Armering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Armering er en viktig bestanddel i betongkonstruksjoner.
Armeringen ligger innstøpt i betong, og virker sammen med betongen for å bære de lastene som konstruksjonen blir påført. Litt forenklet kan man si at armeringen opptar strekkreftene i den armerte betongkonstruksjonen, og at betongen opptar trykkreftene.
Vi skiller vanligvis mellom tre typer armering:
- slakkarmerig
- spennarmering
- fiberarmering
[rediger] Slakkarmering
Dette er den vanligste typen armering. Tidligere, til litt utpå 1950-tallet, besto den av glatte stålstenger som ble bøyd i endene slik at den skulle få god forankring i betongen. I 1953 begynte Spigerverket å produsere kamstål. Kamstål er stålstenger med kammer (riller) på overflaten, se bildet, som sørger for god forankring til betongen. Da kamstålet kom erobret det raskt markedet, og glatte armeringsstenger er nå helt ute av bruk i nye betongkonstruksjoner.
Det er ikke tilfeldig at at kamstål har «stål» som en del av navnet. På det kommersielle markedet er det kun armeringsstenger av stål å få tak i. Armeringsstenger av andre materialer, blant annet basert på karbonfiber, er under utvikling men disse er ennå ikke kommersielt konkurransedyktig med stål. De viktigste fordelene med å bruke stål er:
- Stål er billig i forhold til styrken
- Stål har høy elastisitetsmodul, dvs er lite elastisk
- Stål og betong har omtrent samme temperaturutvidelseskoeffisient, dvs at de utvider seg omtrent like mye ved temperaturøkning
Det å montere armering, som heter å «binde armering» på fagspråket, er et eget yrke og utføres av en «jernbinder».
[rediger] Spennarmering
Spennarmering er mye brukt i broer og i prefabrikkerte betongelementer. Ved bruk av spennarmering kan man f.eks bygge konstruksjoner med større spennvidder enn man kan gjøre hvis man slakkarmerer. Prinsippet ved spennarmering et at man strekker armeringen og påfører betongen trykkspenninger slik at betongen står under trykk og ikke risser (sprekker) opp. Det gir to fordeler:
- Konstruksjonen vil få mindre deformasjoner enn hvis den hadde vært slakkarmert
- Armerignen vil også bli mindre utsatt for rust pga at den ligger beskyttet inne i betong som ikke har riss
I sum gjør det at en spennarmert betongkonstruksjon enten kan bære større laster enn en slakkarmert, ha mindre tverrsnittsdiameter enn en slakkarmert, ha større spennvidde enn en slakkarmert, eller en kombinasjon av disse.
Vi skiller mellom føroppspent og etteroppspent. Føroppspent betyr at armeringen strekkes før betongen støpes, og når betongen er utstøpt og har herdet løsner man oppspenningen. Føroppspent armering er mest vanlig i betongelementer der produksjonen foregår inne i en hall. Oppspenningskraften kan være på ca 10 tonn pr wire. Etteroppspent armering brukes mest når man plasstøper, dvs støper ute på byggeplassen. Da legges det inn trekkerør i formen. Etter at betongen er støpt og herdet trer man wirene gjennom trekkerørene, strammer armeringen ved hjelp av hydrauliske jekker og låser wirene i begge ender. Trekkerørene blir fylt med fett for å beskytte wirene mot rustangrep.
[rediger] Fiberarmering
Fiberarmering er armering ved hjelp av (et stort antall) fibre som blandes inn i betongen på blandestasjonen. Det er to typer fibre som er vanlig i bruk, stålfibre og fibre av polypropylen. Lengden av en enkelt fiber er omtrent 5-10cm, og diameteren er som en tynn ståltråd. Fibrene har kroker i endene slik at de skal forankre godt til betongen. Fiberarmering blir mest benyttet i sprøytebetong, men blir også brukt som armering i golv på grunn hvis det ikke er fare for at golvet kan bli belastet med spesielt store laster. Fiberarmert betong kan oppnå stor seighet.


