Askøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Askøy
Våpen Bilde:Askoy kart.png
Basisdata
Fylke: Hordaland
Adm.senter: Kleppestø
Areal: 99 km²
Befolkning: 22 496 (2006)
Målform: Nøytral
Internettside: Internettside
Politikk
Ordfører: Kari Manger (Ap) (2004)

Askøy er en øy, et prestegjeld og en kommune i Hordaland. Øyen er helt omgitt av fjorder; i nord ligger Radøy, i nordøst Meland, i sørøst Bergen, i sørvest Fjell, og i nordvest Øygarden.

Ask kirke, lokalisert sentralt i bygden Ask
Forstørr
Ask kirke, lokalisert sentralt i bygden Ask

Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to riksveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det riksvei 562 og på østsiden er det riksvei 563. I tillegg til dette er det mange fylkesveier i kommunen. Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen. Askøy videregående skole ligger i Kleppestø. Skolen har både almennfag- og yrkesfaglinjer med ca 600 elever.Spesielt må nevnes en godt etablert elektroavdeling med 7 klasser. På allmennfaglig studieretning har vi 3 klasser på hvert trinn. Rektor er Lillian Østensen.

Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer.Øyas høyeste fjelltopp heter Kolbeinsvarden. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy. Fra 1837 til 1918 var Laksevåg på fastlandet en del av Askøy kommune. Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, og har et A-lag i 2. divisjon.

Innhold

[rediger] Kommunevåpenet

Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. 28. september 1961 ble det godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med sjø foran.

[rediger] Askøystrilen

De rodde fiske i gamledager - Askøystrilene. Slitets og arbeidets adelsmenn" og kvinner, rodde bokstavelig tatt for livet. Først husfaren sjøl til havs mellom øyer, holmer og skjær for å hente fisken fra fiskeplassene i all slags vær. Deretter hjem igjen med fiskekistene på slep - stappfull av havets gave til bymann og stril... Levende fisk, som husmor så overtok ved naustet og rodde til fisketorget med, der prutesjuke bergensfruer motvillig åpnet pengepungen for en toskemiddag; " me´ håvve å ´lever, takk..." Fiskesalget gjorde ikke strilene rik, men var nødvendig for å holde armodet borte. Når husmor rodde til torgs for å selge, måtte gubben sjøl gjøre klar for neste havsferd etter ny forsyning. I tillegg var det et og annet tungarbeid å gjøre på det lille gårdsbruket eller på den vesle husmannsplassen, før noen få timers søvn kunne inntas. Dette er kanskje det dagliglivsbildet som er mest kjent fra askøyværingenes og strilenes historie. Også i moderne tid har fiske vært av stor betydning for askøyværingene. Nå med moderne skip og utstyr. Velstanden på Askøy i dag, kan i stor grad takkes de mange fiskerne som opp gjennom årene har hentet hjem sine fangster. Etter lange og magre år, har en del av fiskerne også gjort seg særdeles velstående på fangstene sine. I dag er Askøy en av de største fiskerikommunene i landet, regnet ut fra antall tonn fisk som leveres til kommunen. Foredling av fisk og fiskematproduksjon har vært viktige næringsveier i kjølvannet av denne utviklingen.

[rediger] Industri og næring

Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær»). Fiskeforedelingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Samt NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven. Askøy har også store industriområder som Hanøytangen og Mjølkeviksvarden.

[rediger] Kjente Askøyværinger

[rediger] Litteratur

  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
  • Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.


[rediger] Eksterne lenker