Alfiva-lovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfiva-lovene (oppkalt etter kongsmoren Alfiva, mor til kong Svein Knutsson, og regent over Norge 1029 - 1035) var et sett med lover innført av danekongen Knut den store etter hans erobring av landet i 1028.

Knut innførte et mer europeisk regjeringssytem. Han krevde direkte skatter fra bøndene, som aldri hadde vært under direkte skattlegging før. Det ble forbudt å reise utenlands uten kongens tillatelse. Et nytt leidangsystem som var hardere for bøndene ble innført.

Disse nye rettighetene kongen tok, førte til en økende misnøye og var i stor grad grunnen til opprøret som kastet Alfiva og hennes sønn ut av landet i 1035.

[rediger] Se også