Bonnie & Clyde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bonnie & Clyde var et beryktet par som herjet i det sentrale USA under den store depresjonen, ofte sammen med medlemmer av Barrow-banden. Deres kriminelle handlinger tildro seg pressen og lesernes interesse over hele USA under en tid som fått navnet public enemy era mellom 1931 og 1935. Andre beryktede kriminelle som John Dillinger og Ma Barker var også virksomme under samme tidsperiode.

Innhold

[rediger] Bonnie

Bonnie Parker
Forstørr
Bonnie Parker

Bonnie Elizabeth Parker født 1. oktober 1910, i Rowena, Texas, død 23. mai 1934, var det andre av tre barn i søskenflokken. Når hennes far, som var murer døde, var Bonnie kun fire år. Moren ble da nødt til å flytte med barna til West Dallas, der de levde under meget fattige kår. Bonnie var et veslevoksent barn som var flink på skolen, hun utmerket seg særlig i kreativ skriving der hun vant en konkurranse «County Leauge» i litterærkunst for sin skole Clement City School og hun holdt også innledningstaler for lokale politiker. Hun ble av de som kjente henne beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun var liten av vekst, kun 150 cm lang og hun veide kun 41 kg.

Hun giftet seg, femten år gammel, den 25. september 1926, med Roy Thornton. Ekteskapet ble kortvarig, hun hadde hjemlengsel og ektemannen forsvant under lengre perioder, iblant opptil et helt år. I 1929 gikk de skilte veier. Kort tid etterpå ble han dømt til fem års fengsel. Men de tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar vigselringen til Thornton fram til sin død.

Hun blir ofte fremstilt som Clyde Barrows jevnbyrdige kriminelle, men hennes rolle i mange ran, mord og biltyverier sammen med Barrow-gjengen var begrenset til logistikkarbeidet. Hun likte å skrive og hennes dikt «The Story of Bonnie and Clyde» er en personlig redegjørelse over deres kriminelle løpebane.

[rediger] Clyde

Clyde «Champion» Chestnut Barrow, (født 24. mars 1909 i Ellis County, Texas, nær Telico (sør for Dallas), død 23. mai 1934). Han var det femte av sju eller åtte barn, i en fattig jordbruksfamilie. Første gangen Clyde ble arrestert var i slutten av 1926, da han stakk av, når han ble konfrontert av politiet med en leiebil som ikke var levert tilbake innen avtalt tid. Andre gangen skjedde kort tid etterpå, da han sammen med sin bror Buck Barrow ble tatt med stjålne kalkuner. Det er mulig at Clydes innblanding i begge disse episodene var uten kriminell hensikt. Men i perioden 1927-29 gjorde han flere innbrudd i butikker, brøt opp kassaskap og begikk mindre ran og biltyverier. Han er mest kjent som bankraner men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han og Barrow-gjengen tros å ha utført.

Ifølge John Neal Phillips, var Clyde's målsetning ikke å bli berømt og rik av å rane banker men eventuelt å revansjere fengselsystemet i Texas for skadene han blitt påført når han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty gjør som Clyde i filmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.

[rediger] De møtes

Det er ikke helt klarlagt hvordan de møttes første gangen, men en historie forteller at de møttes gjennom Clydes venn Clarence Clay. En annen at det var Clarences søster, Bonnies svigerinne, som hadde fest kvelden 5. januar 1930 i Oak Cliff. En kjedelig, ensom arbeidsløs servitør, forlatt av sin fengslede ektefelle, går over til sin brors hus der hun treffer en ung sjarmerende mann. Ingen kunne forutsi at det var noe spesielt med det og ingen kunne gjette hva dette kunne føre til.

En annen historie forteller at de møttes når han besøkte en av sine kvinnelige venner som sendte ham inn på kjøkkenet for der å møte en pen jente. Alle historiene er enig om en ting, det var kjærlighet ved første øyekast for dem begge.

[rediger] Fengsel og løslatelse

Fra midten av februar i 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i håp om å pågripe den etterlyste Barrow. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to år for innbrudd og biltyverier. Clyde satt i fengsel i Texas State prison på Eastham Farm frem til begynnelsen av 1931, unntatt en uke da han rømte men ble fanget i Ohio. Det fortelles at det var i det fengslet han for første gang tok livet av et menneske, en medfange ved navn «Big Ed». Han var en serievoldtektsmann som var beryktet for sine voldtekter på mindre fanger. De seksuelle overgrepene som Clyde ble utsatt for i fengselet, kan ifølge visse historikere, ha gitt ham varige psykologiske men og ført til at han utførte de voldsomme handlingene senere i livet. Clyde begynte å planlegge å ta livet av «Big Ed». På 1930-tallet ble denne typen mord på fanger som avtjente lange straffer ofte oversett. Han inngikk derfor en avtale med en fange som skulle sitte inne i 30 år, at om han tok på seg skylden for mordet skulle Clyde hjelpe ham med å rømme. Clyde knuste skallen på «Big Ed», den andre fangen stakk kniven i magen på seg selv og la kniven i Eds hånd og skrek til vekterne «Jeg har drept Ed!». Vekterne som var på jobb den natten husker at vaktsjefen skal ha svart «Intet større tap!». Dette var Clyde Barrows første mord.

Etter løslatelsen i 1932 flyttet Clyde til Massachusetts, for å starte et nytt liv. Men innen noen uker var han tilbake i Texas, innblandet i et fritakingsplan av Raymond Hamilton og andre fra Eastham-fengslet. Han begynte å samle sammen folk, penger og våpen for å kunne gjennomføre fritakingen.

I april så en nattvakt Barrow og Ralp Fults bryte seg inn i en jernvarebutikk. De flyktet under en skyteepisode, gjenforent med Bonnie, forsøkte de å forlate det hete området. Episoden kom til å danne et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død. Desperate flukter i høy hastighet langs iblant umulige veier, stjålne biler og skifte av stjålne registreringsskilter hele tiden. Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til å unngå å bli tatt, som senere motstrevende ble respektert og beundret av lovens håndhevere, endte denne episoden galt. Muligens på grunn av at de ble nødt til å stjele muldyr for å ta seg frem i Texas jordbrukslandskap. Clyde kom seg unna men Bonnie og Fults ble tatt. Hun hevdet at hun hadde blitt kidnappet og juryen frikjente henne. Etter å ha tilbrakt to måneder i arresten i Kaufman, Texas returnerte hun til Dallas i juni 1932 og var snart tilbake på veiene sammen med Clyde igjen.

[rediger] Drap

Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet på en butikkinnehaver under et ran, selv om han bare var sjåfør. Offerets hustru så et fotografi av Clyde på politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. I august 1932, da Bonnie var på besøk hos sin mor, drakk Clyde og hans kumpaner alkohol under et dansstevne i Oklahoma, hvilket var forbudt under forbudstiden. Når sheriffen og visesheriffen kom åpnet Ray Hamilton og Clyde ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet av en politimann av det som senere skulle få navnet Barrowgjengen.

[rediger] Landveisrøvere

Bonnie tøyser med Clyde. Bilde fra filmen funnet i Joplin
Forstørr
Bonnie tøyser med Clyde. Bilde fra filmen funnet i Joplin

Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen ved flere anledninger enten lovens vektere eller ransoffere som de senere friga langt fra hjemmet, iblant med penger så at de kunne ta seg hjem igjen. Historier om disse møtene har bidratt til Bonnie og Clydes mytiske aura - et par som både ble hånet og beundret av folk. Det finnes dog ikke noen klare bevis på at Bonnie drepte eller skjøt noen, men Clyde og hans kumpaner derimot, nølte aldri med å skyte verken politi eller sivilpersoner om deres sikkerhet var truet. Clyde var sannsynlig den som avfyrte våpenet ved cirka ti drap. Andre medlemmer av Barrowgjengen som en vet eller tror var med på å drepe var Raymond Hamilton, W.D. Jones, Buck Barrow, Joe Palmer og Henry Methvin. Med tanke på gjengens lange kriminelle løpebane og at et stort antall våpen, biler og mennesker var innblandet kan historiebøkene kun spekulere rundt det direkte ansvarsspørsmålet og om detaljer rundt alle ran og drepte som er knyttet til Bonnie og Clyde. Mange av handlingene ble utført på avsides plasser med få vitner og begrensede muligheter til åstedsundersøkelser.

[rediger] Joplin

22. mars 1933 ble Clydes bror Buck benådet og løslatt fra fengslet. I april bodde han og hans kone Blanche sammen med W.D. Jones, Clyde og Bonnie i et tilfeldig skjulested i Joplin, Missouri. I følge visse kilder var de kun på besøk for å overtale Clyde til å overgi seg til politiet. Deres neste møte med loven var på grunn av deres mistenklige agerende ikke på grunn av at hadde blitt identifisert eller avslørt. Det lokale politiet viste ikke hva som ventet dem, eller hvem det var, de så kun to biler som kjørte til et sted der noen mistenkte personer var i en leilighet over et garasje. Selv om de ble overrasket beholdt Clyde som vanlig roen under skuddvekslingen. Han og W.D. Jones drepte raskt en av politimennene og skadet den andre alvorlig. De som overlevde og senere vitnet hevdet at det kun ble løsnet fjorten skudd fra deres side under episoden. Til forskjell fra det som fremkommer i filmen Bonnie and Clyde, ble Blanche Barrow sett, etter de innledende skuddene, gå langs med oppfarten og ut på gaten med en nesten surrealistisk ro, for å lokke med seg sin hund til garasjet og inn i bilen.

Barrowgjengen lyktes å fly fra Joplin, men W.D. Jones var såret, og de hadde latt de fleste eiendelene bli igjen i den leide leiligheten blant annet en fotoapparat og en filmrulle. Den ble senere fremkalt av «Joplin Globe», og resulterte i mange nå berømte bilder, hvorav to kan ses her. Senere brukte Bonnie og Clyde sine klær og hatter for å skjule registreringsskiltene på de stjålne bilene mens de fotograferte dem.

[rediger] Uenighet

Tross det glamorøse bildet som har blitt malt og som forbindes med Barrow-gjengen, var de som oftest desperate og misfornøyde. Blanche Barrow forklarte i et nylig publisert håndskrevet dokument at de alltid var på flukt. Clyde var som en robot bak rattet, og kjørte på farlige veier og søkte etter plasser der de kunne få sove og spise uten å bli oppdaget. En av medlemmene var alltid på vakt. Selv om de hadde tusenvis av dollar fra et bankran, var det luksus å få sove i en seng for Barrowgjengen og å få sove i ro var nesten en umulighet.

[rediger] Bonnie blir skadd

I juni 1933, var Clyde W.D. Jones og Bonnie ute og kjørte bil, men de overså noen skilter om pågående veiarbeid og bilen deres falt ned i en kløft. Bilen veltet og tok fyr og ble liggende på taket med Bonnie fastklemt i passasjerersetet, det førte til at hun fikk batterisyre på sine ben og en alvorlig brannskade på sitt venstre ben. Selv om Bonnie var alvorlig skadd var Clyde sin første tanke å få dem vekk fra plassen ettersom ulykken hadde tildratt seg en del oppmerksomhet. Da de til slutt hadde kommet avgårde og sluppet sitt siste gissel krevde Clyde at Bonnie skulle få ro for å komme seg til hektene igjen. Etter at de blitt gjenforent med Blanche og Buck Barrow igjen, stoppet de på et sted til Buck en dag slurvet under et ran sammen med W.D. Jones, og drepte en politimann. Gjengen flyttet flere ganger inntil de til slutt leide to hytter nær Platte City, Missouri på kvelden den 18. juli 1933. Eieren fattet interesse for gruppen når Blance betalte middagsregningen med sølv isteden for penger.

[rediger] Buck Barrows død

Etter episodene i Joplin, hadde flere delstater kunngjort oppslag der de bad om at folk skulle holde øynene åpne etter ukjente personer som kjøpte medisin og andre apotekvarer. En apoteker i Platte City ringte politiet da en fremmed (sannsynligvis Blanche, selv om hennes forklaring peker på at det var Clyde og W.D.) kjøpte sanitetsartikler til Bonnie 19. juli 1933. Sammen med andre rapporter om mistenklig agerende oppførsel var sheriffen sikker på at han var på sporet av Barrow-gjengen. Han kalte sammen en stor styrke og en armert bil og gikk til angrep samme natt. Men det ble en relativ lett affære for Barrowgjengen som nylig ranet en våpenbutikk og disponerte over betydelig ildkraft. Gjengen unnslapp pånytt men til et høyt pris, Buck Barrow ble skutt i hodet og Blanche ble nesten blind av glass-splinter i øynene. Mulighetene til å klare seg på flukt ble mindre og den 24. juli 1933 ble Barrowgjenget overrasket i et bakhold i en øde park nær Dexter, Iowa. Buck ble truffet flere ganger og han og Blanche ble tatt. Clyde, Bonnie, og W.D. flyktet til fots og fem dager senere døde Buck på et sykehus i Perry, Iowa.

[rediger] Den siste flukten

Bonnie og Clyde ble på nytt overrasket av et nytt bakhold den 22. november 1933, denne gang da de møtte slektinger nær Sowers, Texas, men igjen klarte de å flykte.

I januar 1934, utførte Bonnie, Clyde, Floyd Hamilton (broren til Raymond Hamilton) og Jimmy Mullens et fremgangsrikt raid mot Eastham fengsel og fritok Raymond Hamilton, Joe Palmer, Henry Methvin, og Hilton Bybee. Joe Palmer drepte en vakt og skadet ytterligere en annen.

Clyde Barrow og Henry Methvin drepte to unge trafikkbetjenter nær Grapevine, Texas den 1. april 1934 og ytterligere en politimann fem dager senere nær Commerce, Oklahoma.

[rediger] Slutten

Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept 23. mai 1934, på en øde veistrekning nær deres skjulested nær Bienville Parish, Louisiana. De ble skutt av et politistyrke bestående av fire menn fra Texas og to fra Louisiana. (Louisianaparet var der av juridiske grunner, en aspekt av det amerikanske rettsvesenet før FBI ble etablert, og som Clyde hadde utnyttet fullt ut da han valgte plasser å rane og gjemme seg på.) Styrken ble ledet av tidligere Texas Ranger-kaptainen Frank Hamer, som aldri før hadde truffet verken Bonnie eller Clyde. Han begynte jobben med å spore opp paret den 10. februar 1934 og innen en måned eller to hadde han truffet en representant for Henry Methvins foreldre i Bienville Parish.

21. mai 1934, befant styrken seg på fire i Shreveport, Louisiana da de fikk greie på at Bonnie og Clyde skulle komme dit under kvelden sammen med Henry Methvin. Clyde hadde besluttet at foreldrehjemmet til Methvin i Bienville Parish skulle være møtested hvis de ble borte fra hverandre. Methvin, som nå samarbeidet med politiet etterlot Bonnie og Clyde i Shreveport, og hele styrken inklusive paret fra Louisiana, la seg i bakhold ved veien inntil møtestedet, på Highway 154, mellom Gibsland og Sailes i Louisiana. De var på plass fra klokken ni på kvelden og de ventet til neste dag, 22. mai, men Bonnie og Clyde dukket ikke opp.

Når klokken var ti over ni på morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, på vei å gi opp, da de plutselig hørte Clydes stjålne Ford V-8 nærme seg. Da han stoppet for å snakke med faren til Henry Methvin som var utplassert der med sin lastebil denne morgenen for å distrahere Clyde og tvinge han over på den siden av veien som lå nærmest politistyrken. Det ble åpnet ild med automatvåpen fra politistyrkens side, de tømte flere magasiner i bilen og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring til de ettersøkte om å overgi seg. Clyde døde monumentant av skuddet gjennom hodet avfyrt med en lånt Remington «modell 8» av Prentis Oakley. Bonnie døde ikke like rask, i ettertid har de som var med fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik da kulene slo inn i bilen da politioppbudet tømte automatvåpnene.

På spørsmål etterpå om hvorfor de drepte Bonnie svarte Hamer; «Jeg hater å blåse hodet av en kvinne særlig når hun sitter, men hadde det ikke blitt henne, så hadde det blitt oss». Oakley har etterpå fortalt at tankene kring episoden jaget ham resten av livet. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til å drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke drept noen, men Hamer var klar på det punktet og han hadde til hensikt å drepe henne. Han hadde ry om seg å ikke være så nøye med juridiske detaljer. Etter drapet av Bonnie og Clyde, tok en del av medlemmene i politistyrken, deriblant Frank Hamer, de stjålne våpnene i dødsbilen og beholdt dem med godkjennelse av Lee Simmons, «Special Escape Investigator for the Texas Prison System». Personlige eiendeler, som Bonnies klær og saxofon ble også tatt og når Parker familien ville ha de tilbake nektet Hamer. Tingene ble senere solgt som suvenirer. På grunn av det økende hylekoret over Bonnie og Clydes fremferd, og politiets mislyktende forsøk på å stoppe dem flere ganger, hadde politiet fra Louisiana fått frie tøyler får å oppnå målet om å stoppe dem.

[rediger] Epilog

Bonnie og Clyde hadde ønske om å bli gravlagt sammen side ved side men familien Parker gikk ikke med på det. Bonnie's mor ville innfri sin datters siste ønske, som var å bringe henne hjem, men det var ikke mulig på grunn av den store folkemassen som samlet seg rundt deres hus. Over 20 000 møte opp på Bonnies begravelse hvilke førte til at Parker hadde problemer å komme frem til graven.

Clyde Barrow er gravlagt på Western Heights Cemetery og Bonnie Parker i Crown Hill Memorial Park, begge i Dallas, Texas.

På plassen der Bonnie og Clydes ble drept, som ligger ganske avsides til, langs med Highway 154 i Bienville Parish, Louisiana, er det to minnesmerke, en av stein (som nesten er helt ødelagt av suvenir-jegere) og en nyere av metall. Hvert år, ved tiden for deres dødsdag, holdes det en «Bonnie og Clyde-festival» i byen Gibsland, Louisiana

Allerede tre år etter deres død ble den første filmen om Bonnie og Clyde innspilt; You Only Live Once, med Henry Fonda og Sylvia Sydney.

Bonnie og Clyde var blant de første kjendisskurkene i moderne tid. Det påståes at Clyde skrev et brev til Ford Motor Company der han priset deres «dandy car», selv om det aldri er fastslått at det var hans håndskrift. Ford skal også ha fått et lignende brev fra en som utga seg å være John Dillinger og begge brevene ble brukt i markedsføringen. Bonnies dikt «The Story of Bonnie and Clyde», ble publisert i flere aviser.

I 1967 kom en romantisk filmversjon av historien; Bonnie and Clyde med Faye Dunaway og Warren Beatty i hoverollene som bidrog til å glamorisere bildet av det kriminelle paret.

[rediger] Eksterne lenker