Allalderlitteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eksempel på allalderbok: Bildeboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus
Forstørr
Eksempel på allalderbok: Bildeboka Snill av Gro Dahle og Svein Nyhus

Allalderlitteratur er litteratur som henvender seg både til barn og voksne. Teksten, og eventuelt illustrasjonene i ei bok, har en dobbelt betydning eller en dobbelt stemme.

Allalderbøker kan for eksempel være bildebøker med et ytre handlingsplan beregnet på barnet, og et annet, ofte symbolsk plan beregnet på den voksne. Det kan også være ungdomsbøker og fantasylitteratur der for eksempel illustrasjonene og strukturen passer for barn, men der teksten inneholder ironi, parodier og ordspill som er myntet på de voksne. Begrepet har vært brukt blant annet i forbindelse med dramatikeren Jon Fosse og hans bruk av enkle ord kombinert med et mangetydig innhold. Allalderbøker brukes imidlertid særlig om moderne bildebøker som tradisjonelt henvender seg til barn, men som også snakker til den voksne. I Norge har blant andre Gro Dahle og Svein Nyhus arbeidet med sjangeren. Ragnar Aalbu, Reidar Kjelsen og en rekke andre nye barnebokforfattere og - illustratører lager tilsynelatende barnslige bildebøker som mer eller mindre bevisst henvender seg direkte til ungdom og voksne.

I USA blir fenomenet gjerne kalt crosswriting. Det har vært tema i barnelitteraturen siden 1990-tallet. Selv om begrepet er forholdsvis nytt, kan alle skriftlige og muntlige fortellinger uten aldersbestemte målgrupper i prinsippet betraktes som allalderlitteratur. Det gjelder en stod del av folkediktninga, særlig eventyrene, men også moderne kunsteventyr og fortellinger, for eksempel Frithjof Sælens anti-nazistiske bildebøker der det politiske budskapet var skjult i søte småbarnshistorier.

[rediger] Eksterne lenker