Adam Smith
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adam Smith (ukjent fødselsdato, døpt 5. juni 1723 i Kircaldy utenfor Edinburgh, død 17. juli 1790) var en skotsk filosof som levde på 1700-tallet. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som en av grunnleggerne av økonomifaget.
Innhold |
[rediger] Biografi
Smith var sønn av en tollfunksjonær. Faren døde mens han var spedbarn, 6 måneder før han ble døpt. Da han var rundt 4 år gammel, ble han kidnappet av sigøynere, men ble raskt reddet av onkelen, som bragte Smith tilbake til moren.
Som 14-åring begynte Smith å studere ved universitetet i Glasgow, med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og talefrihet.
I 1740 begynte han ved universitetet i Oxford, hvor han ble fram til 1746. Etter et opphold som foreleser i Edinburgh, ble han i 1751 professor i logikk ved Glasgow University, og fikk året etter et professorat i moralfilosofi på samme sted.
Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Hutcheson og David Hume, som han traff i 1750. Hume ble etterhvert en personlig venn.
Smith publiserte i 1759 sitt filosofiske hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.
I perioden 1764-1766 var Smith privatlærer og reisefølge for stesønnen til Charles Townsend, som foretok en såkalt dannelsesreise til Frankrike. Etter at han kom tilbake, fikk han en årlig pensjon på 300 pund fra Townsend. Det gjorde det mulig for Smith å konsentrere seg fullt og helt om skrivegjerningen de påfølgende årene.
I 1776 publiserte Smith An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations, undertiden Nasjonenes velstand på norsk), som ble hans andre hovedverk. Det har gjort han berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien.
Adam Smith døde i 1790. Før sin død fikk han en venn til å brenne sine upubliserte manuskripter, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.
[rediger] Verker
[rediger] Moralske følelser
I Moralske følelser presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en moralpsykologisk redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle sympati.
For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet upartisk tilskuer. Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand. Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.
Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens moralfilosofiske grunnlag når han foregriper Freuds påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.
[rediger] Nasjonenes velstand
I Nasjonenes velstand analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri markedsøkonomi legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.
I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot merkantilismen, den dominerende økonomiske tankeretning på 1600- og 1700-tallet, med dens vekt på statlige reguleringer av handel og økonomisk virksomhet forøvrig.
Han gikk inn for å la markedskreftene fungere fritt med minst mulig grad av statlig inngripen i det økonomiske liv. Dette kalles ofte økonomisk liberalisme. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er laissez-faire-politikk eller nattvekterstat.
[rediger] Innflytelse
Adam Smiths tanker fikk særlig stor betydning på 1800-tallet i Storbritannia. Smiths ideer har også svært stor innflytelse i våre dager. Det var særlig under Margaret Thatcher i England fra slutten av 1970-årene og Ronald Reagan i USA i 1980-årene at den økonomiske politikken igjen ble vridd over i mer markedsliberalistisk retning.
[rediger] Bibliografi
- Theory of Moral Sentiments (1759)
- An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776)
- Essays on Philosophical Subjects (1795 – publisert posthumt)
[rediger] Ekstern lenke


