Antiokos I Soter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antiokos I Soter (324/323-262/261 f.Kr. regjerte 281 - 261 f.Kr.) var halvt persisk, hans mor Apame var en av de østlige prinsessene som Aleksander hadde gitt som koner til sine generaler i 324. f.Kr.

Etter mordet på hans far Selevkos I i 281 f.Kr. var oppgaven med å holde imperiet samlet formidabel. Et opprør i Syria brøt ut nesten umiddelbart. Antiokos var snart tvunget til å slutte fred med farens morder, Ptolemaios Keraunos, samtidig som han tydeligvis oppgav Makedonia og Thrakia. I Lilleasia klarte han ikke å bekjempe Bithynia eller de persiske dynastiene som styrte i Kappadokia.

I 278 f.Kr. brøt gallerne inn i Lilleasia, og en seier som Antiokus vant over disse hordene er sagt å være bakgrunnen for hans tittel Soter (gresk for «frelser»)

På slutten av 275 f.Kr. førte spørsmålet om Palestina, som hadde vært åpent mellom kongehusene Selevkos og Ptolemaios siden delingen i 301 f.Kr., til fiendtligheter (den «første syriske krig»). Det hadde hele tiden vært under ptolemaienes okkupasjon, men selevkidene fastholdt kravet sitt.

Krig forandret ikke yttergrensene for de to kongedømmene sett under ett, men grensebyer som Damaskus og kystdistriktene i Lilleasia kunne forandre eier.

Rundt 262 f.Kr. forsøkte Antiokos å bryte den voksende makten til Pergamum med våpenmakt, men led nederlag nær Sardis og døde kort tid etterpå (261 f.Kr.). Hans eldste sønn Selevkos hadde styrt i øst som visekonge fra 275 f.Kr. (?) til 268/267 f.Kr., men ble henrettet samme året av sin far etter å ha blitt beskyldt for å lede et opprør. Han ble etterfulgt i 261 f.Kr. av sin andre sønn Antiokos II Theos

Forgjenger:
Selevkos I
Selevkid-hersker
med Selevkos I
Etterfølger:
Antiokos II