Assyria
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Assyria (Gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området omkring oldtidsbyen Assur ved Tigris. Assyrerne snakket et semittisk språk, nært beslektet med babylonernes språk. Den dag i dag brukes betegnelsen assyrere om den infødte befolkningen i det nordlige Irak, som tilhører den Assyriske Kirke. De hevder å være etterkommere av oldtidens assyrere. Assyrerriket regnes av mange for å være det første virkelige verdensriket.
[rediger] Assyrerne
Assyrerne og babylonerne var semittiske folk som stammet fra akkaderne. Disse folkene talte to språk som hadde utviklet seg fra akkadisk språk. De skrev med kileskrift. De brukte på et senere tidspunkt arameisk i utstrakt grad.
[rediger] Assyrerriket
Assyrernes kjerneområde var det trekantede området mellom elvene Tigris og Lille Zab. Her lå de viktigste av deres byer, deriblant Assur, som sannsynligvis var rikets første hovedstad. Deres landområde ble utvidet mot sør når de fikk overtaket på babylonerne, mens babylonernes landområde ble utvidet mot nord når de fikk overtaket.
Asssyria var fra tidlig oldtid og frem til omkring 600 f.Kr. et land som ved flere anledninger utgjorde en stormakt i området. Deres rike strakte seg da over store deler av Midtøsten og Orienten. Assyrerne var en stor krigsmakt og de gjorde seg ofte bemerket for sin grusomhet mot dem som ble erobret. Assyria lå ofte i krig med Babylonia, og de to rikene hadde vekselvis overtaket på hverandre.
Assyriske konger kan dateres tilbake til omkring 2000 f. Kr. eller endog tidligere. En av de første som gjorde seg bemerket var Shamshi-Adad I. Etter hans tid ble riket underlagt kong Hammurabi av Babylon. Senere hadde de en viss storhetstid under Tiglat-Pileser I. Men de fikk først virkelig stor makt fra omkring 800 fvt. Assyrerne nevnes i Bibelen som et av de landene som hadde kontakt med Israel. Kong Salmanassar III hevder å ha mottatt en tributt fra kong Jehu av tistammeriket. Den første kongen som nevnes ved navn i Bibelen er Tiglat-Pileser III. Siden nevnes Salmanassar V, Sargon II, Sankerib, Asarhaddon og Assurbanipal.
Da Assurbanipal var død, begynte riket å gå i oppløsning. Hans to tvillingsønner etterfulgte ham i tur og orden som konger, samtidig som det oppstod forskjellige stridigheter om hvem som skulle ha makten. Landet ble til slutt erobret av Nabopolassar av Babylonia som kjempet sammen med medernes konge Kyaxares. I 612 f.Kr. mistet assyrerne sin hovedstad Ninive ved Tigris, noe som markerer slutten på Assyrerriket.

