Brandbu Idrettsforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Brandbu Idrettsforening har som sin eldste forløper «Grans skøyteklub» som ble stiftet i 1888. Dette var Hadelands første idrettsorganisasjon. I 1888 var Gran og Brandbu fremdeles en kommune. Klubben arrangerte skøyteløp på Bergstjernet og noen på Randsfjorden i Røykenvika. Det første var i 1889, med både kunstløp og kappløp. Under et stevne i 1891 vant Hans Dæhlen 5000 m, og på Bergstjernet i 1894, vant Lars Velsand distansen på 9,48,0. Den 13. beste tiden på distansen i Norge dette året.

I fortsettelsen på 1890–tallet, ble ski og flere andre idrettsaktiviteter organisert.

Etter at kommunen ble delt i 1897 (Brandbu og Gran kommuner), ble det stiftet en særskilt skiklubb, Brandbu skiklubb, ved årskiftet 1898/99.

Navnet «Brandbu Idrætsforening» ble første gang presentert for almennheten i avisen «Vestoplændingen», 17. mai 1904. Iflg. formålsparagrafen drev denne primært med friidrett og turn, men skulle være en allsidig klubb og med sterk vekt på sosiale og relasjonsbyggende aktiviteter. Det ble arrangert flere stevner.

I 1915 markerte klubben «Rask» seg. Den ble stiftet som en fotballklubb, men fikk overdratt også friidrett av det da etablerte «Hadelands Idrætskretslag». Her er da det konkrete utgangspunkt for Brandbu Idrettsforening. Men egentlig har begrepet eksistert fra 1904, om enn med litt forskjellig innhold, i dag altså i sitt 102. år. Offisielt er imidlertid stiftelsesåret 1915.

Brandbu idrettsforening er kjent utenfor landets grenser for sine skøyteløpere. Navn som Michael Staksrud, Hans Engnestangen, Odd Lundberg, Reidar Liaklev, Torodd Hauer, Torstein Seiersten, Magne Hval og Kjell Struksnes har båret bygdens navn viden om. Det er ikke få internasjonale, nasjonale mesterskap og rekorder disse spreke gutter har tatt hjem. Hans Engnestangens verdensrekord på 500 m fra Davos i 1938 på 41.8 sek, stod til Evgjenni Grisjin begynte å herje i Alma Ata på 1950–tallet.

Fortsatt lever skøytemiljøet med rot i tradisjonen som skøyteløperne skapte. Miljøet har fostret mange lovende ynglinger. Men skøyteforbundet har ikke visst å utnytte dem i lokal satsing.

Men Brandbu Idretsforening har også hatt fremragende utøvere i andre idretter, såvel friidrett som fotball. Disse har oppnådd norske mesterskap, enkelte riktignok for andre klubber.

[rediger] Kilder

  1. "Brandbu -idrett i 75 år".(Perioden f.t.o.m.1915) Utgiver Brandbu Idretsforening, 1990.