Anne Boleyn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne Boleyn (født ca. 1507 - død 19. mai 1536), Henrik VIIIs annen hustru og mor til dronning Elisabeth I. Kongens ønske om å gifte seg med henne utløste kirkesplittelsen i England.
[rediger] Oppvekst
Anne var datter av Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire og 1. jarl av Ormonde, og Elisabeth Boleyn, grevinne av Wiltshire og Ormonde, datter av Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk. Det er usikkert når hun ble født; enkelte moderne historiskere hevder at det var sommeren 1501, men så langt er tyder indisiene mest på et sted mellom 1505 og 1507.
Tradisjonelt har Boleynfamilien blitt framstilt som en middelklassefamilie, men senere forskning har vist at Anne var av høy byrd. Spesielt er det påpekt av hennes familie hadde en langt høyere status enn Jane Seymours og Catherine Parrs.
Thomas Boleyn sikret Anne innpass hos Margaret, erkehertuginne av Østerrike, som var datter av keiser Maximilian I av det tysk-romerske rike. Hun reiste til Nederland for å få en utdannelse, og man mener at hun var der fra våren 1513 til høsten 1514. Etter dette fulgte noen år, fram til 1521, i Frankrike som hoffdame hos dronning Claude av Frankrike. Hun lærte der fransk, og anla franske manérer.
Vinteren 1521 ble hun kalt tilbake til England av sin far, og seilte fra Calais omkring januar 1522.

