Balthasar Permoser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Balthasar Permoser, tegnet avMoritz Bodenehr
Forstørr
Balthasar Permoser, tegnet avMoritz Bodenehr

Balthasar Permoser (født i Kammer, nær Trauenstein i Bayern 13. august 1651 – død i Dresden 18. februar 1732) var en av de ledende tyske billedhuggerne i sin tid[1], og hans virketid strakk seg fra sen barokk til tidlig rokokko.

Mohr mit Smaragdstufe i Grünes Gewölbe i Dresden
Forstørr
Mohr mit Smaragdstufe i Grünes Gewölbe i Dresden

Permoser gikk først i skole i Salzburg, hos Wolf Weißenkirchner den yngre, senere i Wien, der han lærte å hugge skulpturer i elfenben. I 1675 reiste han til Firenze for å jobbe for Giovanni Battista Foggini, der han ble i 14 år. I 1689 ble han tilkalt av Johan Georg III av Sachsen, og reiste da til Dresden for å sette opp to monumentale hageskulpturer av Herkules.

I perioden 1704 - 10 jobbet han for hoffet på Schloß Charlottenborg nær Berlin.

Permosers skulptur i Nymphenbad på slottet Zwinger
Forstørr
Permosers skulptur i Nymphenbad på slottet Zwinger

Etter perioden på hoffet returnerte han til Dresden for å samarbeide med arkitekten Matthäus Daniel Pöppelmann på slottet Zwinger. Dette slottet ble bygd i perioden 1710 – 1728 for August den sterke. Slottet inneholder blomstrende detaljer fra romersk baroll, og til veggpaviljongen lagde han 6 av de 12 atlantene. Et av hans tidligere verk, en byste av Marsyas forvridd i smerte[1], er en ren respons til Berninis Damned Soul fra 1619. Bysten står i dag i Metropolitan Museum of Art. På slottet Zwinger har han også lagd skulpturene i «Nymfebadet» (Nymphenbad).

Hans mest berømte selvstendige verk er en frittstående marmorskulptur; Apotheosis of Prince Eugene. Denne ble lagd i perioden 1718-21 i Österreichische Galerie Belvedere, som er museet på Belvedere i Wien. Prins Eugene var imidlertid ikke fornøyd med skulpturen, så han plasserte den i offisersmessen i palasset.

Som modellør samarbeidet Permoser med andre kunstnere, som hoff-juvelér Johann Melchior Dinglinger. Bl.a. lagde Permoser to skulpturer av maurere, som Dinglinger dekte med juveler[2]. Skulpturene står i det innholdsrike museet Grünes Gewölbe i Dresden.

[rediger] Referanser

  1. ^ Hans mest kjente rival var Andreas Schlüter
  2. ^ Artikkel på nettstedet Landeshaupstadt Dresden

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Videre lesing

  • Sigfried Asche, 1978. Balthasar Permoser: Leben und Werk (Deutscher Verlag für Kunstwissenschaft)
Andre språk