Andreas Zeier Cappelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Andreas Zeier Cappelen (født 31. januar 1915Vang i Hedmark) er en tidligere norsk politiker og jurist.

Cappelen har vært statsråd i til sammen nesten ti år. Han begynte sin regjeringskarriere som kommunal- og arbeidsminister mellom 1958 og 1963 i Einar Gerhardsens tredje regjering. I 1963 ble han en av Gerhardsens mest sentrale medarbeidere da han tok over som finansminister. Etter tre uker med borgerlig regjering på grunn av Kings Bay-saken, kom Cappelen tilbake som finansminister og hadde den jobben fra 1963 til 1965 da den borgerlige storkoalisjonen fikk flertall på Stortinget og overtok regjeringsmakten. Da koalisjonen sprakk i 1971 tok Trygve Bratteli over som statsminister, og utnevnte Cappelen til utenriksminister. I den jobben opplevde Cappelen et av sine største politiske nederlag da det norske folk sa nei under folkeavstemmingen om EF i 1972. Bratteli-regjeringen trakk seg på grunn av den saken. Cappelen kom tilbake som justisminister mellom 1979 og 1980 i Oddvar Nordlis regjering. I den posten måtte han blant annet håndtere den vanskelige striden om utbyggingen av Alta-vassdraget.

Andreas Cappelen har også en lang karriere som jurist bak seg. Blant annet var han statsadvokat for landssviksaker i Rogaland mellom 1947-1949. I 1967 ble han byrettsdommer i Stavanger, mens han ble byrettsjustitiarius i samme by i 1969.

Han er bror av tidligere sosialrådmann i Oslo Hans Johan Zeier Cappelen og ambassadør Johan Zeier Cappelen.


Forgjenger:
 Inger Louise Valle 
Norges justisminister
Etterfølger:
 Oddvar Berrefjord 
Forgjenger:
 Svenn Stray 
Norges utenriksminister
Etterfølger:
 Dagfinn Vårvik 
Forgjenger:
 Dagfinn Vårvik 
Norges finansminister
Etterfølger:
 Ole Myrvoll 
Forgjenger:
 Petter Jakob Bjerve 
Norges finansminister
Etterfølger:
 Dagfinn Vårvik 
Forgjenger:
 Johan Ulrik Olsen 
Norges kommunalminister
Etterfølger:
 Oskar Skogly 
Andre språk