Atlanterhavstunnelen (togtunnel)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Atlanterhavstunnelen er en konstruksjon foreslått av ingeniørene bak tunnelen under den engelske kanal. Hvis den bygges, vil tunnelen strekke seg 5000 km, fra New York i USA til England. Den vil ikke gå under havbunnen som andre undersjøiske tunneler, men er planlagt som et vakuumrør som vil flyte 150 meter under havoverflaten.

Tunnelen vil bli traffikkert av tog som kan beveget seg i en fart av 8000 km/t. Med denne farten ville turen over Atlanterhavet ikke ta mer enn en time. På maks fart vil togene bevege seg raskere enn en kule avfyrt av en pistol. Togene vil kunne nå disse hastighetene på grunn av maglev-teknologien, som eliminerer friksjon, og at rørene toget går gjennom er helt vakuum, noe som fjerner all luftmotstand.

For å kunne lage et slikt rør måtte 54000 forhåndslagde seksjoner kobles sammen under vann, så tett at røret blir både vann- og vakuumtett. Utsiden av røret måtte ha vært av rustfritt stål. Deretter måtte hver seksjon blitt ankret opp slik at de lå 150 meter under havoverflaten, som er en ideell høyde for både å unngå båttrafikk og for å få minst mulig trykk. 100000 slike anker ville vært nødvendig. På innsiden av tunnelen ville det gått tre spor. Ett for trafikk mot USA, ett for trafikk mot England og et nødspor. Togene ville ikke hatt kontakt med sporene, men svevd over de ved hjelp av magnetisk levitasjon. Store vakuumpumper måtte også monteres slik at det i rørene ble et stabilt vakuum. Et annet problem ingeniørene må ta hensyn til hvis en slik togbane skal bygges er G-kreftene. I slike høye hastigheter ville passasjerene oppleve et trykk på flere G, noe som blir svært ubehagelig. En løsning på dette problemet er at hver passasjer plasseres på roterende seter, og hvert sete ville blitt som sitt eget lukkede romskip.

[rediger] Ekstern lenke

Andre språk