Asia (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Asia er et progrock band. Det ble grunnlagt i 1981 som en supergruppe med tidligere medlemmer av Yes, King Crimson, Emerson, Lake & Palmer og Buggles.

Innhold

[rediger] Historie

[rediger] Bakgrunn

Asia begynnte som en tilsynelatende død av gruppene Yes og Emerson, Lake & Palmer, som var to flaggsskip til britisk progrock. Etter bruddet av King Crimson i 1974 ble det lagt flere planer om en supergruppe med bassisten John Wetton inkludert det avbrutte «British Bulldog»-prosjektet til Bill Bruford og Rick Wakeman i 1976. I 1978 ble Bruford og Wetton ført sammen i bandet UK (band som etter Brufords avgang utviklet et mer dominerende lydbilde, som ble en forløper til Asias stil. I løpet av 1980, etter at UK (band) brøt opp, ble en ny supergruppeprosjekt bestående av John Wetton, Rick Wakeman, trommeslager Carl Palmer og gitaristen Trevor Rabin foreslått, men Wakeman gikk fra prosjektet før de skrev platekontrakt og i det hele tatt hadde spilt sammen. Noen få år senere startet John Wetton og gitaristen Steve Howe å jobbe sammen. Howe kom fra bruddet til Yes tidlig i 1981.

Howe og Wetton ble så forent med Buggles/Yes-keyboardist Geoff Downes. Carl Palmer ble senere i prosessen medlem av bandet. (Trevor Rabin ble vurdert som en del av gruppen og «demotape» ble tatt opp, men han forlot prosjektet og takket ja til å slutte seg til Chris Squire og Alan White i det som ble det «nye» Yes).

Bandets tidlige bidrag ble sett på som skuffende av musikkritikere og fans av tradisjonell progrock så på musikken som nærmere radiovennlig og albumorientert pop. Bandet ble likevel godt mottatt av fans som likte Journey, Boston (band) og Electric Light Orchestra. Magasinet Rolling Stone ga Asia en middelmådig anmeldelse, men erkjente at bandets musikk var over vanlig albumorientert standard.

[rediger] 1982 - 1987

Asias endelige debutalbum (med samme navn) ble en betydelig kommersiell suksess, og ble på de amerikanske albumlistene i 9 uker. Singlene «Only Time Will Tell» og «Heat of the Moment» ble store Top 40-hits mens de var store stadionfavoritter på amerikanske sportsbegivenheter. Begge sangene var sterkt preget av Geoffrey Downes' keyboard og John Wettons stemme i front. En kritikk som gikk igjen var at Wetton og Downes låtskriving var tungt basert på kjærlighetsballader og keyboards. Men i sammenligning til deres 2 neste klassiske album, gikk debutalbumet i retning progrock med hymnen «Wildest Dreams», som viste Carl Palmers fremragende trommespill. «Soul Survivor» er også en minneverdig låt som vekker minner til Yes. Turneen i USA gikk over all forventning og MTV spilte musikkvideoene deres veldig ofte.

Deres neste album Alpha, eller dens singler klarte ikke å repetere listeplasseringene til det første albumet. «Power-balladen» «Don't Cry» kom nesten inn på Top 10 i 1983 mens «The Smile Has Left Your Eyes», en behagelig vokalopptreden av John Wetton, kom bare så vidt inn på spillelistene i USA. Rolling Stone plasserte albumet som et overprodusert kommersielt album, mens andre klaget over at Howe og Palmer var effektivt redusert til «session-musikere».

Ikke overraskende kranglet John Wetton og Steve Howe over retningen til Asia, så i 1984 dro Wetton for en kort periode mens Emerson, Lake & Palmer frontmann Greg Lake erstattet ham før den kjente "Asia in Asia"-turneen i Japan. Etter dette ble Asia startet opp på nytt uten Steve Howe, som fortvilet måtte innse at Yes hadde fått et suksessfull gjenoppstandelse med gitaristen Trevor Rabin. Howe skulle likevel nyte en kort tid med det suksessfulle prosjektet GTR, en annen supergruppe grunnlagt med Steve Hackett fra Genesis.

Det tredje albumet til Asia var Astra, et kommersielt feilgrep, stort sett på grunn av at Geffen Records kansellerte turneen grunnet laber interesse. Mandy Meyer fra Krokus sørget for å tilføre en mer hardrockpreget innfallsvinkel, som med trenden på denne tiden. Bandet nøt en beskjeden «hit single» med Go, med Mayer's heroiske gitar midt på scenen. Denne 1985-besetningen døde ut, selv om Wetton dukket opp igjen i 1987 med et soloalbum, Wetton-Manzanera, med Asia-materiale. Asia bidro også med et soundtrack til Over the Top, en Sylvester Stallone film.

[rediger] 1988 - 1996

Geoffrey Downes gjennopplivet Asia i 1989, til en lunken mottagelse fra gamle fans. De turnerte i det tidligere Sovjetunionen i 1990, mens samlealbumet Then And Now kjennetegnet deres gamle hits og nye singler. Albumet Days Like These var på listene i 1991 og frembringet en liten mengde spilletid på MTV. Pat Thrall sluttet seg til Downes, Palmer, Wetton og fremførte klassisk materiale og King Crimson-sanger. John Wetton forlot gruppen for godt i 1992 med fokus på å lage egne album.

Men, Downes fant en ny vei for Asia ved å kontakte vokalisten og bassisten John Payne. Ved å skaffe nye musikere, ledet han Asia gjennom 1990-tallet med en rekke velproduserte, men dårlig solgte album. Comeback-albumet Aqua fra 1992 hadde deler fra Steve Howe og Carl Palmer. Downes' miljøforkjempede single «Who Will Stop The Rain?» fikk mye spilletid på radio, men den tungt promoterte Aqua-turneen med Howe ble dårlig mottatt av bandets fans, spesielt fordi Howe først kom på scenen etter at halve konserten ble spilt. Likevel ble turneen suksessfull nok til å garantere bandets langlivhet.

Geoff Downes gruppe skulle så utgi Aria i 1994 og Arena i 1996. Aria fremstod med tidligere Danger Danger- og den fremtidige Megadeth-gitaristen Al Pitrelli, som senere forlot Asia etter deres korte Aria-turné. Dette underbygger det faktum at et keyboard-drevet band ofte har trøbbel med å ha en fast gitarist. Videre så fremsto albumet "Arena" med 3 forskjellige gitarister, inkludert Ian Crichton fra Saga. «Only Time Will Tell» fra Arena hadde også Paynes vokaler istedet for Wettons. Sent på 1990-tallet åpnet Downes og Payne hvelvet sitt for å gi ut dobbeltdisken Archiva, en samling av konsertopptak fra både Wetton- og Payne-epoken.

[rediger] 1999 - 2006

I 1999 ble det, til ekstase blant Asia-fans, ført samtaler mellom Downes og Wetton for å gjennomføre en original a-turne med Wetton, Downes og Palmer og en gitarist, siden Howe ikke ville forlate Yes. Dessverre førte ikke forhandlingene frem.

Albumet Aura fra 2001 returnerte til progrock-røttene, men uten å gjenta den kommersielle suksessen til det første albumet. Likevel turnerte gruppen på små arrangement i USA, og red alene på en nostalgibølge. På en konsert i Detroit i oktober 2004 tilsto Payne og Downes fiaskoen med den kommersielle delen til albumet Aura, og spøkte med at Asia ville starte med Hip Hop og R&B.

I 2004 ble albumet Silent Nation offer for overraskende god markedsføring på internett. Bandet hadde nå en mer stabil medlemsrekke bestående av Geoff Downes, John Payne, trommeslager Chris Slade og gitaristen Guthrie Govan. Dette albumet klarte å få en bedre listeplassering enn 1992-albumet Aqua. Bandet begynnte en akustisk turné med bare Downes og Payne.

Tidlig i 2005 startet hele bandet en turne i Europa og USA, hvor de fremførte på små klubber til middels store arenaer. I august 2005 forlot Chris Slade gruppen og ble erstattet av Jay Schellen. Wetton og Downes har i mellomtiden sluttet sammen for å spille inn et nytt studioalbum under navnet "Wetton/Downes". "Icon" ble utgitt i 2005. Downes og Wetton har uttalt at det vil bli et nytt studioalbum i løpet av 2006.

[rediger] Medlemmer

 
  • Aziz Ibrahim - gitar
  • Tomoyasu Hotei - gitar
  • Elliot Randall - gitar
  • Luis Jardim - perkusjon
  • Guthrie Govan - gitar
  • Chris Slade - trommer
  • Ian Crichton - gitarist (fra den canadiske progrockgruppen Saga.
  • Vinny Burns - turnerende gitarist for 'Aqua.'

Andre musikere har vært innom bandet (som gjesteartist osv) en kort periode uten å være medlem:

[rediger] Diskografi

  • 1982 Asia (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
  • 1983 Alpha (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
  • 1985 Astra (Downes, Wetton, Meyer, Palmer)
  • 1990 Then & Now (Downes, Wetton)
  • 1992 Aqua (Downes, Payne, Howe, Pitrelli, Palmer)
  • 1994 Aria (Downes, Payne, Pitrelli, Sturgis)
  • 1996 Arena (Downes, Payne, Sturgis, Ibrahim, Randall, Hotei, Jardim)
  • 1996 Archiva 1 (Downes, Payne, Glynne)
  • 1996 Archiva 2 (Downes, Payne, Glynne)
  • 1999 Rare (Downes, Payne)
  • 2000 Aura (Payne, Downes, Howe, Crichton, Randall, Thrall, Govan, Slade, Sturgis, Colaiuta, Jardim, Levin)
  • 2004 Silent Nation (Downes, Payne, Govan, Slade)


[rediger] Eksterne lenker