Aleksander Aljekhin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aleksander Aljekhin
Aleksander Aljekhin

Aleksander Aleksandrovitsj Aljekhin (russisk: Александр Александрович Алéхин) (født 31. oktober eller 1. november 1892, død 24. mars 1946) var en russisk sjakkspiller, og innehadde i to perioder verdensmestertittelen.

17 år gammel vant Aljekhin det russiske amatørmesterskapet i St. Petersburg med tolv seire, to remis og to tap. I 1914, etter at Aljekhin hadde kommet på tredje plass bak Emanuel Lasker og José Raúl Capablanca i en turnering i St. Petersburg, ble han utnevnt av tsar Nikolai II til en de fem opprinnelige stormestrene, Emanuel Lasker, José Raúl Capablanca, Aleksander Aljekhin, Siegbert Tarrasch og Frank Marshall. Aljekhin bodde etter hvert i flere forskjellige land, og snakket russisk, fransk, tysk og engelsk.

[rediger] Verdensmestertittelen

I 1927 vant han verdensmestertittelen fra Capablanca, en stor overraskelse i hele sjakkverdenen. Etter denne seieren var han den dominerende spilleren i lang tid, han tapte bare 7 av 238 turneringspartier i perioden 19271935.

I 1935 tapte han tittelen til Max Euwe, men vant tittelen tilbake i 1937. Han spilte ikke flere tittelkamper, og beholdt tittelen frem til sin død.

[rediger] Åpningsteori

Flere sjakkåpninger og varianter har fått navn etter Aljekhin. Aljekhins forsvar (1. e4 Nf6) er den viktigste.

[rediger] Eksterne lenke

Wikiquote
Wikiquote har en samling med sitater av eller om Aleksander Aljekhin.