Amt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) betegnet fra 19. februar 1662 de danske og norske forvaltningsområdene, og avløste betegnelsene len og sysler.

Fra 1. januar 1919 ble amtene i Norge kalt fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann. De danske provinsene kalles stadig amt.

Innhold

[rediger] Opprinnelig amtsinndeling

Den nye inndelingen bestod opprinnelig av fire hovedamter og åtte underamter. De fire hovedamtene var:

  • Akershus stiftamt
  • Agdesiden stiftamt
  • Bergenhus stiftamt
  • Trondhjems stiftamt

Hovedamtene sammenfalt geografisk med bispedømmene. Et hovedamt som tilsvarte et bispedømme i utstrekning ble kalt stift. Mens den kirkelige ledelsen var tillagt biskopen, ble stiftet ledet av en verdslig embedsmann kalt stiftamtmann. Lederen for de øvrige amters administrasjon ble kalt amtmann.

[rediger] Opprinnelige underamt

Fra 1671 var landet inndelt i de fire nevnt hovedamtene eller stiftsamt og det var til sammen ni underliggende amt:

  • Stiftsamt: Akershus
  • Stiftsamt: Agdesiden (Kristiansand)
  • Stiftsamt: Bergenhus
    • Amt: Halsnøy klostergods, Hardanger, Nordlandene
  • Stiftsamt: Trondheim

[rediger] Amt fra 1730

I 1730 hadde Norge følgende amt:

I tillegg var det på denne tiden to grevskap som falt utenfor den vanlige amtsinndelingen, nemlig:

[rediger] Amtsinndeling i 1917

[rediger] Litteratur

  • Norges Civile, Geistlige og judicielle inddeling 1ste oktober 1917. Utgitt av det statistiske centralbyraa. Kristiania, 1917. Nettversjon