Aachenkatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aachenkatedralen
Forstørr
Aachenkatedralen
Glasskapellet fra innsiden
Forstørr
Glasskapellet fra innsiden

Aachenkatedralen (iblant kalt Kaiserdom på tysk) er den eldste katedralen i Tyskland. Karl den store fikk påbegynnt byggearbeidet av palasskapellet år 786, og da han døde i år 814 ble han begravd her. Etterlevningene finnes fremdeles bevart inne i denne.

Katedralen har fått sitt nåværende utseende gjennom mer enn ett årtusen med bygging. Kjernen i katedralen er palasskapellet; som er svært liten i forhold til senere tillegg. På tidspunktet for oppførelsen var kapellet den størsta statlige byggningen nord for alpene. Arkitekturen har innslag av klassiske, bysantinske og tysk-franske element. Under en periode på nesten 600 år, 936 till 1531, var katedralen kroningskirke for 30 konger i det Tysk-romerske riket.

For å klare å ta seg av den enorme tilstrømmingen av pilgrimer under den gotiske perioden byggdes en stor korhall, et todelt Capella vitrea (glasskapell) som ble innvidd på 600-årsdagen for Karl den Stores død.

Siden den gang har den fantastiske arkitekturen i «glasshuset» blitt beundret og i 1978 ble katedralen med glasskapellet et av de tolv første objektene på UNESCOs Verdensarvliste.

I katedralen vises sakrala mesterverk av sen klassisistisk, karolingisk, ottoniansk og staufiansk stil, og blant disse finner vi noen unike som "Lothairs kors", "Busten av Karl den store" och "Persephone sarcohagus".

I år 1000, åpnet Otto III Karl den stores grav. Det sies at kroppen ble funnet i oppsiktsvekkende god stand , sittende på marmortronen, kledd i sin keiserlige drakt, med kronen på hodet, evangeliet liggande åpent i fanget og septerer i hånden. Et stort maleri der Otto og andre adlige betrakter den døde keiseren ble malt på veggen i det store rommet i rådhuset.

I 1165 ble grav også åpnet. Denne gang av det keiser Fredrik I Barbarossa som åpnet graven for og plassere levningene i en skulpturert sarkofag av Parisk marmor, som siess åha vært den samme somAugustus Caesar ble begravd i. Levningene fikk ligge i sarkofagen fram til år 1215 da Fredrik II fikk dem lagt i en eske av gull og sølv.

[rediger] Eksterne linker

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til


Verdensarvsteder i Tyskland (liste)
Lübeck

Aachenkatedralen · Bamberg · Bauhaus Weimar og Bauhaus Dessau · Berlin (Museumsinsel) · Bremen (Rådhus og Roland på markedsplassen) · Brühl (Augustusburg og Falkenlust slott) · Dessau-Wörlitz kulturlandskap · Dresden Elbedalen · Eisleben (Minnesmerker etter Martin Luther) · Essen (Zollverein kullgruve) · Goslar (Rammelsberggruvene og gamlebyen) · Hildesheim (Hildesheimerdomen og St. Michaelskirken) · Kølnerdomen · Limes · Lorsch kloster · Lübeck · Maulbronn kloster · Messelgruven · Muskauparken · Potsdam (Sanssouci) · Quedlinburg (Kirke, slott og gamleby) · Reichenau (Klosterene) · Rhinendalen (Øvre Mittelrhein) · Speyerdomen · Stralsund (Gamlebyen) · Trier (Romermonumentene, Porta Nigra) · Völklingen (Jernverket) · Wartburg slott · Weimar · Wies (Pilgrimkirken) · Wismar (Gamlebyen) · Wittenberg (Minnesmerker etter Martin Luther) · Würzburg (Residens og hage) ·