Azawakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»
Azawakh

Azahira (norsk eie)
Alternative navn
Afrikansk mynde, tuareghund
Hundetype
Mynde, hetshund, pariahhund
Opprinnelsesland/område
Mali (Sahel), Afrika
Anerkjennelser
FCI: Gruppe 10, seksjon 3
AKC: Hound (FSS)
CKC: Ikke anerkjent!
KC: Hound (standard ikke klar)
UKC: Sighthounds
Bruksegenskaper
Familie-, jakt- og vakthund
Forventet livsløp
12-14 år
Størrelse
Medium (15-25 kg)
Rasen passer for
Ekstremt erfarne hundefolk
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Azawakh (FCI #307) kalles idii n'illeli i hjemlandet og er en hunderase som tilhører de eldste myndene vi kjenner til. Den er også kjent som afrikansk mynde og tuareghund i Norden. I sitt naturlige habitat lever denne hunden nærmest i en pariahhundtilværelse, i og rundt landsbyene til nomadene, der de regnes som landsbyhøvdingens eiendom. Azawakh er Malis nasjonalhund.

Innhold

[rediger] Opprinnelse og alder

Azawakh i sitt naturlige habitat
Forstørr
Azawakh i sitt naturlige habitat

Tuaregene omtaler denne hunden som idii n'illeli. De flotteste og mest eksotiske eksemplarene blir kalt oscas eller idii-idii. I Norge kaller vi den azawakh eller afrikansk mynde, men det ville vært mer korrekt å kalle den vestafrikansk mynde, siden den kommer fra landområder som regnes som sentrale i Vest-Afrika.

Azawakh regnes som tuaregenes hund, men kan vel egentlig kalles en landrase - en type som er naturlig i et bestemt geografisk område. Det er europeere som gjennom selektiv avl har gjort den til en hunderase, gjennom å gi den en definert rasestandard. Denne standarden tar imidlertid ikke nok hensyn til den opprinnelige landrasen, og man kan derfor se at de såkalte raserene individene ift. standarden er i ferd med å fjerne seg fra den opprinnelige landrasen.

Tuaregene er opprinnelig et nomadefolk av berberslekt. Dette folket utvandret til det sørlige Sahara og Sahel fra mer nordlige strøk i Afrika, trolig Libya. Man antar at de har bragt med seg denne spesielle hunden fra disse strøkene, men man kjenner ingen detaljer omkring dette. Nomadiske tuareger har imidlertid i mer enn 1000 år holdt slike hunder, og da spesielt i visse områder av Mali, Burkina Faso og Niger. Det gjør rasen unik i verdenssammenheng, fordi man kan være rimelig sikker på at denne hunden har endret seg svært lite under dette 1000-året. Den regnes derfor som meget opprinnelig.

Azawakh er en primitiv hunderase som må betegnes som en kynologisk sjeldenhet. Rasen er en av de eldste myndene vi kjenner til, men ingen vet nøyaktig når og hvor den oppsto. Den kan vise seg å være like gammel som saluki og sloughi og har således trolig sitt ur-opphav i Orienten, uten at dette på noen måte kan dokumenteres. Slik den nå framstår regner imidlertid både kynologer og forskere denne hunderasen som den mest opprinnelige av alle myndene, noe som skyldes tuaregens meget strenge avlsprinsipper gjennom mer enn 1.000 år. Kunnskapen om avl og utvelgelse har tradisjonelt gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. I sitt naturlige habitat lever disse hundene som pariahhunder, der de får formere seg fritt, men kun et fåtall valper får leve opp. Kunnskapen om slik utvelgelse har gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. Hundene er landsbyhøvdingens eiendom og regnes som svært verdifulle.

Kart over mynderaser
Forstørr
Kart over mynderaser

I mangel av kunnskap om rasens egenart ble denne hunden i mange år kalt tuareg sloughi, i det man trodde at den var en sydlig variant av sloughi. Etterhvert innså man imidlertid at den var en egen rase, med helt andre og langt mer primitive kvaliteter enn både sloughi og saluki. Navnet azawakh fikk den etter Azawakhdalen (Azaouakh) på den nigerianske høysletten, der den først ble oppdaget av oss i vesten og der man siden også fant de mest enhetlige representantene for rasen.

Til Europa kom rasen først mot sluttet av 1960-tallet, og da spesielt til Frankrike, som derav regnes som rasens hjemland og står ansvarlig for rasestandarden. Opprinnelseslandet er imidlertid Mali. Tidlig på 1970-tallet ble det dessuten importert hunder til både Tyskland og det tidligere Jugoslavia, der det ble igangsatt avlsarbeide. Franske og tysk-jugoslaviske linjer er derfor de mest framtredende i dag, selv om også andre land har begynt et visst oppdrett med rasen. Den første rasestandarden ble publisert i 1981 under navnet «sloughi-azawakh», men fra 1986 het den kun azawakh.

De første azawakhene kom til Skandinavia fra Tyskland i 1989/1990, da to hunder ble importert til Sverige. Det skulle imidlertid gå mange år før det første valpekullet ble født her. Det så dagens lys i Sverige den 29. september 2001. Det er fortsatt ikke født noen kull i Norge. Pr. januar 2005 var kun 2 eksemplarer av rasen blitt innført hit, begge tisper. En hannhund (valp) ble imidlertid importert fra Skottland til Stavanger-distriktethøstparten i 2005. Det er også planlagt import av ei ny tysk tispe i januar 2006.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Rasens har forstørrede rovtenner, noe som bare vanlig hos svært primitive hunder og ulv
Forstørr
Rasens har forstørrede rovtenner, noe som bare vanlig hos svært primitive hunder og ulv

Tuaregene beskriver hundene sine slik: «Raske nok til å fange en gasell, hare eller villsau, modige nok til å skremme store rovdyr, utrettelige som en kamel og vakre som en arabisk hest.» Om man ser bort fra at denne hunden har hengende ører, er den trolig den hunderasen som anatomisk sett, både gjennom sitt ekstreme ytre og sin karakteristiske haleføring, gir størst assosiasjoner til tesem - selveste urmynden.

Azawakh er en mellomstor korthåret kvadratisk mynde med ekstreme proporsjoner. For ukyndige kan disse hundene virke nærmest utsultede, men de skal være så slanke. Hannene blir normalt 64–74 cm i skulderhøyde og veier 20–25 kg, mens tispene er ca. 4 cm lavere og skal veie 15–20 kg.

Kroppen er kvadratisk med rett overlinje og godt markert manke. Kort lende, markerte hofteben, som ofte er høyere eller minst like høy som manken. Opptrukket buklinje og rommelig brystkasse med godt hvelvede og tydelig synlige ribben. Hodet er langt, tørt og godt utmeislet og bæres på en stolt måte. Skallen er nesten flat og langstrakt, med svakt markert pannefure og godt markert nakkeknøl. Meget svak stopp. Sort eller brun nesebrusk. Den har tynne, tørre lepper som er sorte eller brune, og lange, kraftige kjever med forstørrede rovtenner. Øynene er mandelformede, ganske store og mørke, eller ravfarget i nyanse med pelsfargen. Ørene er små og henger tett inntil kinnet, ganske brede ved ansatsen, trekantede med avrundede spisser. Ørene reises noe når hunden er oppmerksom. Halsen er lang, elegant og muskuløs, lett buet og tørr. Halen er lang, tynn og tørr, og behåret med hvit haletipp. Den bæres hengende med spissen litt oppbøyd. Beina er lange og tørre og lårene lange og muskuløse. Lange, muskuløse skuldre med meget åpen skuldervinkel. Meget åpne vinkler i bakbena.

Pelsen kan variere fra nærmest hvit og krem-hvit via rød og rød-brun til nærmest sort i alle nyanser, men FCI godtar ikke alle disse fargene. Både brindlede (tigrede) og såkalte partyfargede (polkadott) hunder finnes naturlig, men FCI godtar kun brindling. Sort maske forekommer, hvitt bliss er tillatt, likedan hvitt i brystet. Hvite sokker er ønskelig, og hvite tegninger på tærne er obligatorisk for rasestandarden, men ikke like naturlig i dens naturlige habitat.

Azawakh er ei svært spenstig og smidig mynde, viss bevegelser er spesielt grasiøse og yndige, nærmest feminine. Den tilhører ikke de hurtigste myndene hva toppfart angår, men kan allikevel oppnår en toppfart på ca. 60-65 km/t. Rasen tilhører imidlertid de mest utholdende myndene og kan holde en jakt gående i 4–5 timer i strekk. Rasen tåler intens varme og kulde ned mot -10 °C.

[rediger] Bruksområde

Azawakh er en primitiv hund som passer best for spesieltiteresserte
Forstørr
Azawakh er en primitiv hund som passer best for spesieltiteresserte

Rasen er opprinnelig avlet som vakt- og jakthund. I sitt naturlige habitat vokser valpene opp sammen med buskapen og knytter sterke både til denne. Den vil derfor naturlig vokte og beskytte buskap og eiendom mot ville rovdyr og andre uønskede inntrengere.

Som jakthund ligger rasens styrke i en kombinasjon av dens hurtighet, stamina og størrelse. Den brukes til hetsjakt på all slags ørkenvilt i sitt naturlige habitat, men denne jaktformen er ikke lenger tillatt i Norge. Et rasetypisk særtrekk er at denne hunden aldri dreper byttet selv, men kun holder det fast til eieren kommer. Dette har vært en nødvendig egenskap i de meget varme strøkene der tuaregene tradisjonelt lever, om ikke kjøttet skulle bli ødelagt.

Azawakh kan utgjøre en ypperlig familiehund for folk med erfaring og kunnskap om primitive hunder, men den bør definitivt ikke være et førstevalg for en nybegynner. Den krever mye oppmerksomhet og tidlig og grundig sosialisering om den skal bli en god utstillingshund. Den er også meget godt egnet til lure coursing og andre former for hundesport, men den er kanskje ikke et like typisk valg for en som ønsker seg en terapihund, selv om noen også har lykkes med det.

Man må uansett være klar over at dette er en hunderase med svært lange tradisjoner som vakthund. Den vil instinktivt vokte i og rundt hjemmet og habitat (bil, hytte, campingvogn m.v.) den regner som sitt domene, selv om graden nok vil kunne variere fra individ til individ.

[rediger] Lynne og væremåte

Azawakh er ofte dominant
Forstørr
Azawakh er ofte dominant

En azawakh er en nådeløs hund med utmerkede flokkegenskaper, sterk psyke, stor voktertrang og et meget reservert temperament. Rasen som sådan har (fortsatt) mange av villhundens primitive egenskaper i behold, noe som gjør den uegnet som familiehund for folk flest. For de rette menneskene kan den imidlertid utgjøre «den perfekte familiehund».

En azawakh er typisk selvstendig, uredd og pågående, men ofte reservert og skeptisk til fremmede folk og dyr. Den er ofte territorial og vil gjerne markere eget territorium og forsvare dette som flokkens interesseområde, om nødvendig med livet som innsats. Rasen er også ofte dominant og vil normalt forsøke å dominere andre dyr og forsøke å klatre oppover på rangstigen, selv om den lett aksepterer en lavere plass på denne når den får riktig behandling. Skal man ha en slik hund må man ha kontroll.

En azawakhs tillit er noe man må gjøre seg fortjent til. Slikt bygger på gjensidig respekt og forståelse og tar tid å bygge opp. En azawakh vil aldri møte en fremmed med logrende hale og vennlige slikk, men med voktsomhet og stor skepsis, ofte tilkjennegitt med høylydt snerring og dyp knurring. En fremmed vil således aldri få oppleve denne hundens umåtelige hengivenhet og toleranse. Slikt er forbeholdt familien og dens aller nærmeste venner, selv om også slike hunder selvsagt kan trenes opp til å bli håndtert av andre. Om man skal ha den på utstilling er jo også dette nødvendig, men alle kan som regel se at den trives svært dårlig når den håndteres av eksempelvis en eksteriørdommer. Tidlig og mye sosialisering er nøkkelen til dette.

Den letteste måten å skape tillit og respekt til en azawakh skjer fra valpestadiet av. Den trenger en tydelig, men mild og balansert leder som gir den klare grenser og som evener å kommunisere med den på en så naturlig måte som mulig. Den trenger å kjenne sin plass i flokken og må behandles som et fullverdig og repektert medlem om den skal trives. I den grad man lykkes med dette kan man oppleve den nærmest perfekte familiehund. Om man derimot velger å dominere den psykisk og fysisk vil man aldri få oppleve hva som bor i denne flotte hunden.

En azawakh har gjerne et mer komplekst språk enn hunder flest. Den er mer lik villhundene i måte å kommunisere på. Kroppsspråket er utagerende og tydelig og vokaliseringen svært variert. En azawakh vil varsle når fremmede kommer på besøk eller om den hører, lukter eller ser noe den mener bør varsles. Den skiller mellom eget domene og nøytral grunn, der den ikke er like voktsom. Det er selvsagt individuelle forskjeller hundene i mellom, men slikt kan medføre problemer om en bor i ei blokk eller tett bymessig bebyggelse.

Azawakh regnes som tolerant og flink med egne barn, men må kontinuerlig kontrolleres når andre er tilstede. Den er ofte leken og elsker å løpe løs, noe den også trenger for å holde seg i god fysisk form. Når den ferdes løs i skog og mark vil den normalt holde seg innen synsvidde, og om man treffer på andre folk vil den p.g.a. sin sky natur vanligvis ikke forsøke å kontakte disse, selv om den kanskje vil varsle. Slike hunder bør imidlertid aldri slippes løs der det ferdes mye folk eller andre dyr.

[rediger] Annet

Azawakh er en utrydningstruet hunderase. Organisasjonen Accociation Burkinabé Idi du Sahel (A.B.I.S.) arbeider for å redde den i dens naturlige habitat blant de muslimske nomadene Sør-Sahara og Sahel.

Denne hunderasen kan være svært aggressive og pågående i sin oppførsel, men den regnes ikke som farlig. Dette skyldes rasens naturlige skepsis til fremmede elementer, og har med dens overlevelesinstinkt å gjøre. Slik adferd er naturlig blant ville og semiville dyr, som normalt bare blir farlige dersom de må forsvare seg.

Noe av det mest kritiske for rasens framtid er vestens tendens til å ville endre dens primitive karakter, for slik å gjøre den mer attraktiv og tilgjengelig for folk. Endringer i gemyttet vil trolig ødelegge tuaregenes 1000 årige innsats med å forme denne spesielle hunden. Alt nå kan man registrere forskjell mellom hunder som lever i sitt naturlige habitat og hunder som er avlet fram etter eksteriørmessige prinsipper her i vesten.

[rediger] Lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til