Appell til konsekvens
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Appell til konsekvens (lat. argumentum ad consequentiae) er en tankefeil der en argumenterer for at en oppfatning er usann / sann fordi hvis du antok at den var usann / sann så ville det implisere noe du helst ikke ville tro. En henviser altså til positive eller negative konsekvenser av å troen noe, for å vise at det å tro det er sant eller usant.
Feilen ved dette argumentet er at innvendingen er irrelevant. Det er en *appell til følelser.
[rediger] Logisk form
Dette argumentet har flere forskjellige former:
- X er sann fordi hvis P tror X, så får det negative konsekvenser.
- X er usann fordi hvis P ikke tror at ikke X, så får det negative konsekvenser.
- X er sann fordi hvis P tror X, så får det positive konsekvenser.
- X er usann fordi hvis P tror at X er usann, så får det positive konsekvenser.
[rediger] Eksempler
- Det kan ikke være Jens Stoltenberg som bulket den parkerte bilen utenfor Diakonhjemmet sykehus på Vinderen i Oslo, festet en blank lapp på den parkerte bilen, for deretter å stikke av, og så senere ikke varsle eieren av den skadede bilen. For hvis det var han som kjørte bilen, så ville det implisere at Jens Stoltenberg var en lovbryter. Men Jens Stoltenberg er en lovlydig politiker, og han er ikke den typen som ville lyve om sånt.
[rediger] Se også
- Ønsketenkning
- Argumentum ad baculum - et spesialtifelle av appell til konsekvens.

