Afghanistan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Da Afghanistan Islami Dawlat د افغانستان اسلامي دولت Den islamske republikken Afghanistan |
|
| Flagg | Riksvåpen |
![]() |
|
| Offisielle språk: | Pashto og dari |
| Hovedstad: | Kabul |
| Styreform: | Islamsk republikk Hamid Karzai |
| Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 40 647 500 km² 0 % |
| Befolkning: Totalt (2005) Tetthet |
Rangert som nr. 38 29 928 987 46,22/km² |
| Uavhengighet fra: Dato |
Persia 1747 |
| Valuta: | Afghani |
| Tidssone: | UTC +4.30 |
| Nasjonaldag: | 19. august |
| Nasjonalsang: | «Sououd-e-Melli» |
| Toppnivådomene: | .af |
| Kart over Afghanistan: |
|
Den islamske republikken Afghanistan er et fjelland i vestre Himalaya. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kina. Landet har ikke kystlinje.
Navnet Afghanistan kommer av det alternative navnet for Pashtunere: Afghanere. Disse er grunnleggerne av det moderne Afghanistan. Siste del kommer fra det persiske ordet stān (land).
Innhold |
[rediger] Historie
- Hovedartikkel: Afghanistans historie
Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i Sentral-Asia» og landet har en turbulent historie. Regionen som i dag heter Afghanistan har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker inkludert det persiske riket, Dsjengis-khan og Aleksander den store.
Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under Durrani-dynastiet, men kontrollen over landet ble gitt til Storbritannia (kontrollen ble IKKE gitt til storbritannia, da storbriannia aldrig har regjert over afgh.. det blev derimot inngått en politisk avtale som omhandler dagens durandlinje)helt frem til kong Amanullah kom på tronen i 1919.
Siden 1900 har elleve ledere blitt fjernet udemokratisk: 1919 (attentat), 1929 (abdisert), 1929 (henrettelse), 1933 (attentat), 1973 (fjernet), 1978 (henrettelse), 1979 (henrettelse), 1979 (henrettelse), 1987 (fjernet), 1992 (kastet), 1996 (kastet) og 2001 (kastet).
Den siste stabile perioden i Afghanistan var mellom 1933 og 1973 da landet var under kong Zahir Shah. I 1973 gjennomførte kongens svoger, Mohammed Daoud Khan, et kupp. Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da det afghanske kommunistpartiet overtok styret gjennom et kupp.
Motstanden mot regimet som fulgte var betydelig. I tillegg var regimet preget av innbyrdes konflikter. I august 1978 begynte den amerikanske regjeringen å støtte mujahedin i deres motstandskamp mot kommunistregimet. Da regjeringen stod i fare for kollaps, intervenerte Sovjet 24. desember 1979. Mujahedins motstand, støttet av USA, Pakistan og andre regjeringer, førte til at rundt 15000 sovjetiske soldater mistet livet i kamphandlinger de neste ti årene. Disse tapene, samt internasjonalt press førte til at Sovjet trakk seg ut i 1989. For flere detaljer, se Den afghansk-sovjetiske krig.
Kampene fortsatte mellom ulike mujahedin-fraksjoner. Dette førte til en situasjon der ulike krigsherrer regjerte og Taliban oppstod. De mest alvorlige sammenstøtene skjedde i 1994 da 10000 stridende fra ulike fraksjoner ble drept i kampene rundt Kabul. Støttet av Pakistan og Pakistans allierte utviklet Taliban seg til en politisk og religiøs maktfaktor og tok til slutt makten i 1996. Taliban klarte å erobre 90% av landet, bortsett fra Nordalliansens festninger, først og fremst i nordøst. Taliban forsøkte å gjennomføre en streng tolkning av islamsk Sharia-lov. Alliansen mellom Pakistan og Taliban ga muslimske terrorister støtte og et trygt gjemmested (særlig Osama bin Ladens al-Qaida) og var sentrum for islamsk terrorisme.
Den amerikansk ledede alliansens militære intervensjon som startet 7. oktober 2001 førte til Talibans fall. Angrepet var et svar på terroristangrepet i USA 11. september. Sent i 2001 møttes ledere fra motstandsgruppene i Afghanistan og områdene rundt til et møte i Bonn. Der ble man enige om en plan for opprettelsen av en ny regjeringsstruktur med Hamid Karzai som formann for et afghansk interimstyre. Etter et landsdekkende Loya jirga i 2002 ble Karzai valgt til president.
I tillegg til sporadiske voldelige politiske opptøyer og pågående militære aksjoner for å renske ut restene av al-Qaida og Taliban, sliter landet med enorm fattigdom, krigsherrer som tar seg til rette, en svært svak infrastruktur og landminer.
I mars 2002 rystet en rekke jordskjelv Afghanistan der 1800 mistet livet og tusenvis av hjem ble ødelagt. Over 4000 mennesker ble skadet. Jordskjelvene skjedde i Samangan-provinsen (3. mars) og Baghlan-provinsen (25. mars). Det siste var verst og førte til flest omkomne. Internasjonale autoriteter støttet den afghanske regjeringen i denne situasjonen.
[rediger] Politikk
Afghanistan er ledet av president Hamid Karzai som ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimstyre etter Talibans fall. Han ble innsatt til president 7. desember 2004. Hans nåværende regjering består av medlemmer av Nordalliansen og en blanding fra andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga. Den tidligere monarken Mohammed Zahir Shah reiste tilbake til landet, men ble ikke gjeninnsatt som konge og deltar kun ved seremonier.
Bonn-avtalen etablerte den Afghanske Grunnlovskommisjonen for å konsultere med offentligheten i landet og formulere et utkast til grunnlov. Grunnloven ble satt i kraft fra 4. januar 2004.
Tropper og etteretningsorganisasjoner fra USA og et antall andre land er tilstede i landet, noen for å bevare freden, andre har som oppgave å fjerne restene av Taliban og al-Qaida. FNs fredsbevarende styrker International Security Assistance Force (ISAF) har operert i Kabul siden desember 2001. NATO tok kontroll over denne styrken 11. august 2003. Mesteparten av landet er fortsatt under krigsherrenes kontroll.
27. mars 2003 etablerte den mektige krigsherren og vise-forsvarsminister general Abdul Rashid Dostum et styre for Nordsonen i Afghanistan og oppnevnte et byråkrati for denne. Han motsatte seg dermed president Karzais ordre om at det ikke skal opprettes soner i Afghanistan.
Eurokorpset tok over ansvaret for NATO-ledede ISAF i Kabul 9. august 2004.
Nasjonale valg ble holdt 9. oktober 2004. Over 10 millioner afghanere hadde registrert seg for å stemme. De fleste av de 17 kandidatene som utfordret Karzai boikottet valget, de mente det ble begått valgfusk. En uavhengig kommisjon fant bevis på fusk, men mente at det ikke fikk innvirkning på valget. Karzai vant 55,4% av stemmene. Han ble innsatt som president 7. desember. Det var landets første nasjonale valg siden 1969, da parlamentsvalg sist ble holdt.
[rediger] Provinser
- Hovedartikkel: Afghanistans provinser
Afghanistan består av 34 provinser, eller velayat:
[rediger] Geografi
- Hovedartikkel: Afghanistans geografi
Afghanistan er et fjellrikt land med sletter i nord og sørvest. Det høyeste punktet er Nowshak, 7485 moh. Store deler av landet er tørt, og ferskvannstilgangen er begrenset. Afghanistan har innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Landet blir jevnlig rystet av jordskjelv.
De største byene i Afghanistan er hovedstaden Kabul, Herat, Jalalabad, Mazar-e Sharif og Kandahar.
[rediger] Økonomi
Afghanistan er et ekstremt fattig land, helt avhengige av dyrking og husdyrhold. Økonomien er preget av de siste 25 års politiske og militære uro, mens ekstrem tørke har øket nasjonens problemer i 1998 til 2001. Store deler av befolkningen mangler fortsatt mat, klær, husly og helsetjeneste. Inflasjon er fortsatt et alvorlig problem. Etter den amerikanskledede koalisjonens krigføring førte til Talibans fall i november 2001, har mange av landets bønder gått over til å dyrke avlinger for eksport i stedet for å dyrke mat for landets befolkning. Et godt eksempel er dyrkingen av opiumsvalmuen, som videreforedles til opium. Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001.
Internasjonale forsøk på å gjenoppbygge Afghanistan gjennom det afghanske interimstyret førte til at 4,5 milliarder dollar ble gitt gjennom Verdensbanken. Prioriterte områder for gjenoppbygningen inkluderer skolevesen, helsevesen og sanitære fasiliteter, støtte til administrasjon, utbygging av landbruket og gjenoppbygging av veier, energi og telekommunikasjon. To tredjedeler av befolkningen lever på mindre enn to dollar per dag. Barnedødeligheten er 166 per 1000 fødsler.
[rediger] Demografi
- Hovedartikkel: Afghanistans demografi
Befolkningen i Afghanistan er delt inn i et stort antall etniske grupper. Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling i det siste. Derfor er de følgende tallene unøyaktige. Persiskspråklige utgjør den største gruppen og er anslått til å være over 50 % av befolkningen. Disse består av tadsjiker (25 %), hazarere (20 %) og stammer som aimagh med andre. Den nest største grupper er pashtoer med 30 %, etterfulgt av usbekere (9 %). Turkmenere og balucher utgjør 8 %. De resterende 4 % består av 30 mindre språk. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst sikher og hinduer snakker punjabi.
Religiøst er afghanerene først og fremst muslimer. (omtrent 84 % er sunnimuslimer og 15 % sjiamuslimer) Der er også hindu og sikh-minoriteter. En mange hundreår gammel jødisk minoritet på mange tusen har forsvunnet på noen få år. Mange av disse flyktet i løpet av borgerkrigen i 90-årene til naboland og til Europa og Amerika. Med Talibans fall har et antall sikher kommet tilbake til Ghazni-provinsen i Afghanistan.
[rediger] Kultur
Mange av landets historiske monument har blitt skadet i krigene de siste årene. De to kjente Buddha-statuene i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban fordi de ble regnet som symboler av en annen religion.
Andre kjente steder er byene Herat, Ghazni og Balkh. Minareten av Jam, i Hari Rud-dalen, befinner seg på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
Folket i Afghanistan er dyktige ryttere, sporten kjent som Buzkashi er populær. Afghansk mynde kommer herifra.
Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig i løpet av Nauroz-festivalen. Kabul i midten av det 20. århundre har blitt sammenlignet med Wien i det 18. og 19. århundre.
[rediger] Utdanningssystemet
Det ble anslått våren 2003 at 30% av Afghanistans 7000 skoler har blitt alvorlig skadet i løpet av mer enn to tiår med sovjetisk okkupasjon og borgerkrig. Bare halvparten av skolene har rent vann, mens mindre enn 40% har brukbare sanitetsforhold. Utdanning for gutter var ikke prioritert under Taliban-regimet og jenter hadde ikke lov å gå på skole.
Med tanke på deres fattigdom og deres voldelig omgivelser, viser en undersøkelse utført av Redd Barna at afghanske barn er motstandsdyktige og modige. Undersøkelsen ga mye av æren for dette de sterke institusjonene familien og lokalsamfunnet utgjør.
Opp til fire millioner afghanske barn, kanskje det største antallet noen gang, antas å ha startet skoleåret som begynte mars 2003. Utdannelsen er åpen for både gutter og jenter.
36% av hele befolkningen kan lese og skrive.
[rediger] Referanse
- Griffiths, John C. 1981. Afghanistan: A History of Conflict. André Deutsch, London. Updated edition, 2001.
- Levi, Peter. 1972. The Light Garden of the Angel King: Journeys in Afghanistan. Bobbs-Merrill Company, Indianapolis / New York.
- Moorcroft, William and Trebeck, George. 1841. Travels in the Himalayan Provinces of Hindustan and the Panjab; in Ladakh and Kashmir, in Peshawar, Kabul, Kunduz, and Bokhara... from 1819 to 1825, Vol. II. Reprint: New Delhi, Sagar Publications, 1971.
- Toynbee, Arnold J. 1961. Between Oxus and Jumna. Oxford University Press, London.
- Wood, John. 1872. A Journey to the Source of the River Oxus. New Edition, edited by his son, with an essay on the "Geography of the Valley of the Oxus" by Henry Yule. John Murray, London.
[rediger] Eksterne lenker
- Development Gateways portal om afghansk gjenoppbygning
- Afghanistans islamske overgangsstat (Afghansk regjeringsside)
- Afghanan Dot Net
- Afghanistan Portal
- Sabawoon Online
- CIA - The World Factbook -- Afghanistan - CIA's Factbook on Afghanistan
- Library of Congress Country Study of Afghanistan
- Tilbakevendingen til Afghanistan - En serie kortfilmer av Washington Post om det nye Afghanistan
- British Royal College for Defense Studies analyser og forslag om krig i august 2001
- 2002 FN kart over Afghanistan (PDF)
- Afghanistan Information Management Service - fra FN prosjekt
- Flere eksterne lenker - Hyperlinkside om Afghanistan
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Taiwan | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor


