Bokklubbens Kulturbibliotek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bokklubbens Kulturbibliotek referer til en litterær kanon som ble vedtatt i Norge i 1998.
Bokklubbens Kulturbibliotek skulle omfatte en liste over de 100 mest sentrale "bøker som forandret verden", med andre ord en faglitterær kanon. Utvalget ble foretatt av et utvalg av 100 norske professorer. Boka som ble regnet som tidens mest innflytelsesrike faglitterære ver var Charles Darwins Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg fra 1859. Serien vil publisere en og en bok intil den er komplett i år 2015.
Innhold |
[rediger] Listen over de 100 "bøker som forandret verden"
- Kongespeilet – Anonym (ca 1250)
- Innføring i kristendommen – Thomas Aquinas (1225–1274)
- Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet – Hannah Arendt (1906–1975)
- Den nikomakiske etikk
- Om diktekunsten – Aristoteles (384–322 f.kr.)
- Bekjennelser – Augustin (354–430)
- Rabelais og latterens historie – Michaíl Bakhtín (1895–1975)
- Mytologier – Roland Barthes (1915–1975)
- Ånd og natur – en nødvendig enhet – Gregory Bateson (1904–1980)
- Moderniteten og Holocaust – Zygmunt Bauman (f. 1925)
- Det annet kjønn – Simone de Beauvoir (1908–1986)
- Essays – Walter Benjamin (1892–1940)
- De to kilder for moral og religion – Henri Bergson (1859–1941)
- Atomteori og naturbeskrivelse – Niels Bohr (1885–1962)
- Distinksjonen – Pierre Bourdieu (f. 1930)
- Jeg og du – Martin Buber (1878–1965)
- Refleksjoner over den franske revolusjon – Edmund Burke (1729–1797)
- Myten om Sisyfos – Albert Camus (1913–1960)
- Masse og makt – Elias Canetti (1905–1994)
- Kulturvitenskapenes logikk – Ernst Cassirer (1874–1945)
- Om pliktene – Cicero (106–43 f.Kr)
- Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg – Charles Darwin (1809–1882)
- Meditasjoner over filosofiens grunnlag – René Descartes (1596–1650)
- Selvmordet – Émile Durkheim (1858–1917)
- Relativitetsteorien – Albert Einstein (1879–1955)
- Det hellige og det profane – Mircea Eliade (1907–1986)
- Dårskapens lovtale – Erasmus Roterodamus (ca 1466–1536)
- Jordens fordømte – Frantz Fanon (1924–1961)
- Galskapens historie – Michel Foucault (1926–1984)
- De undertryktes pedagogikk – Paulo Freire (1921–1997)
- Innføring i psykoanalyse, Drømmetydning – Sigmund Freud (1856–1939)
- Myten om kvinnen – Betty Friedan (1921–2006)
- Vår tids kulturhistorie – Egon Friedell (1878–1938)
- Sannhet og metode – Hans-Georg Gadamer (f. 1900)
- Dialog om de to verdenssystemene – Galileo Galilei (1564–1642)
- Vi er alle søsken – Mahatma Gandhi (1869–1948)
- Misvisende målinger av mennesket – Stephen Jay Gould (1941–2002)
- Borgerlig offentlighet – Jürgen Habermas (f. 1929)
- Univers uten grenser – Stephen Hawking (f. 1942)
- Åndens fenomenologi – G.W.F. Hegel (1770–1831)
- Væren og tid – Martin Heidegger (1889–1976)
- Historie – Herodot (ca 484-ca 424 f.kr)
- Om legekunsten – Hippokrates (460–377 f.kr)
- Leviathan – Thomas Hobbes (1588–1679)
- Essays – Ludvig Holberg (1684–1754)
- Opplysningens dialektikk – Max Horkheimer (1903–1969) og Theodor W. Adorno (1895–1973)
- En avhandling om den menneskelige natur – David Hume (1711–1776)
- Muqaddimah – en innføring i den arabiske historie – Ibn Khaldun (1332–1406)
- Kritikk av den rene fornuft – Immanuel Kant (1724–1804)
- Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger – John Maynard Keynes (1883–1946)
- Begrepet angst, Øyeblikket – Søren Kierkegaard (1813–1855)
- Revolusjon og kjærlighet – Aleksandra Kollontaj (1872–1952)
- Samtaler – Konfutse (ca 551–479 f.Kr)
- Vitenskapelige revolusjoners struktur – Thomas S. Kuhn (1922–1996)
- Den narsissistiske kultur – Christopher Lasch (1932–1994)
- Den annens humanisme – Emmanuel Levinas (1906–1995)
- Tropisk elegi – Claude Lévi-Strauss (f. 1908)
- Den svenske flora – Carl von Linné (1707–1778)
- Den såkalte ondskap – Konrad Lorenz (1903–1989)
- Lille og store katekisme – Martin Luther (1483–1546)
- Fyrsten – Niccolò Machiavelli (1469–1527)
- Det endimensjonale menneske – Herbert Marcuse (1898–1979)
- Kapitalen, Det kommunistiske manifest – Karl Marx (1818–1883)
- Kroppens fenomenologi – Maurice Merleau-Ponty (1908–1961)
- Om friheten Kvinnenes undertrykkelse – John Stuart Mill (1806–1873)
- Essays – Michel de Montaigne (1533–1592)
- Slik talte Zarathustra, Hinsides godt og ondt – Friedrich Nietzsche (1844–1900)
- Økologi, samfunn og livsstil – Arne Næss (f. 1912)
- Tanker – Blaise Pascal (1623–1662)
- SymposionFaidros – Platon (427–347 f.Kr)
- Det åpne samfunn og dets fiender – Karl Popper (1902–1994)
- Vi morer oss til døde – Neil Postman
- Samfunnspakten – Jean-Jacques Rousseau (1712–1778)
- Orientalismen – Edward W. Said (f. 1935)
- Væren og intet – Jean-Paul Sartre (1905–1980)
- Om menneskets estetiske oppdragelse – Friedrich Schiller (1759–1805)
- Slegten fra 1814 – Carl W. Schnitler (1879–1926)
- Verden som vilje og forestilling – Arthur Schopenhauer (1788–1860)
- Ærefrykt for livet – Albert Schweitzer (1875–1965)
- Nasjonenes velstand – Adam Smith (1723–1790)
- De to kulturer – C. P. Snow (1905–1980)
- Essays Sykdom som metafor, aids og dens metaforer – Susan Sontag (f. 1933)
- Etikk – Baruch de Spinoza (1632–1677)
- Olav den helliges saga – Snorre Sturlason (1178–1241)
- Sædelighedstilstanden i Norge – Eilert Sundt (1817–1875)
- Om demokratiet i Amerika – Alexis de Tocqueville (1805–1859)
- Den tragiske livsfølelse – Miguel de Unamuno (1864–1936)
- Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd – Max Weber (1864–1920)
- Filosofiske undersøkelser – Ludwig Wittgenstein (1889–1951)
- Forsvar for kvinnenes rettigheter – Mary Wollstonecraft (1759–1797)
- Et eget rom – Virginia Woolf (1882–1941)
- Vitenskapen og fornuften – Georg Henrik von Wright (f. 1916)
- Om det tragiske – Peter Wessel Zapffe (1899–1990)
[rediger] Kritikk av lista
Utgivelsesprosessen har blitt kritisert for flere forhold
- Ved å utstyre listen er utstyrt med logoen "Bøkene som forandret verden" og pretenderer dermed å si noe om fortiden. Enkelte vil da hevde at Bokklubben låser debatt om hva som er de viktigste faglitterære ver istedet for å stimulere den.
- Bokklubbene blir kritisert for monopolisme, ettersom utgivelse var til økonomisk ugunst for mindre forlag som tidligere har utgitt disse klassikerne.
- Bokserier som denne, har en tendens til å ende som hyllefyll, i steden for å bli lest.
- Selv om bøkene hadde blitt utgitt i andre fagbokserier, ble de utstyrt med ny logo.
[rediger] Bøker og bokkategorier som mangler
[rediger] Etnosentrisme
Utenfor den vestlige kulturkrets er kun Mahatma Gandhi, Ibn Khaldun, Konfutse og Edward W. Said representert.
[rediger] Litteratur om bedriftsledelse, næringsliv ("management")
Denne sjangeren er ofte uglesett blant fagfolk, men har utvilsomt hatt svært stor påvirkningskraft på samfunnet ettersom modeller herfra brukes til . Eksempler på verk i denne sjangeren
- Fridrich Taylor Vitenskapelig bedriftsledelse
- Peter Drucker
[rediger] Informasjonsvitenskap
Ingen bøker, eller e-tekster informasjonsvitenskapen har fått plass. Dette på tross av den enorme omveltninger som dette har hatt i de siste 50 år.
[rediger] Utvalget som valgte ut lista
Håkon With Andersen, Vitenskapshistorie
Øivind Andersen, Klassiske fag
Eduardo Archetti, Sosialantropologi
Randi Rønning Balsvik, Historie
Brit Berggreen, Etnologi
Jon-Roar Bjørkvold, Musikkvitenskap
Ida Blom, Kvinnehistorie
Ottar Brox, Samfunnsplanlegging
Jan Brøgger, Sosialantropologi
Jens Braarvig, Religionshistorie
Per Buvik, Litteraturvitenskap
Jostein Børtnes, Russisk
Arnfinn Bø-Rygg, Kunsthistorie
Nils Christie, Kriminologi
Hans Fredrik Dahl, Medier og kommunikasjon
Fredrik Engelstad, Sosiologi
Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologi
Trond Berg Eriksen, Idéhistorie
Jens Erik Fenstad, Matematikk
Svein-Eirik Fauskevåg, Fransk
Ragnar Fjelland, Vitenskapsteori
Guttorm Fløistad, Idéhistorie
Per Fugelli, Sosialmedisin
Nils Petter Gleditsch, Sosiologi
Jostein Gripsrud, Massekommunikasjon
Berthold Grünfeld, Sosialmedisin
Marianne Gullestad, Sosialantropologi
Ingemund Gullvåg, Filosofi
Gro Hagemann, Kvinnehistorie
Jan-Erik E. Hansen, Idéhistorie
Christoph Harbsmeier, Østasiatisk
Jon Hellesnes, Filosofi
Helga Hernes, Statsvitenskap
Karin Holter, Fransk
Hanne Haavind, Psykologi
Irene Iversen, Litteraturvitenskap
Jacob Jervell, Teologi
Anders Johansen, Medievitenskap
Atle Kittang, Litteraturvitenskap
Arne Martin Klausen, Sosialantropologi
Lone Klem, Italiensk
Einar Kringlen, Psykiatri
Thomas Krogh, Idéhistorie
Otto Krogseth, Religionshistorie
Arild Linneberg, Litteraturvitenskap
Magne Malmanger, Kunsthistorie
Thomas Mathiesen, Rettssosiologi
Arne Melberg, Litteraturvitenskap
Kari Melby, Kvinneforskning
Toril Moi, Litteraturvitenskap
Inger Nordal, Biologi
Eva Nordland, Pedagogikk
Ragnhild E. Reinton, Litteraturvitenskap
Viggo Rossvær, Filosofi
Even Ruud, Musikkvitenskap
Helge Rønning, Medievitenskap
Kjell Raaheim, Psykologi
Jarle Simensen, Historie
Rune Slagstad, Statsvitenskap
Jan Helge Solbakk, Medisinsk etikk
Gro Steinsland, Religionshistorie
Knut Stene-Johansen, Litteraturvitenskap
Nils Christian Stenseth, Biologi
Marit Trætteberg, Kjemi
Bjørn Tysdahl, Engelsk
Elsbeth Wessel, Tysk
Vigdis Ystad, Nordisk
Audun Øfsti, Filosofi
Dag Østerberg, Sosiologi og Musikkvitenskap
Øyvind Østerud, Statsvitenskap
Asbjørn Aarnes, Klassiske fag
Petter Aaslestad, Litteraturvitenskap

