Barnevandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barnevandring er et begrep som brukes i forbindelse med barnearbeid. Barnevandringer kan spores i flere distrikter i Norge tilbake til 1700-tallet og er spesielt godt dokumentert på Agder gjennom 1800-tallet.

Barnevandringer med tilhørende barnemarkeder er også dokumentert i andre europeiske land.

Her er en kortfattet beskrivelse hentet fra Konsmo i Vest-Agder:

I begynnelsen av april, hvert år fra ca 1830 til 1910, kom barn fra små gårder i Konsmo, Hægebostad, Kvås og Kvinesdal sammen i flokker ved Konsmo kirke for å gå til storgårdene lenger øst for å arbeide som gjetere. Målet var de rike jordbruksbygdene øst for Kristiansand: Tveit, Birkenes, Landvik, eller enda lenger østover. Ofte måtte barna gå 15–20 mil til fots.

Barna var i alderen fra 7 til 15 år. For året 1884 er det registrert at 22 barn bare fra Konsmo hadde forsømt skolen på grunn av gjeting på «Austlandet».

Veiene barnevandrerne fulgte gikk på tvers av dalene. Landskapet var den gangen helt annerledes. Det fantes nesten ikke skog, og utmarka ble brukt til beitemark. Stykker av stiene barnevandrerne fulgte er fremdeles å finne, selv om mye i dag er nedbygd av veier og jernbane eller er oppdyrket og plantet til.

Midt på 1800-tallet var bjørn og ulv vanlige, og det var nødvendig å gjete buskapen, men barna måtte også delta i annet arbeid på gården, fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring osv.

Noen av barna kom til greie folk og ble godt behandlet, mens andre opplevde reine slavelivet.

Først sent på høsten kunne de begi seg på hjemvei igjen.

[rediger] Litteratur: