Athens historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Athen er den europeiske by som har vært kontinuerlig befolket i lengst tid. I minst 3.000 år, siden steinalderen, har det bodd mennesker der. Byen har gått fra å være en husklynge til å bli sentrum i den greske verden, den har mistet sin status og blitt en ubetydelig provinsby og den har igjen blitt hovedstad i Hellas i moderne tid.

Innhold

[rediger] Den tidligste bydannelse

De eldste spor av mennesker i Athen er fra neolittisk tid. I bronsealderen oppsto et mer organisert samfunn, en del av den mykenske palasskultur. Etter denne kulturen fall omkring 1200 f.Kr. fulgte den mørke tidsalder (ca. 1200 til 900 f.Kr.. Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.

[rediger] Geometrisk tid

Omkring 900 f.Kr. begynte byen å vokse. Tradisjonelt regnes Theseus som dens første konge, men den tidlige historien er uklar dels på grunn av mangel på samtidige kilder og dels på grunn av sammenblanding mellom historie og mytologi. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et kongedømme med en aristokratisk styreform. I det 7. århundrede f.Kr. hadde kongens makt blitt sterkt innskrenket, da han bare var en av de ni arkhonter som utgjorde rådet som styrte byen. Athenerne la under seg Attika i denne perioden. Mens alle greske bystater hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium.

[rediger] Arkaisk tid

I flere bystater hadde en person fått en dominerende rolle i byens styre ved å manøvrere seg fram til nærmest diktatorisk makt. Det første forsøket på å etablere seg som turannos (tyrann) i Athen skjedde omkring 640 f.Kr., da Kylon sto bak et kuppforsøk. Det slo feil, men veien var lagt åpen for en annen tyrann. I 621 eller 620 f.Kr fikk Athen sine første nedskrevne lover, forfattet av Drakon. Disse har gått inn i historien som de originale drakoniske lover, og strengheten i dem førte til mye misnøye. I 561 eller 560 f.Kr. etablerte Peisistratos seg som tyrann. Ordningen med de ni arkhonter fortsatte, men dette var et marionetteråd. Athen blomstret under Peisistratos, og det er i denne perioden byen begynner å markere seg som et sentrum for kunsthåndverk og arkitektur.

I 514 f.kr. myrdet Harmodios og Aristogeiton, kjent som tyrannmorderne, tyrannen Hippias' bror Hipparkhos. Tyranniet ble verre, og det ble stadig mer presserende for de aristorkratiske familiene å få fjernet Hippias. I 510 f.Kr. fikk de hjelp fra Sparta til å gjøre dette. Den nye lederen, Kleisthenes, reorganiserte byen i ti fyler (stammer), med den følge at aristokratiske bånd ble kuttet og mange som tidligere ikke hadde borgerrett nå oppfylte kravene og kunne delta i byens styre. Med dette var demokratiet født.

Siden 558 f.Kr. hadde perserne drevet en gradvis ekspansjon. En rekke greske områder var erobret, og etter Miletos' fall 494 f.Kr. var tiden kommet til å forsøke å legge Athen under seg. Persiske styrker kom til det greske fastland i 490 f.Kr.. Athenerne seiret over dem ved Marathon. En liga av bystater ble dannet for å stå imot perserne. I 480 f.kr. ble Athen angrepet, og store deler av byen ble ødelagt. Ved Thermopylene vant perserne en dyrekjøpt seier. Neste store trefning kom ved Salamis, der den greske flåten, under athensk ledelse, slo perserne og senket den persiske flåten. Athen ble beleiret, og måtte evakueres to ganger, men i 479 f.Kr. ble perserne slått ved Plataia, og ga opp forsøket på å erobre Hellas. Som en følge av perserkrigen ble det bygget nye bymurer i Athen, samt murer langs veien til havnebyen Pireus.

[rediger] Klassisk tid

Athen hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas, noe som skapte bekymring i Sparta. Første peloponneserkrig ble utkjempet 464 til 445 f.Kr.. Krigen endte uten noen egentlig seierherre, men Athens ekspansjon hadde blitt stoppet. Andre peloponneserkrig brøt ut i 431 f.Kr.. Området omkring Athen ble invadert av spartanere, og i 429 f.Kr. brøt det ut pest i Athen. Et av ofrene for pesten var Perikles, Athens ledende politiker. I 421 f.kr. ble en fredsavtale forhandlet fram av Nikias. Athens makt var nå sterkt redusert, og de måtte rive murene. I 413 f.Kr. begikk en gruppe adelsmenn statskupp, og innførte oligarki. Dette fåtallsstyret ble moderert kraftig allerede i 411 f.Kr., da de femtusens råd fikk makten. Selv om dette ga makt til en mindre del av befolkningen enn demokratiet, var allikevel en stor andel av borgerne involvert i byens styre. I 400 f.Kr. ble demokratiet gjeninnført. Året etter fant en av mest berømte hendelser i byens historie sted, henrettelsen av Sokrates.

Den neste trusselen mot Athen kom fra makedonerne. Kong Filip II av Makedonia ekspanderte kraftig inn i gresk område, men holdt seg unna Athen til å begynne med. Athenerne hadde ikke mulighet til å stå imot, og gjorde alt for å holde på freden med Filip. I 340 f.Kr. hadde så mye av de greske områdene blitt erobret av haukene i Athen, ledet av Demosthenes, fikk sin vilje, og Athen erklærte krig mot makedonerne. I 338 f.kr. seiret Filip ved Boiotia, og Athen var i praksis under makedonsk kontroll. Hans sønn, Alexander den store, befestet denne kontroll. Dette markerer slutten på den klassiske tid, og begynnelsen på den hellenistiske.

(artikkelen er uferdig - bruk hvis du vil den danske versjonen som inspirasjon dersom du vil arbeide videre)