Beleiringen av Landskrona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beleiringen av Landskrona
Konflikt: Gyldenløvefeiden
{{{underskrift}}}
Dato: 5. juli til 3. august 1676
Sted: Landskrona i Skåne
Resultat: Dansk seier
Casus belli: {{{casus}}}
Territorieforandringer: {{{territorie}}}
Parter
Sverige Danmark-Norge
Kommandanter
oberst Hieronymus Lindenberg Christian V med feltkommandanter
Styrke
1 600 mann Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent
{{{notater}}}


Beleiringen av Landskrona var et viktig strategisk slag der Christian V fikk en viktig base med de sterkeste forsvarsverker i hele Skåne som en befestede by bak kraftige bymurer med vollgrav på førti meter bredde, bastioner og et slott i en bastion med to vollgrav. Siden Landskrona lå mot Øresund bare en kort seiltur fra København vil det derfor være naturlig å ha Landskrona som sitt viktigste utgangspunkt og base med strategiske forråder.

Innhold

[rediger] Bakgrunnen

Etter 15 000 danske soldater var gått på land ved Råå mot Helsingborg den 29. juni 1676 begynner Christian V med hans feltkommandanter inkludert hertugen av Pløn å innetar de viktige holdepunkter i de østdanske provinsene. Allerede dagen etter var Helsingborg by inntatt og festningen falt den 4. juli. For å kunne konsentrer seg om festningene var danskene nødt til å sende ut styrker for å sikret deres rygg mot svenske utfall, Ängelholm og broen over Rønneå blir tatt så et angrep fra nord var ikke mulig. Kanskje 10 000 danske soldater dro mot Landskrona dagen etter Helsingborgs fall.

Karl XI kunne ha valgt å bli i Landskrona etter å ha kommet dit fra Ystad, men retretter i hensikt på å henter en svensk hær for å ta opp kamp med den overlegne danske hæren i nærme fremtid. Det vist seg å være en klok handling for Landskrona festningsverk var ikke i god skikk og inkompetanse hos kommandanter i tidlige tid hadde ledet til flere ulemper som at den sivile bebygging var hendt utenfor kontroll. Brystvernet var overglodde og nesten ikke mulig å bruke uten å måtte rydde for kanonene.

[rediger] Slaget om byen

Den 5. juli hadde danskene nådde fram til Landskrona der de så fort at byens forsvarsmuligheter som på papiret var god, var ikke i god skikk. Svenskene visste det og skyndret seg på å forbereder deres forsvarsverker, store arbeidsgrupper var sendt ut for å rydde vekk hindring og setter mur som voll i skikk for kamp. Oberst Lindenberg sendt ut 200 soldater under oberstløytnant von Metstack for å forsvare disse arbeiderne, men dette oppdager danskene den 6. juli og gikk til angrep med kavaleriet. Metstack holdt vekk danskene, men evakueringen var så kaotisk at arbeiderne etterlatt seg deres verktøyer som blir tatt av danskene som allerede hadde nådde nordporten på kloss hold.

Det blir gravde ut løpegrav mot nordporten og østporten som blir satt under sterk beskytning og ved den 10. juli hadde danskene ved østporten nådde fram til tre rad med palisade langs en steinbelagt vei mot bymuren. Forsvarerne kunne ikke effektivt stoppet danskene fra å hugget seg gjennom og deretter sprengt seg inn i byen. Danskene som var uthvilt og godt rustet, stormet inn i byen hvor de slåss med de utmattede og uorganiserte svenske styrker som forsøkt å vernet seg uten suksess i gatene og torg.

Etter tre timer med blodige gatestrid var de gjenværende svenske styrker blitt jaget ut av byen og drivet inn i festningen med slottet. Om natt ved kl. 1 til 11. juli blir trebroene mellom byen og festningen brent ned. Da var 400 svenskere drept, såret eller tatt til fange mot bare 60 drepte og sårede mann inkludert oberst La Haye som utmerket seg i tapperhet.

[rediger] Beleiringen

Med byen tatt var det nå bare festningen tilbake med 120 kanoner og store forråder samt en besetning på over tusen mann. Men det var da danskene begynner å få vanskeligheter med at festningsverkene var i dårlig skikk, det var ikke nok rom for løpegraver og det var dårlig med dekning mellom byen og festningen på så kort avstand mellom.

Men ved 13. juli om natt gjorde den ivrige og standhaftige oberstløytnant Metstack et utfall der han blir dødelige såret. Hans død var et hardt slag mot moralen i festningen. Han hadde demonstret stor djervhet og tapperhet under kampene og var blitt den viktigste mannen i festningen. Lindenberg hadde allerede vist seg å være en lite anseelig offiser som ikke nyter sterk respekt hos sine menn som plages av mangel på disiplin og streng kontroll.

Det danske artilleriet var svært destruktiv under bombardementet av festningen så det var regnet med at et angrep vil kunne være mulig å foretar, men dette ville være så kostbart at hertugen av Pløn som øverstkommandant for de danske styrker på vegne av Christian V nektet å lot soldatene løpe storm. I 28. juli var det tordenvær og et lyn slå ned i Landskrona kirketårnet der en blir drept. Men lynnedslaget var tatt som et tegn på seieren fordi på tårnuret fant de skadede taller som var endet om fra tre og syv til fem i romersk tall. Dette oppmuntret danskene som ved den 2. august forbereder seg på å angripe med alle menn og hundre mann var utpekt for selvmordsangrep der de skulle slepe trebroer over vollgravene.

Så kom meldingen fra Lindenberg om å få to timer våpenstillstand for å kunne diskutere med egne offiserer om å kapitulere. Lindenberg hadde blitt bearbeidet av sin hustru i lang tid til å overgir seg og lynnedslaget som de danske forberedelser hadde sendt moralen blant soldatene rett nedover. Om dagen kl 2 til den 3. august 1676 marsjere Lindenberg med den svenske garnisonen i tre bataljoner som blir inspisert av den kongelige familien mens en skotter rir inn i festningen og fikk heist det danske flagget Dannebrog.

[rediger] Etterspillet

Nyheten om Landskronas fall var mottatt med glede hos danskene og redsel som vrede hos svenskene, det gikk mange rykter om hvordan det gikk til, blant annet at Lindenbergs hustru skulle dør av skrekk etter å ha født tvillinger i dansk fangenskap. Lindenberg selv blir senere utvekslet til Sverige der han blir stilt for krigsrett og henrettet den 31. desember i Ljundby den 31. desember 1676. Han var korrekt dømt og henrettet fordi han hadde nok krutt og mat til å holde ut i lang tid sammen med enorme våpendepoter at danskene var svært forbauset over overgivelsen i ettertiden.

Etter Landskrona var inntatt rykket Christian V med sin hær til Helgeå mot Kristianstad, etterlatt seg 3 000 til 3 500 mann under Duncan for et felttog gjennom Halland mot nord, en mindre avdeling til observasjon av Malmö og andre styrker blir sendt ned i den sørlige del av Skåne. Hertugen av Pløn oppmuntret av rapporter fra nord ville heller ha hovedhæren vendt mot nord i retning Gøteborg men Christian V vil derimot først sikret seg østre Skåne der det er rike jordbruksbygder hvor hans hær kunne forsynet seg. Dessuten måtte ikke svenskene få adgang til et så rikt operasjonsområde. Dermed var erobringen av Kristianstad under Første slaget om Kristianstad viktig.

De over tusen svenske soldater som var ført inn i fangenskap, blir sendt til øya Ven i Øresund hvor det var opprettet fangeleirer for de svenske fanger. En som rømt derfra, løytnant Alexander Hummerhielm, ment at mesteparten var sultet ihjel i meget dårlige forholder og etter krigen var det få som kunne vende hjem. Mellom 1 000 og 1 500 som var i Landskrona ved juli 1676 kom aldri hjem.

[rediger] Kilder

Claes-Göran Isacson, Skånska kriget 1675-1679 2000 ISBN 9188930874