Beijing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

北京市
Běijīng Shì
Forkortelse: 京 (pinyin: Jīng)
Tiananmenplassen
Tiananmenplassen
Beijing er markert på dette kartet
Opprinnelse til navn 北 běi - nord
京 jīng - hovedstad
«Den nordlige hovedstad»
Administrasjonsform Kinesisk region
KKP, Beijing kommitesekretær Liu Qi
Ordfører Wang Qishan
Areal 16,808 km² (29.)
Befolkning (2002)
 - Befolkningstetthet
14,230,000 (26th)
847/km² (2.)
BNP (2002)
 - per capita
321.3 billion ¥ (15.)
22577 ¥ (2.)
Nasjonaliteter (2000) Hàn - 96%
Manchu - 2%
Hui - 2%
Mongol - 0.3%
Offisielt tre Kinesisk arborvitae
(Platycladus orientalis)
Pagodetre
(Sophora japonica)
Offisiell blomst Chrysanthemum
(Chrysanthemum morifolium)
Kinarose
(Rosa chinensis)
Antall underregioner 18
Postnummer 100000 - 102600
Retningsnummer 10
Registreringsnummer 京A, C, E, F, H
京B (Taxier)
京G (Drabantbyer)
京O (Politi og myndigheter)
ISO 3166-2 CN-11


Běijīng (北京, Hanyu Pinyin: Běijīng, Wade-Giles: Pei-ching; Postal System Pinyin: Peking (Uttale av Běijīng ), er hovedstaden i Folkerepublikken Kina. Den er en av Folkerepublikken Kinas fire bykommunener, hvilket vil si at byen er direkte underlagt staten i likhet med provinser (på samme måte som Oslo kommune ligger direkte under staten).

I selve bykjernen bor pr. 1.1.2006 7,6 millioner personer. Běijīngs forvaltningsområde bor 15,2 millioner, av disse er 11,85 millioner registrerte innbyggere, og 3,4 er midlertidig bosatte (liudong rénkou)

Beijing er Kinas politiske og kulturelle sentrum, mens Shànghǎi kan sies å være landets økonomiske sentrum. På grunn av sin lange historie har Beijjing en enestående kulturarv. Mest kjent er Tiānānmén Den himmelske freds plass, og keiserpalasset og templene i Gùgōng Den forbudte by, som siden 1987 har stått på UNESCOs lister over Verdens kulturarv

Běijīng skal arrangere Sommer-OL 2008.


[rediger] Byens navn

Navnet betyr «nordlig hovedstad», mens Nánjīng betyr «sydlig hovedstad» og Dōngjīng (Tōkyō, Japan). I perioder hvor Běijīng ikke har vært rikshovedstad, har den båret navnet Beiping. Den tidligere norske stavemåten, Peking, var basert på transkripsjon fra uttalen i sydkinesiske dialekter. Men i Nordkina og i standardkinesisk er uttalen Běijīng (Tonem-tengene bety henholdsvis fallende - så stigende tonefall på e-en, og høyt vedvarende tonefall på i-en.

[rediger] Bydeler

Byen uten forsteder er inndelt i åtte bydeler

  • Chaoyang (朝阳区: Cháoyáng Qū)
  • Chongwen (崇文区: Chóngwen Qū)
  • Dongcheng (东城区: Dōngchéng Qū)
  • Fengtai (丰台区: Fēngtái Qū)
  • Haidian (海淀区: Hǎidián Qū)
  • Shijingshan (石景山区: Shíjǐngshān Qū)
  • Xicheng (西城区: Xīchéng Qū)
  • Xuanwu (宣武区: Xuānwǔ Qū).

I Beijings omgivelser finnes ytterligere seks bydeler. Disse ble gjort om fra herredskretser til bydeler mellom 1986 og 2001.

  • Mentougou (门头沟区: Méntóugōu Qū)
  • Fangshan (房山区: Fángshān Qū) – herredskretsen Fangshan til 1986
  • Tongzhou (通州区: Tōngzhōu Qū) – herredskretsen Tongxian til 1997
  • Shunyi (顺义区: Shùnyì Qū) – herredskrets Shunyi til 1998
  • Changping (昌平区: Chāngpíng Qū) – herredskrets Changping til 1999
  • Daxing (大兴区: Dàxīng Qū) – herredskrets Daxing til 2001.

Lenger vekk fra bykjernen finnes ytterligere to drabantbyer som i 2001 ble gjort om fra herredskretser til bydeler, og to herredskretser.

  • Pinggu (平谷区: Pínggǔ Qū) – herredskrets Pinggu til 2001
  • Huairou (怀柔区: Huáiróu Qū) – herredskrets Huairou til 2001
  • herredskretsen Miyun (密云县: Mìyún Xiàn)
  • herredskretsen Yanqing (延庆县: Yánqìng Xiàn).



En gateport i Siheyuan i Beijing
Forstørr
En gateport i Siheyuan i Beijing
kinastubbDenne kinarelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.