Bernhard Dunker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 1809 i Slesvig, Tyskland, død 1870) var en norsk jurist, sønn av forfatteren Conradine Dunker. Han var modell for advokat Berendt i Bjørnstjerne Bjørnsons En fallit.

Han var ferdig utdannet jurist i 1834, en utdannelse som hadde tatt lenger tid enn vanlig på grunn av sykdom. Dunker var med i Intelligenspartiet, motstander av Henrik Wergeland, men god venn av Johan Sebastian Welhaven, Christian Birch-Reichenwald, Anton Martin Schweigaard og Andreas Fredrik Krieger. Som student var han for unionen mellom Norge og Sverige, for kongelig veto, og mot juryordningen og demokratiet.

I 1847 bygde han landsted på Malmøya og oppholdt seg mye der. Dunker var ansett som en av landets beste skrankeadvokater, og ble etterhvert utnevnt til regjeringsadvokat (1859–1870) og høyesterettsadvokat. I løpet av karrieren endret hans politiske syn seg betraktelig, og han ble en ledende skikkelse i arbeidet for norsk selvstendighet. Han ble også tilhenger av juryordningen, og forsvarte Marcus Thranes agitasjon.

Han ga ut boken Reise til Telemarken og Arendal (1852).