Benkestok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slekten Benkestok (også kjent som Benkestokk, Benchestoch med videre) var en av de opprinnelige norske adelsslekter, og en av de få som overlevde middelalderen. Slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, i Herjedalen, på Vestlandet, i Nord-Norge og på Færøyene.

Innhold

[rediger] Sentrale personer

Slektens eldste kjente person er Tord Benkestok i Strand. Han er nevnt i Oslobiskop Øystein Aslakssons store jordebok fra slutten av 1300-tallet over all kirkelig eiendom i Oslo bispedømme. Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sogn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger som navnet sier ved kysten, nærmere bestemt ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.

Benkestok-etten holdt også til i Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var sædegard, og i Sogn, der Jordanger var sædegard. Senere flytter slekten seg nordover og Melø Gård i Meløy blir utgangspunkt for slektens store utbredelse i det nordafjeldske.

Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, Bergen. Han kalles i en kilde fra 1435 for Jon Þordasson Benkiastok da han var lagrettemann i Bergen.

Trond Tordsson Benkestok til Talgø, Norges Riges Raad, nevnes 1444. Den 4. desember deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer 6 og tituleres væpner. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre Østlandet, Nordlandene og Island mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på Båhus, som mangler og ellers ville ha vært selvskreven. I 1472 var han fortsatt væbner og meddommer i en arvesak i Trondheim.

I juli 1532 ble kong Christian II tatt til fange og satt i fengsel i København. Trond Torleivsson Benkestok støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen. Trond blir etterfølgende betegnet som væbner. Claus Bille omtaler ham som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls». Trond var trolig tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537.

Tronds eldste sønn, John Trondson Benkestok (1530 - cirka 1593), er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.

Benkestok-slekten er giftet inn i slektene Smør, Galte (senere: Galtung) og Kane, som tilhører den norske uradelen. Den angivelige stamfaren er Gaut på Ænes i Hardanger, født omkring 1113. Han var lendmann hos kong Magnus Erlingsson i 1160-årene, og hans 2 sønner Jon Gautsson og Munan Gautsson var også lendmenn hos kong Magnus Erlingsson etter sin far. Slekten Benkestok er 8. ledd etter Gaut på Ænes.

Selve navnet Benkestok er det ikke gjort noe alvorlig forsøk på å forklare betydningen av. Ifølge myten skal slektens stamfar ha reddet den forfulgte dansk-norske kongen ved å skjule ham fra svenske tropper under en stokk eller i en sengebenk.

[rediger] Våpenskjold

Slektens våpen
Slektens våpen

Benkestok-slektens våpenskjold er et delt skjold. Første felt er en halv, blå lilje i sølv. Det annet felt er skrådelt fra høyre hjørne i blått og sølv. Delingslinjen dannes av en skråbjelke, som kan minne om en uthulet stokk, trolig en allusjon til slektsnavnet.

[rediger] Kilder

  • Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok (faksimileutg. 1997), Damms antikvariat, Oslo. ISBN:82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: Christiania 1904.
  • Danmarks Adels Aarbog 1887
  • Suhms Samlinger til den Danske Historie, 2. bind, II s. 99. Her nevnes blant riddere under Erik av Pommern Hr. Henrich Benkestock.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Øvrige emner

Andre språk