Attention Deficit Hyperactivity Disorder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902.

I dagligtale bruker man ofte betegnelsen ADHD selv om man i norsk helsevesen bruker diagnosebetegnelsen Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet eller Hyperkinetisk forstyrrelse fra diagnosesystemet ICD-10. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Tilstandene må ha vært tilstede i minst 6 måneder og må ha vist seg før 7 års alder, og det må ikke være annen diagnose som bedre forklarer vanskene. I Sverige brukes ofte DAMP, Deficits in Attention, Motor control and Perception, som inkluderer motorisk klossethet. DAMP er ingen formell diagnose.

ADHD har i de aller fleste tilfeller en genetisk årsak, det vil si at forstyrrelsen går i arv. I noen tilfeller kan det skyldes FAS (føtalt alkoholsyndrom), prematurhet eller hjerneskade.

Barn som bare har oppmerksomhetsforstyrrelse og ikke hyperaktivitet, får ofte diagnosen ADD (Attention Deficit Disorder).

Innhold

[rediger] Epidemiologi

Rundt 5 % av barnepopulasjonen i Norge har ADHD. Både gutter og jenter kan ha forstyrrelsen, men til nå er flere gutter diagnostisert enn jenter.

Oppfølgingsundersøkelser viser at ubehandlet ADHD gir økt risiko for en rekke problemer. Det er en doblet risiko for utvikling av rusmisbruk. Forekomst av alvorlige atferdsforstyrrelser, depresjon, angst og andre psykiatriske lidelser er også økt.[1]

Diagnostisering skjer vanligvis etter observasjoner og ulike tester. Det er også utviklet tester på hodebevegelser, OPTAX, og øyebevegelser, Pavlidis test. [2]

[rediger] Behandling

Tilstanden behandles ved at det tilrettelegges for barnet på skole og i hjem, og primærsymptomene kan bekjempes gjennom medisinering. De mest vanlige medisinene var Ritalin og Concerta, nå er det mer vanlig å skrive ut Strattera. Ritalin må tas tre ganger daglig. Concerta fungerer slik at medisinen trekkes jevnlig ut av kapselen gjennom hele dagen, slik at man slipper å ta den flere ganger. Straterra har lang halveringstid, slik at virkningen varer hele døgnet. Straterra er ikke et sentralstimulerende preparat i motsetning til Ritalin og Concerta som inneholder Metylphenidat. Behandlingsformen med Ritalin og Concerta er til en viss grad omstridt, men de fleste brukere og deres pårørende er svært fornøyde med virkningen. Kritikere stiller spørsmål ved om forskningen som er blitt gjort er etterrettelig, samt om behandlingen er etisk forsvarlig.

Senere tids forskning viser at behandling med fettsyrer for mange gir god effekt uten de bivirkninger som tradisjonell medisinering ofte gir. Blandinger av omega-3 fra fiskeoljer og omega-6 fra kjempenattlysolje har i undersøkelser utført i Storbritannia og Australia vist god effekt.

[rediger] Referanser

  1. ^ Aftenposten 28. februar 2006[1]

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

medisinDenne medisin- og psykologirelaterte artikelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.