Alv Erlingsson (eldre)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alv Erlingsson av Tornberg (f. ca 1190 - d. ca. 1240) var en mektig oppsitter på Ringerike. Han var lendmann og gift med Ingeborg Bårdsdatter av Rein, søster til Hertug Skule. Alvs sete var ifølge sagaen storgården Tornberg, som i dag er kjent som Tanberg ved Norderhov kirke i Ringerike kommune.
I åra 1220-1231 var Alv sysselmann til hertug Skule på Søndmør i Borgund, og nevnes der som en av Varbelgernes førere.
Fra 1232 hadde ikke lenger hertug Skule en lenger en maktposisjon som tilsa at han kunne klare å beholde tredjedelen av landet under sitt styre. Sagaen regner opp noen mektige menn som sto Skules bi under riksmøtet i Bergen i 1233, mellom Skule og kong Håkon, da krav om reduksjon av jarledømmet først ble reist. Kretsen omfattet bl.a. Alv Erlingsson av Tornberg. I 1239 var Alv regnet blant Skules ivrigste tilhengere, da denne ville anta kongenavn og innstevnet de mektigste bøndene i hele Trøndelag til Øreting.
Alv deltok også i Skules oppstand i 1240 og var en av hans mest trofaste menn under kampene mot birkebeinerne, som ble slått det året. Da han ikke nevnes etter dette, døde han trolig kort tid senere.
Hans sønn var Erling Alvsson, og sønnesønnen hadde samme navn som bestefaren (og som han ikke bør forveksles med), Alv Erlingsson (yngre), og ble en sentral mann i formynderkretsen rundt kong Eirik Magnusson før han ble sjørøver og gjorde opprør mot den norske tronen.

