1900
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| 1900 MCM |
|
◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ► ◄ | 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1895 | 1896 | 1897 | 1898 | 1899 | ◄ 1900 ► | 1901 | 1902 | 1903 | 1904 | 1905 | ► | ► ► |
| Begivenheter i 1900 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Gregoriansk kalender | 1900 MCM |
| Ab urbe condita | 2653 |
| Armensk kalender | 1349 ԹՎ ՌՅԽԹ |
| Kinesisk kalender | 4596 – 4597 己亥 – 庚子 |
| Etiopisk kalender | 1892 – 1893 |
| Jødisk kalender | 5660 – 5661 |
| Hindu kalendere | |
| - Vikram Samvat | 1955 – 1956 |
| - Shaka Samvat | 1822 – 1823 |
| - Kali Yuga | 5001 – 5002 |
| Iransk kalender | 1278 – 1279 |
| Islamsk kalender | 1318 – 1319 |
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Innhold |
[rediger] Hendelser
[rediger] Første kvartal
- 1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
- 1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
- 5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
- 6. januar – Boerkrigen: Over 1000 faller i da boernes angrep på Ladysmith
- 8. januar – Amerikas forente staters president William McKinley setter Alaska under militært styre.
- 2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
- 3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort, Kentucky
- 7. februar – Det britiske arbeiderpartiet grunnlegges
- 14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
- 17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
- 13. mars –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
- 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
- 16. mars – Sir Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
[rediger] Andre kvartal
- 14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau
- 17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
- 18. mai – Tonga blir britisk protektorat
- 21. mai – Russland invaderer Mansjuria
- 24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Orangefristaten som Orange River Colony
- 29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
- 30. mai –
- Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
- Bokseropprøret: Bokserne inntar Tientsin
- 5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
- 20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
- 30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer
[rediger] Tredje kvartal
- 2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
- 13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
- 19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
- 29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
- 8.august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert før første gang i Boston.
- 14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
- 17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac
[rediger] Fjerde kvartal
- Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
- 21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
- 3. desember – Folketelling, 2.239.881 innbyggere i Norge 1.152.402 kvinner og 1.087.479 menn. 1.612.230 (72%) i landkommuner og 627.651 i byene. I Kristiania bor det 225.799 innbyggere.
- 14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
- Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), etter testamentet til Alfred Nobel (f. 1833)
- Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie
[rediger] Personer
[rediger] Fødsler
- 2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
- 22. februar – Luis Buñuel, filmskaper
- 13. mars – George Seferis, forfatter
- 5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
- 26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
- 17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
- 23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
- 4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971
- 23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
- 29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
- 4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning
- 3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
- 13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
- 7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
- 26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
- 14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
- 25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
- 30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
[rediger] Dødsfall
- 6. mars – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
- 29. juli – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
- 29. juli – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
- 25. august – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
- 22. oktober – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
- 22. november – Arthur Sullivan, engelsk komponist (f. 1842)
- 30. november – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
[rediger] Sport
De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
[rediger] Musikk
- 14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
- Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
- Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)
[rediger] Litteratur
- Joseph Conrad – Lord Jim
- Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning

