Athen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Athen eller Aten (gammelgresk Αθήναι, Athenai og nygresk Αθήνα, Athina) er hovedstaden i Hellas. Navnets etymologi er ikke kjent; en teori om at det kommer fra byens skytsgudinne Athena er ikke mulig å bevise, da gudinnen kan ha sitt navn fra byen der hennes kult sto sterkest. Det gammelgreske navnet er i flertallsform, et fenomen man finner i flere greske bynavn der byen har vokst frem fra flere mindre landsbyer.
Byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Dagens Athen er en storby på nesten 4 millioner mennesker. Sommer-OL ble arrangert i og utenfor byen sommeren 2004.
Innhold |
[rediger] Historie
Hovedartikkel: Athens historie
[rediger] Fram til klassisk tid
De eldste spor av mennesker i Athen er fra neolittisk tid. I bronsealderen oppsto et mer organisert samfunn, en del av den mykenske palasskultur. Etter denne kulturen fall omkring 1200 f.Kr. fulgte den mørke tidsalder (ca. 1200 til 900 f.Kr.. Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.
Omkring 900 f.Kr. begynte byen å vokse. Tradisjonelt regnes Theseus som dens første konge, men den tidlige historien er uklar dels på grunn av mangel på samtidige kilder og dels på grunn av sammenblanding mellom historie og mytologi. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et kongedømme med en aristokratisk styreform. Athenerne la under seg Attika i denne perioden. Mens alle greske bystater hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium.
Det første forsøket på å etablere seg som turannos (tyrann) i Athen skjedde omkring 640 f.Kr., da Kylon sto bak et kuppforsøk. Det slo feil, men veien var lagt åpen for en annen tyrann. I 621 eller 620 f.Kr fikk Athen sine første nedskrevne lover, forfattet av Drakon. Disse har gått inn i historien som de originale drakoniske lover, og strengheten i dem førte til mye misnøye. I 561 eller 560 f.Kr. etablerte Peisistratos seg som tyrann. Ordningen med de ni arkhonter fortsatte, men dette var et marionetteråd. Athen blomstret under Peisistratos, og det er i denne perioden byen begynner å markere seg som et sentrum for kunsthåndverk og arkitektur.
I 510 f.Kr. fikk motstanderne av tyranniet hjelp fra Sparta til å endre styreformen. Den nye lederen, Kleisthenes, reorganiserte byen i ti fyler (stammer), med den følge at aristokratiske bånd ble kuttet og mange som tidligere ikke hadde borgerrett nå oppfylte kravene og kunne delta i byens styre. Med dette var demokratiet født.
Det Athenske demokratiet, som ble formet i kjølevannet av Kleisthenes reformer, var et direktedemokrati med en rekke særegenheter. Blant de viktigste er amatørismen. Kort sagt innebar amatørismen i den athenske forfatning at man bevisst, ved hjelp av loddtrekning og en bestemt organisering av embetsstanden la til rette for at amatører skulle bekle politiske verv. For å unngå at maktsentralisering innførte man rotasjonsprinsippet, som innebar at det man jevnlig roterte på de politiske vervene. Dette gav det eiendommelige utslaget at enhver borger av Athen hadde ganske stor mulighet for å bli trukket som president for en dag.
Siden 558 f.Kr. hadde perserne drevet en gradvis ekspansjon. En rekke greske områder var erobret, og etter Miletos' fall 494 f.Kr. var tiden kommet til å forsøke å legge Athen under seg. Persiske styrker kom til det greske fastland i 490 f.Kr.. I løpet av krigen ble Athen beleiret, og måtte evakueres to ganger, men i 479 f.Kr. ble perserne slått ved Plataia, og ga opp forsøket på å erobre Hellas. Som en følge av perserkrigen ble det bygget nye bymurer i Athen, samt murer langs veien til havnebyen Pireus.
[rediger] Klassisk tid
Athen hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas, noe som skapte bekymring i Sparta. Første peloponneserkrig ble utkjempet 464 til 445 f.Kr.. Krigen endte uten noen egentlig seierherre, men Athens ekspansjon hadde blitt stoppet. Andre peloponneserkrig brøt ut i 431 f.Kr.. Området omkring Athen ble invadert av spartanere, og i 429 f.Kr. brøt det ut pest i Athen. I 421 f.kr. ble en fredsavtale forhandlet fram av Nikias. Athens makt var nå sterkt redusert, og de måtte rive murene. I 413 f.Kr. begikk en gruppe adelsmenn statskupp, og innførte oligarki. Dette fåtallsstyret ble moderert kraftig allerede i 411 f.Kr., da de femtusens råd fikk makten. Dette var en begrenset form for demokrati.
Den neste trusselen mot Athen kom fra makedonerne. Kong Filip II av Makedonia ekspanderte kraftig inn i gresk område, men holdt seg unna Athen til å begynne med. Athenerne hadde ikke mulighet til å stå imot, og gjorde alt for å holde på freden med Filip. I 340 f.Kr. hadde så mye av de greske områdene blitt erobret av haukene i Athen, ledet av Demosthenes, fikk sin vilje, og Athen erklærte krig mot makedonerne. I 338 f.kr. seiret Filip ved Boiotia, og Athen var i praksis under makedonsk kontroll. Hans sønn, Alexander den store, befestet denne kontroll.
[rediger] Hellenistisk tid
Athen fortsatte å være en viktig by også i hellenistisk tid, men var ikke lenger en uavhengig stat. Byen ble ledende på kultur og utdannning, og de filosofiske skolene tiltrakk seg studenter fra store deler av den greske verden - og etterhvert også den romerske.
[rediger] Romersk tid
I 86 f.Kr. ble Hellas innlemmet i Romerriket. Athen fikk enda mindre innflytelse politisk sett, men forble viktig som læresenter. Paulus reiste blant annet til Athen for å forkynne kristendommen, og Hellas ble blant de første områder i Romerriket som tok til seg den nye troen. Dette markerer begynnelsen på slutten for Athen som læresenter, men det var ikke før under keiser Justinian, i 529 at de ble stengt.
[rediger] Byzantinsk tid
Athen var i byzantinsk tid bare en provinsby. Mange av kunstverkene i byen ble flyttet til Konstantinopel, og den ble plyndret flere ganger uten å ha mulighet til å stå imot. Fra 1204 til 1458 kjempet byzantinerne mot franske og italienske riddere om kontroll over Athen og andre greske byer. Den franske La Roche-familien fikk tittelen Hertug av Athen. I det 14. århundre hersket katalanske og sicilianske adelsmenn i Athen.
[rediger] Ottomansk tid
I 1458 erobret ottomanerne Athen. De gjorde mye for å bevare de antikke bygningene i byen, men noen endringer ble gjort - Parthenon ble gjort om til moske. I det 17. århundre angrep venetianerne byen, og i 1687 ble Parthenon ødelagt da en kanonkule traff et ammunisjonslager i det gamle tempelet. Mye av det som sto igjen etter stridene ble brukt som bygningsmateriale. Året etter satte tyrkerne byen i brann, og i 1778 bygde de en bymur av rester fra antikke monumenter.
[rediger] Moderne tid
I 1822 erobret greske opprørere Athen, men tyrkerne tok den tilbake i 1826. De holdt den til 1833, da de måtte gi tapt for grekerne. Athen ble da hovedstad for Hellas. Byen var på det tidspunktet ikke så mye mer enn en husklynge nedenfor Akropolis, der bydelen Plaka ligger i dag.
[rediger] Beliggenhet og infrastruktur
Athen med forsteder har en befolkning på omkring 3,7 millioner, mer enn en tredjedel av landets befolkning. Byen vokste sterkt etter Andre verdenskrig, særlig fram til ca. 1980. Dette har medført stor forurensing, et problem som i de senere år har ført til store investeringer i infrastruktur. Spesielt mye har blitt gjort etter 1996, da Athen ble tildelt de olympiske sommerlekene i 2004. Mye av midlene til dette har kommet fra EU. Forurensningen blir også forverret på grunn av klimaet, da temperaturfenomener fører til at utslipp blir liggende som et lokk over byen.
Byen ligger på den sentrale sletten i Attika, som grenser til fire fjell: Aegaleo i vest, Parnitha i nord, Penteli i nordøst og Hymettus i øst. Mot sydvest ligger den Saroniske gulf. Athen dekker nå hele sletten, og kan i liten grad vokse utover på grunn av disse naturlige grensene.
Grunnen er steinete, og det er lite dyrkbar mark. Byens naturlige og historiske sentrum er Akropolis, og det er i dette området man også finner de eldste spor etter mennesker. Det moderne sentrum er Syntagmaplassen (Grunnlovsplassen), der parlamentet ligger.
Havnebyen Pireus var opprinnelig en egen by, men har blitt innlemmet i stor-Athen.
[rediger] Turistattraksjoner
Athen var et turistmål allerede i antikken. Det er fortsatt de antikke monumentene som trekker mennesker; forurensningen og trafikkproblemene som plager byen gjør den ellers ikke til det ideelle reisemål. Mye har blitt gjort for å bedre på dette, blant annet en kraftig opprustning av området rundt Akropolis. Store deler av området er nå sperret for biltrafikk, noe som også gir litt mer beskyttelse mot forvitring av marmoren.
Akropolis med Parthenon, Erekhteion og andre klassiske bygninger forblir det viktigste turistmålet. Rett utenfor inngangen ligger Areopagos, høyden der Folkedomstolen hadde sitt tilhold. Ved trappen opp på denne høyden står en bronseplate med utdrag fra Apostlenes gjerninger til minne om Paulus' forkynnelse i Athen.
I nærheten av Syntagmaplassen ligger Kallimarmaro stadion. Denne idrettsarenaen er fra antikken, og er svært grundig rekonstruert med tribuner i marmor etter de originale målene. Det er plass til omkring 60.000 tilskuere. Den har en annen form enn den man er vant til fra moderne anlegg - langsidene er betrakelig lengre i forhold til kortsidene. Den ble brukt som hovedarena i de første moderne olympiske leker i 1896, men er i dag ikke egnet fordi utøverne ikke er vant til de krappe svingene. Den ble i sommer-OL 2004 derfor bare brukt til avslutningen av maratonøvelsen.
Det fremste museet i Athen er Det nasjonale arkeologiske museum. Her finner man verdens største samling av antikk gresk kunst. Et annet populært museum er Benakimuseet for kykladisk kunst.
Utenom de antikke levninger er Plaka den mest populære bydelen. Her finner man Athens berømte loppemarked, og et mylder av småbutikker i de trange gatene. Mange av gatene er stengt for biltrafikk. Bydelen Psirri er populære for sine mange utesteder.
En ny attraksjon i Athen er arenaene etter sommer-OL 2004.
[rediger] Infrastruktur
Athen har lenge hatt et metrosystem, med en linje fra byen til Pireus. Metroen har blitt sterkt opprustet og har fått en to nye linjer i forbindelse med OL. Som i andre antikke byer har dette vært et vanskelig og kostbart arbeid, da man hele tiden støter på levninger av antikke bygninger. En av linjene skal forlenges til flyplassen. I tillegg til metro er det både buss og trikk.
Eleftherios Venizelos lufthavn åpnet for trafikk i mars 2001. Denne erstatter den gamle Ellinikon lufthavn.
Det går motorveier nordover mot Thessaloniki og vestover mot Korinth. Sistnevnte fortsetter videre både til Tripoli og Patras.
[rediger] Lokalstyre
Stor-Athen er delt inn i 54 kommuner, hvorav den største er Dimos Athinaion, med omkring 1 million innbyggere. Den nest største er havnebyen Pireus. Hver av kommunene har en valgt rådsforsamling og en borgermester.
[rediger] Eksterne lenker
Større byer: Arta | Athen | Ioannina | Heraklion | Patra | Pireus | Thessaloniki | Tripoli | Periferier: Attika | Sentral-Hellas | Sentral-Makedonia | Kreta | Øst-Makedonia og Thrakia | Epirus | De ioniske øyer | De nordre egeiske øyer | Peloponnes | De søndre egeiske øyer | Thessalia | Vest-Hellas | Vest-Makedonia
Prefekturer: Achaia | Aitolia og Akarnia | Argolis | Arkadia | Arta | Attika | Boiotia | Chalkidike | Chania | Chios | Dodekanisos | Drama | Elis | Euboia | Evritania | Evros | Florina | Fokis | Fthiotis | Grevena | Heraklion | Imathia | Ioannina | Karditsa | Kastoria | Kavala | Kefalinia | Kilkis | Korfu | Korinth | Kozani | Kykladene | Lakonien | Larissa | Lasithi | Lefkas | Lesbos | Magnesien | Messenia | Pella | Pieria | Preveza | Rethymnon | Rodhopi | Samos | Serrai | Thesprotia | Thessaloniki | Trikala | Xanthi | Zakynthos

