Master»
- Generell "non fiction" – Steve Coll for boken «Ghost Wars»
- The National Book Awards (USA)
- Fiksjon – William T. Vollmann for boken «Europe Central»
- "Non fiction" – Joan Didion for boken «The Year of Magical Thinking»
- Dikt – W. S. Merwin for boken «Migration»
- Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken «The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy»
- The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken «The Sea»
- P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
- Lars Saabye Christensen gir ut romanen Modellen
- Johan Harstad gir ut romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
- Erlend Loe gir ut romanen Volvo lastvagnar
[rediger] Nobelprisvinnere
- Fred – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
- Fysikk – Roy Glauber, USA, Theodor Hänsch, Tyskland og John Hall, USA
- Kjemi – Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA
- Medisin – Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia
- Litteratur – Harold Pinter, Storbritannia
- Økonomi – Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel

