Amused to Death
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Amused to Death | ||||
| CD av Roger Waters | ||||
| Utgitt | 1. september 1992 | |||
| Spilt inn | The Billiard Room Olympic Studios CTS Studios Abbey Road Studios Compass Point Studios Devonshire Studios Ameraycan Studios Evergreen Recording Johnny Yuma Recording Innspilling avsluttet i 1992 |
|||
| Sjanger | Progressiv rock | |||
| Lengde | 72 min 45 sek | |||
| Selskap | Columbia Records | |||
| Produsent | Patrick Leonard Roger Waters |
|||
| Anmeldelser | ||||
| Roger Waters-kronologi | ||||
|
||||
Amused to Death er et konseptalbum fra Roger Waters, tidligere bassist, vokalist og hovedlåtskriver i Pink Floyd. Albumet var hans tredje rene soloalbum etter at han forlot Pink Floyd. Waters fortsetter med å vise sin misnøye med det vestlige samfunnet, spesielt fjernsynets og massemedias påvirkning.
Albumet er delvis inspirert av den amerikanske forfatteren Neil Postmans bok Amusing Ourselves to Death som er en kritikk av tv-kulturen. Albumets hovedperson denne gang er en ape som sitter og zapper mellom kanalene på tv. Her oppdager han blant annet flere politiske og sosiale temaer.
Den første gulfkrigen i 1991 får sin dose med kritikk i sangen "Perfect Sense" som er delt opp i to deler. I «Watching TV» tar Waters opp massemedias påvirkning i forbindelse med studentopptøyene på Den Himmelske Freds Plass i Beijing i 1989.
I den tredelte «What God Wants» er det politiske lederes bruk av religion som får gjennomgå på Waters' tradisjonelt krasse vis. Likevel er det i motsetning til de fleste andre konseptalbumene Waters har skrevet, en viss optimisme å spore, mot slutten av avslutningslåten «Amused to Death».
Albumet er dedikert til den amerikanske soldaten Bill Hubbard som døde under 1. verdenskrig. Alf Razzel som måtte forlate en døende Hubbard medvirker på albumet.
Albumet er innspilt i QSound som er en måte å fremstille 3D-lyd på. Dette var for å få fremhevet Roger Waters' karakteristiske bruk av lydeffekter. Musikalsk minner det mer om Pink Floyd fra 1970-tallet enn forgjengeren Radio K.A.OS.. Noen av gitarsoloene har et visst preg av David Gilmour over seg, til tross for at Waters ikke var på talefot med sin gamle kollega fra Pink Floyd på denne tiden.
Amused to Death fikk langt bedre kritikker enn Waters' to foregående album The Pros and Cons of Hitchhiking og Radio K.A.O.S, og solgte adskillig bedre. Det nådde 8. plass i Storbritannia og 21. plass i USA. I tillegg gjorde singelen «What God Wants, Part 1» det brukbart, og ble spilt en del på radio. Norge var det landet der Amused to Death gjorde det best. Der havnet albumet på 2. plass på VG-lista. Roger Waters har senere gitt uttrykk for at albumet ville blitt regnet som en klassiker på linje The Dark Side of the Moon og The Wall om det hadde stått Pink Floyd på albumet istedenfor Roger Waters.
Waters hadde allerede begynt å skrive på albumet da Radio K.A.O.S ble lansert i 1987, men han brukte fem år på å bli ferdig, delvis fordi han allerede på slutten av 80-tallet gikk i gang med arbeidet på operaen Ça Ira som ble utgitt i 2005.
[rediger] Sporliste
- «The Ballad of Bill Hubbard» - 4:19
- «What God Wants, Partt 1» - 6:00
- «Perfect Sense, Part 1» - 4:16
- «Perfect Sense, Part 2» - 2:50
- «The Bravery of Being Out of Range» - 4:43
- «Late Home Tonight, Part 1» - 4:00
- «Late Home Tonight, Part 2» - 2:13
- «Too Much Rope» - 5:47
- «What God Wants, Part 2» - 3:41
- «What God Wants]], Part 3» - 4:08
- «Watching TV» - 6:07
- «Three Wishes» - 6:50
- «It's a Miracle» - 8:30
- «Amused to Death» - 9:06
Tekst og musikk av Roger Waters.
[rediger] Besetning
- Roger Waters - Vokal, synthesizer, gitar, bass, lydeffekter
- Marv Albert - Stemme
- P.P. Arnold - Vokal på «Perfect Sense, Part 1», kor
- Jeff Beck - Gitar
- Graham Broad - Trommer og perkusjon
- John Bundrick - Orgel
- Doreen Chanter - Kor
- B.J. Cole - Steel-gitar
- Luis Conte - Perkusjon
- Rita Coolidge - Vokal på «Amused to Death»
- N'Dea Davenport - Kor
- Rick DiFonzo - Gitar
- Andy Fairweather-Low - Gitarer, kor
- Linsey Fiddmont - Kor
- Charles Fleischer - Stemme
- Denny Fongheiser - Trommer
- Bruce Gaitsch - Gitar
- Jim Haas - Kor
- Don Henley - Vokal på «Watching TV»
- Natalie Jackson - Kor
- James Johnson - Bass
- Randy Johnson - Bass
- John Joyce - Kor
- Katie Kisoon - Kor
- Stan Laurel - Kor
- Patrick Leonard - Tangentinstrumenter, synthesizer, programmering, stemme, produsent
- Steve Lukather - Gitar
- Brian MacLeod - Perkusjon
- John Patitucci - Bass, gitar
- John Pierce - Bass
- Tim Pierce - Gitar
- Jeff Porcaro - Trommer
- Alf Razzel - Forteller
- Steve Sidwell - Kornett
- Geoff Whitehorn - Gitar
- Guo Yi & The Peking Brothers - Blåseinstrumenter
- National Philharmonic Orchestra
- London Welsh Chorale
- Kenneth Bowen - Dirigent
- John Dupree - Strykearrangement, dirigent
- Michael Kamen - Arrangement, dirigent
- Hayden Bendall - Lydtekniker
- Nick Griffiths - Assisterende produsent, lydtekniker
- James Guthrie - Miksing
- Jerry Jordan - Lydtekniker
- Stephen McLaughlin - Lydtekniker

