Bibeloversettelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bibeloversettelse omhandler ikke bare det å oversette Bibelen til forskjellige språk, men også forskjellige oversettelser til et bestemt språk. På mange språk fins det flere utgaver som er laget for å vise flere muligheter for gjengivelse av teksten.
[rediger] Oversetting av Bibelen
Bibelen ble skrevet på hebraisk, arameisk og gresk. Det gamle testamentet ble hovedsakelig skrevet på hebraisk, men noen få deler ble skrevet på arameisk. Det nye testamentet ble skrevet på gresk, trolig med unntak av Matteusevangeliet, som antagelig først ble skrevet på hebraisk. Noen har holdt frem at også andre deler av NT opprinnelig kan ha blitt skrevet på hebraisk eller arameisk.
Antagelig mer enn noe annet litterært verk har Bibelen blitt oversatt og oversettelsene blitt diskutert. Forskjellige lesere har vært opptatt av hva som er den mest korrekte måten å oversette på og hva som er det riktige inntrykket som teksten skal gi. Bibeloversettelse har blitt et sterkt debattert tema blant teologer. Også spørsmålet om hva det egentlig stod i grunteksten er det forskjellige meninger om. Gamle bibelhåndskrifter er noen ganger forskjellige på visse punkter. Det har også hatt betydning for bibelutgaver. Iblant har det også vært spurt om oversettelser har vært preget av oversetternes eget teologiske ståsted.
[rediger] Historie
Den første omfattende oversettelsen av Det gamle testamente som vi kjenner til, var den oversettelsen som vi i dag kaller Septuaginta, de syttis verk. På 200-tallet fvt. gikk judeere i gang med å oversette sine hellige skrifter fra hebraisk til gresk. Det fortelles at syttito personer deltok, seks fra hver stamme. Dette fant sted i Alexandria i Egypt. Det ble laget oversettelser til syrisk og andre språk i århundrene evt. En kjent oversettelse ble utført av Hieronymus, sekretæren til pave Damasus I. Den ble gjort ferdig omkring 405. Denne oversettelsen av både GT og NT til latin er kjent som Vulgata ("folkets bok"). Den blir fortsatt brukt innen den katolske kirke. En annen oversettelse ble foretatt av misjonsbiskopen blant goterne, Wulfila. Denne boken er av viktighet for språkforskere den dag i dag.
I tidlig middelalder var det få eller ingen omfattende oversettelser av Bibelen. Deler av Bibelen ble dog oversatt. Flere av dens bøker ble oversatt til angelsaksisk, som engelsk har utviklet seg fra. Trolig fantes det også oversettelser til gammeltysk. Bibeltekster som ble lest ofte, fantes antagelig på flere språk. Dette ble lest opp i kirken når prestene holdt prekener.
Kyrillos og Methodios oversatte Bibelen til gammelslavisk på 800-tallet. De oppfant også det glagolittiske alfabetet. Det ble senere til det nåværende kyrilliske alfabetet.
I 1079 kunngjorde pave Gregor VII en erklæring om at Bibelen ikke skulle oversettes. Snart ble det straffbart flere steder om man gjorde det, eller om man kom i besittelse av en Bibel på sitt morsmål. I den følgende tid var det mange som oversatte Bibelen i skjul med fare for straff.
På 1200-tallet eller deromkring var det en gruppe personer i det sydlige Frankrike og nordlige Spania som gikk ut av kirken og dannet et eget samfunn. Lederskikkelsen for denne gruppen var Petrus Valdéz, og de ble kjent som Valdensere. Valdez sørget for at Bibelen ble utgitt på provencalsk.
John Wycliff var en engelsk prest på 1300-tallet som kritiserte prestenes oppførsel, og han er kjent som "reformasjonens morgenstjerne". Han sørget også for at NT ble oversatt til engelsk. På 1400-tallet levde en tsjekkisk religiøs tenker, Jan Hus. Han regnes som en tidlig reformator. Han sørget også for at det ble laget en moderne tsjekkisk Bibel.
Under reformasjonen ble det laget en rekke oversettelser, og noen ganger fikk det dramatiske følger for dem som laget dem. Martin Luther laget en tysk oversettelse. Denne oversetteslen ble snart populær i Tyskland. Samtidig var det folk som ønsket å oversette Bibelen til andre språk, og mye av trykkingen fant sted i Antwerpen. En av de mest kjente oversetterne var den engelske presten William Tyndale. Han og hans medhjelpere oversatte Bibelen og opplevde kraftig motsand. Man foretok undersøkelser og beslaglegninger i trykkeriene, og mange Bibler ble brent. Tyndale selv ble til sist arrestert og henrettet ved kvelning. Men ikke lenge etterpå ble oversettelsen godtatt.
Men snart ble bibeloversettelse en meget utbredt foreteelse, og Bibelen kom snart ut på de fleste store språk. På flere språk har Bibelen vært den første boken som har blitt skrevet. Flere misjonærer innsats med bibeloversettelse, gjorde at språk som ikke tidligere hadde litterære tradisjoner, fikk skriftspråk.
Flere Bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har hatt som hovedoppgave å utgi Bibelen og å lage oversettelser. De har også revidert, det vil si å fornye språket, i eldre bibeloversetelser.
Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land. Disse samarbeider i felleskapet De forente Bibelselskaper, med målsetningen: Visjon 2025, som har målet, at alle verdens språk har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år 2025.
I årsrapporten fra De forente Bibelselskaper for år 2005, framgår det at Bibelen fins på 2 403 språk, enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. Oversettelser med utdrag av betydningsfulle bibelsitater finnes på enda flere språk.
Totalt i verden finnes mer enn 6 500 språk. Idag har omkring 90% av verdens befolkning tilgang på Bibelen eller deler av den på sitt eget språk, eller på et annet språk de forstår.
[rediger] Noen utgaver
Mange bibeloversettelser har blitt særlig godt verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.

