Arne Treholt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Treholt (født 13. desember 1942) er en tidligere norsk embedsmann og politiker (Ap). Den 20. januar 1984 ble han arrestert på Fornebu og siktet for spionasje, og 20. juni året etter ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Den tidligere Arbeiderpartipolitikeren ble senere benådet av regjeringen Gro Harlem Brundtland (Ap) i statsråd 3. juli 1992. Han er nå bosatt på Kypros.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn, utdannelse og tidlig karrière
Treholt var sønn av tidligere landbruksminister Thorstein Treholt (Ap). Som ung flyttet han til Oslo for å ta artium ved Oslo Katedralskole. Deretter studerte han sosialøkonomi, politisk historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fra 1965 til 1970 arbeidet han som journalist i Arbeiderbladet, og engasjerte seg mot juntaen i Hellas.
Treholt var gift med fjernsynsjournalisten Kari Storækre, men ble skilt da han kom i fengsel. Han har en sønn med Storækre Thorstein Treholt Storækre).
[rediger] Politisk karrière
Treholt var mellom 1972 og 1976 politisk sekretær for handels- og sjøfartsministeren, og fra 1976 til 1978 var han statssekretær for havrettsminister Jens Evensen.
Politisk ble Treholt regnet for å tilhøre venstresiden i Arbeiderpartiet. Som statssekretær hadde han deltatt i fremforhandlingen av Gråsoneavtalen, som mange mente gav uforholdsmessig store innrømmelser til Sovjetunionen og var til stor økonomisk og sikkerhetspolitisk skade for Norge. Det ble hevdet at Treholt og Evensen var pro-sovjetiske. Etter dette ble Treholt overvåket av norsk etterretningstjeneste, frem til han ble avslørt som sovjetisk spion.
[rediger] Diplomatisk karrière
Fra 1979 til 1982 tjenestegjorde Treholt som ambassaderåd med ansvar for økonomisk utvikling ved den norske FN-delegasjonen i New York, og fra 1983 og frem til arrestasjonen var han byråsjef i presse- og kulturavdelingen og fungerende pressetalsmann i Utenriksdepartementet.
[rediger] Spionsaken
20. januar 1984 ble Treholt arrestert på Fornebu flyplass. I 1985 ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske etteretningstjenesten KGB.
[rediger] Soningen
Treholt satt i varetekt på politihuset i Oslo fra arrestasjonen til 5. mars, da han ble overført til kvinneavdelingen ved Drammen kretsfengsel. Her møtte han Shelly Steele, som han kom til å fungere som støttekontakt for i lekselesning. Treholt og den da 18 år gamle Steele ble senere gift, og etter at Steele ble løslatt engasjerte hun seg for mannens sak. 29. juli 1985 ble han overført til Ila landsfengsel. Han ble avslørt for å planlegge flukt den 19. juli 1986, og derfor dagen etter overført til avdeling M på Ullersmo landsfengsel. Naturlig nok var sikkerhetstiltakene preget av kontroll under det meste av soningen. De bestod blant annet i forholdsvis omfattende bruk av nakenstripping, isolat og væpnede vakter.
Den 8. august 1988 ble han igjen overført til Ila, og 8. juli 1990 hadde han sin første permisjon fra fengselet i tolv timer. Treholt søkte om benådning av helsegrunner 26. november 1990, men fikk avslag. 28. mai 1992 døde kona Shelly Steele, og Treholt fikk permisjon for å delta i begravelsen. 3. juli samme år ble han benådet av Kongen i statsråd og slapp å returnere til fengselet.
[rediger] Livet etter soningen
Etter benådningen stod Treholt på bar bakke. Han fikk en halv million kroner av en anonym giver, og året etter reiste han til Russland, hvor han fikk hjelp av sine gamle venner og sammen med en tidligere KGB-general startet et firma. Mellom 1993 og 1995 var han president i det Moskva-baserte Ismos Trading, og fra 1995 til 1997 i den Moskva-baserte START-gruppen. I 1997 startet han og tre partnere investeringsselskapet RIM Investment Management, hvor han også ble administrerende direktør. Han har i lengre perioder vært bosatt på Kypros. I begynnelsen av 2004 var Treholt aktuell med en ny selvbiografi: Gråsoner. I oktober 2004 ble RIM oppkjøpt av FMC Securities, og Treholt fulgte med selskapet videre som administrerende direktør.
Våren 2006 ble det kjent gjennom Treholts forsvarer at han var svært syk etter en blodforgiftning. Han ble flyttet i respirator fra Kypros til Norge. Treholt overlevde sykdommen, og uttalte i NRK at han fortsatte kampen for å få saken sin gjenopptatt.
[rediger] Arbeid for gjenopptagelse
I 2005 har Treholt fremmet sak om gjenopptagelse av straffesaken gjennom Gjenopptagelseskommisjonen, men det er ikke avgjort om Treholt får en ny behandling av saken. Han trakk for øvrig i sin tid anken han hadde for Høyesterett.
Det er også hevdet at dommen fra Eidsivating lagmannsrett er forfalsket og/eller endret etter at den ble avsagt, men dette er ikke dokumentert. Dommen en ennå ikke offentliggjort i sin helhet da den inneholder opplysninger som er gradert. PST vurderer i følge mediene å avgradere/nedgradere dommen, men dette arbeidet er ennå ikke avsluttet.
Årsaken til at Treholt-saken fortsatt vekker debatt, skyldes kanskje særlig to forhold: Det ene er at dommen har av enkelte blitt tolket slik at den ikke helt entydig beviser at Treholt noensinne gav Sovjetunionen statshemmeligheter. Det blir imidlertid bevist at han har hatt jevnlige møter med representanter for KGB, at han ikke hadde fortalt norske myndigheter om disse møtene, og at han mottok penger fra både Sovjetunionen og Irak. Dernest mener noen at dommen derfor bygger på indisier, og det har blitt hevdet at årsaken til at den ble så streng, må forklares i at han ble tatt mens Den kalde krigen fortsatt pågikk.
I sin selvbiografi innrømmer Treholt at han oppførte seg uklokt, men hans forklaring er at han forsøkte å opptre som en slags uoffisiell utenriksminister som skulle mildne forholdet mellom Sovjetunionen og Norge. Denne holdningen ble i dommen beskrevet som svært naiv og nesten grensende til stormannsgalskap.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Litteratur
- Arne Treholt: Marketakis og juntaen, 215 s., Cappelen 1969
- Arne Treholt (red.): Norges havretts- og ressurspolitikk , 214 s., Tiden 1976, ISBN 82-10-01315-7
- Arne Treholt: Alene, 373 s., Cappelen 1985, ISBN 82-02-12755-6
- Arne Treholt: Avdeling K, 183 s., Gyldendal 1991, ISBN 82-05-20259-1
- Arne Treholt: Gråsoner, 500 s., Gyldendal 2004, ISBN 82-05-32315-1
- Arne Haugestad: Kappefall - Et varslet justismord, 397 s., Aschehoug forlag 2004, ISBN 82-03-18219-4

