Anterus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Anterus Anterus |
|
| Dåpsnavn: | Anteros |
| Født: | Ukjent dato, , ukjent sted |
| Død: | 3. januar 236?, Roma |
| Valgt: | 21. november 235? |
| Innsatt: | November 235? |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Umiddelbart etter sin død |
| Festdag: | 3. januar |
| Forgjenger: | Pontian |
| Etterfølger: | Fabian |
| Se også liste over paver | |
Anterus (død 3. januar 236 (trad.)) var Den katolske kirkes pave fra 21. november 235 (trad.) til sin død. Han var, ifølge Liber Pontificalis, av gresk avstamning, og sønn av en mann ved navn Romulus.
Den 28. september 235 (trad.) skal pave Pontian ha abdisert etter å ha blitt forvist til gruvene på Sardinia, noe som var jevngodt med en dødsdom. Han gjorde dette slik at man raskt kunne velge en etterfølger. Anterus ble ifølge tradisjonen valgt 21. november samme år, og døde etter seks uker som pave. Dette var i en periode hvor keiser Maximinus Thrax sto bak harder forfølgelser av kristne.
Ifølge de sparsommelige opplysninger som finnes om Anterus ordinerte han en biskop for Fundi i Campania. Det blir hevdet i Liber Pontificalis at han også bestemte at notarer skulle samle helgenhistorier og relikvier, men det er liten grunn til å feste lit til denne opplysninger.
Det sies i samme bok at han led martyrdøden, men dette virker usannsynlig, ettersom Den liberianske katalog forteller at han «falt i søvn», et uttrykk som brukes om de som døde av naturlige årsaker.
Han var den første paven som ble gravlagt i Callistuskatakomben, hvor deler av gravskriften med navnet hans med greske bokstaver er funnet.
| forgjenger: Pontian |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Fabian |

