Brukerdiskusjon:Hanno
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|
||||||||
|
|
|||||||
|
|
|
||||||
Innhold |
[rediger] Hjerte
Jeg ser du har lagt til en del om ikke-human anatomi under Hjerte. Dette kan jeg ingen ting om, menneskets hjerte-anatomi er mitt felt.
Jeg stusser like vel litt; du sier at venesekken (Sinus venosus) tar i mot kroppens deoksygenerte blod (hos fiskene). Dette er jo i tilfelle fullstendig anderledes enn hos menneskene, er det en skrivefeil? Videre skriver du at atriene og ventriklene har sine klaffer, det er jo også anderledes hos menneskene: atrioventrikulærklaffene dannes fra ventriklene og arterieklaffene henger sammen med arteriene. Er dette også en skrivefeil?
- Hei Kjetil. (Husk på å signere innlegg.) Takk for interessante spørsmål. Svaret på det første er: Ja, venesekken tok opprinnelig imot deoksygenisert blod. Det lille kretsløpet oppstod jo ikke før i den siste felles stamarten for lungefiskene og oss, så inntil da (og i alle andre fisker den dag i dag) skjedde/skjer oksygeniseringen etter at blodet har passert hjertet. Det andre spørsmålet skjønner jeg ikke helt. (Sannsynligvis fordi jeg kan for lite human anatomi.) Det jeg mener, er at både forkammeret og hjertekammeret "avsluttes" med klaffer. Hva de dannes av, vet jeg ingenting om. Hvis det ontogenetisk er mer korrekt å betegne disse klaffene som tilhørende hhv. hjertekammeret og hjertekonus, må du gjerne endre teksten. Men strengt tatt er det ikke helt feil likevel, fordi det opprinnelig fantes enkle klaffer også mellom venesekken og forkammeret. Hanno 12. jun 2005 kl.19:33 (UTC)
-
- Glemt å signere? (Rødmen sprer seg). Hva er det som drenerer til venesekken, hele kroppen? Hos mennesket er det bare blod fra hjertevenene. Er det slik at venesekken og atriet er en forløper for hvert sitt atrium hos mennesker? Ellers takk for gode svar. --Kjetil Lenes 13. jun 2005 kl.07:20 (UTC)
-
-
- Hei igjen. Ja, hele kroppen drenener til venesekken. Sirkulasjonssystemet var en nokså lineær greie til å begynne med. Hjerte (dvs venesekk - atrium - ventrikkel - hjertekonus) - gjellene - kroppen - hjerte. Det var opprinnelig tre vener som drenerte til venesekken:
fremre og bakre kardinalvene (= hulvene) samt portåren. Det var først etter evolusjonen av det lille kretsløpet (spesielt lungevenen) at hjerte kom i befatning med oksygenrikt blod. Som neste skritt (dvs i stamarten til de landlevende virveldyrene) ble forkammeret delt i to. Da dette skjedde, fulgte venesekken med det høyre atriet. Venesekken har altså ikke blitt til et av atriene, hvis det var det du mente. At ventrikkeln ble delt i to skjedde enda senere (og uavhengig av hverande i både pattedyr og fugler+krokodiller). Likeså at venesekken mistet sin betydning som eget hulrom og ble integrert i (det høyre) atriet. Hanno 15. jun 2005 kl.20:58 (UTC)- Her oppdaget jeg at det gikk litt fort (jf. gjennomstrekingen over): Det som drenerte i venesekken var levervenen og to ductus cuvieri, én fra hver kroppsside. Hver ductus cuvieri tok opp blod fra den (hhv. venstre eller høyre) fremre og bakre kardinalvenen. Hanno 18. sep 2005 kl.13:17 (UTC)
- Hei igjen. Ja, hele kroppen drenener til venesekken. Sirkulasjonssystemet var en nokså lineær greie til å begynne med. Hjerte (dvs venesekk - atrium - ventrikkel - hjertekonus) - gjellene - kroppen - hjerte. Det var opprinnelig tre vener som drenerte til venesekken:
-
[rediger] Type specimen
Kan du hjelpe meg med et norsk ord for type specimen, et individ som brukes som definisjonen på en art (var vel noe man dreiv med tidligere)? --Kjetil Lenes 4. nov 2005 kl.20:35 (UTC)
- Ja, man bruker rett og slett type (eller sjeldnere typus). For å unngå misforståelser kan man også snakke om typuseksemplar (siden eksemplar er det som på norsk brukes for specimen). Fagordet for den ene typen som i artsbeskrivelsen ble utpekt til å følge artens navn, er holotype.
Man driver med typer fremdeles, men, som du antyder, så brukes ikke lenger typene som definisjoner for arter – men som definisjoner på navnet på arten. Dette er fremdeles nyttig ved eventuelle senere endringer av artens avgrensning. Hvis man f.eks. på et senere tidspunkt oppdager at «arten» egentlig er to arter, avgjør typuseksemplaret hvilken av de to nye artene som beholder det gamle navnet. Hanno 5. nov 2005 kl.20:24 (UTC)- Takk.--Kjetil Lenes 5. nov 2005 kl.21:04 (UTC)
[rediger] Art kontra hybrid
Hei du! Har stusset litt over artikkelene om arter og hybrider, som blir motstridene i sine forklaringer. Føler ikke at jeg er rette person til å gi en forklaring på dette, men kanskje du kunne kikke litt på det og ta med en kort forklaring på dette på beskrivelsen av art? Slik jeg har forstått det kan ikke egnetlig ulike arter pare seg å få avkom, selv om de er nært beslektet (?). Allikevel har vi altså fenomenet hybrid, der genflyt jo skjer og avkommet i visse tilfeller blir levedyktig (?). Tbjornstad 28. nov 2005 kl.10:06 (UTC)
- Hei. Opplysningene er ikke nødvendigvis motstridende. Ved en parring mellom hest og esel, der avkommet er sterilt, eller mellom løve og tiger, der barnebarna er sterile, skjer det ingen genflyt mellom artene. Det «flyter» sant nok gener fra både løve og tiger i avkommet, men det flyter ingen gener verken fra tiger- til løvepopulasjonen eller omvendt, fordi hybridavkommet er en genetisk «blindvei». Sånn sett er opplysningene som er gitt i hybrid og art, fullt forenlige.
Det hender imidlertid også at artshybrider er fruktbare både i første generasjon og senere. Det er to mulige årsaker til dette. Den ene er rent semantisk (eller konsepsjonelt): Populasjonene blir betegnet som arter (f.eks. fordi biologen som har valgt å kalle dem art, har brukt et annet artsbegrep enn det biologiske), men er ikke arter sett med «naturens egne øyne». Den andre årsaken, som også kan forekomme når man bruker det biologiske artsbegrepet, er at forplantningsbarrieren mellom to arter bryter sammen. Populasjonene har mao. vært «gode arter» i noen titusen år, men på et tidspunkt slutter isolasjonsmekanismen å virke. (Dette forutsetter at isolasjonsmekanismen kun var prezygotisk, f.eks. atferdsbetinget.) Da kan to arter teoretisk sett smelte sammen igjen. Dette skjer ofte med domestiserte arter, i og med at de naturlige atferdsmønstrene inkl. partnervalget ofte degenererer.
Besvarer det spørsmålet? Hanno 28. nov 2005 kl.18:02 (UTC)
-
- Nesten! Det gjenstår imidlertid å få klarhet i f.eks. hybridiseringen mellom gråulv/prærieulv og de andre ulvearten. De passer liksom ikke helt inn i teorien, siden slike hybrider jo blir forplantningsdyktige alle veier. Er artsbegrepet dratt for langt på dette området eller er det i ferd med å bryte sammen? Tbjornstad 28. nov 2005 kl.22:15 (UTC)
-
-
- For å kunne svare på dette, må man nesten ha detaljkunnskap om de artene det gjelder. Og det har jeg ikke i ulvenes tilfelle. Hvis de har alltid har hybridisert, er det mest sannsynlig snakk om at artsbegrepet som ble brukt i beskrivelsen av disse artene, ikke kan ha vært det biologiske. Hvis det er et relativt nytt fenomen, og man er rimelig sikker på at de ikke har hybridisert tidligere, så kan en artsbarriere ha brutt sammen. Til slutt er det også mulig at de to artene/populasjonene skilte lag for såpass kort tid siden at de ikke har «rukket» å bli fullstendig isolert. Da er de på vei til å bli to arter, og i en overgangsperiode på noen få titusen år kan spørsmålet «én eller to arter» ikke avgjøres éntydig. Genflyt er i så fall fremdeles mulig, men skjer bare på et lavt nivå (nærmere bestemt så lavt at det ikke kan bremse divergerende evolusjon i de to artene/populasjonene) og med avtagende hyppighet. Hvis det er dette som ligger bak, trenger man bare å vente noen titusen år til for å få klarhet... :) Hanno 28. nov 2005 kl.22:31 (UTC)
-
-
-
-
- Det kan vel kanskje være snakk om en artsbarriere som er i ferd med å sprekke, men vi får vente noen tusen år på svaret da ;-) Takker! Tbjornstad 29. nov 2005 kl.18:25 (UTC)
-
-
[rediger] Bjørnefamilien
Hei Hanno, hadde du kunnet finne litt tid til å kikke over bjørnefamilien og rette eventuelle grove feil, spesielt i avsnittet om evolusjon? Tbjornstad 24. jun 2006 kl.17:45 (UTC)
- Hei Tbjornstad. Ja, jeg skal se over artikkelen ved en anledning. Kanskje jeg får tid i helgen. Hanno 8. jul 2006 kl.16:20 (UTC)
-
- Nå er jeg ferdig med gjennomgangen. Resultatet ligger på bjørne«familien» og forklaringer på brukerdiskusjonen din. Hanno 10. jul 2006 kl.18:27 (UTC)
-
-
- Glimrende Hanno! Jeg får bli flinkere med kildene skjønner jeg :-( Skal gå igjennom på nytt og legge til fulle referanser (selv om det kanskje tar litt tid nå når det er sommer). Når det gjelder navnet på Helarctos malayanus så brukes både malaybjørn og malayabjørn. Faktisk er det første mer vanlig benyttet (også blant folk som skulle vite). På norsk sier vi jo også både Malakkahalvøya, Malayhalvøya og Malayahalvøya, så kanskje hadde det vært mer fornuftig og, i norsk sammenheng, riktig å kalle den enten malakkabjørn, honningbjørn eller solbjørn, men arten begrenser seg jo på ingen måte til verken Malakka eller Malaysia? Tbjornstad 12. jul 2006 kl.09:13 (UTC)
-
-
- Ok, jeg bare trodde at det var en skrivefeil. Hvis malaybjørn brukes oftere, er det bare å stille tilbake mine endringer. Norske navn er ikke min styrke, stort sett sjekker jeg derfor i SNL, men de er heller ikke alltid til å stole på. Hanno 15. jul 2006 kl.21:51 (UTC)
[rediger] Cetacea
Hvorfor er det feil å sette Cetacea i kursiv? Skal ikke slike fremmedord alltid settes i kursiv? Kjetil Svenheim 7. jul 2006 kl.21:17 (UTC)
- Hei Kjetil & takk for sist! Vitenskapelige navn på organismer er ikke egentlig fremmedord, de er navn som det gjelder spesielle internasjonale nomenklaturregler for. Hvis du er usikker, kan du sjekke de viktigste reglene på siden nomenklatur (biologi). For eksempel skal alle vitenskapelige navn ha stor forbokstav. Kursiv skrift skal bare brukes på grupper på «slektsnivå eller lavere» (f.eks. arter). Ellers har du rett i at ord som kommer rett fra fremmede språk (men ikke f.eks. fremmedord) skal stå i kursiv. Således ville det være korrekt å skrive: «Romerne omtalte hvaler som cetacea, mens biologer kaller dem Cetacea.»
Jeg har for øvrig tilbakestilt noen «hvaler» til «kvaler» (og kommer til å tilbakestille flere) på sider der skrivemåten «kvaler» hadde blitt valgt da de ble opprettet. Jeg syns også det er unødvendig å bruke begge skrivemåtene i innledningen til artikkelen hvaler. Det er jo tross alt ikke to forskjellige navn, men bare to ulike skrivemåter på samme navn. Men det overlater jeg evt. til andre å endre på. Hilsen, Hanno 8. jul 2006 kl.16:20 (UTC)
-
- Takk for det, da lærte jeg noe nytt! Angående kvaler/hvaler, hvilken stavemåte som brukes i selve artiklene er ikke så viktig for meg, jeg synes bare det blir håpløst hvis det blir rot i kategoriene, altså at noen artikler er titulert med kv og andre med hv, det ser rett og slett uprofesjonelt ut. Et godt system er for meg viktigere enn språklige kjepphester. Kjetil Svenheim 8. jul 2006 kl.17:42 (UTC)
- Da er vi jo nokså enige! Hanno :)
[rediger] Taksoboks
Hei. Ser at du har vært med å laget malen for Wikipedia:Taksoboks. Er det riktig at "norske navn" "utbredelse" "habitat" etc skal starte med liten bokstav, og hvorfor? Hilsen Tobbis 10. oktober kl.7:08 (UTC)
- Hei. Det står slik i veiledningen for taksobokser. Hvis det er stemning for å endre det, kan det selvfølgelig tas opp på den respektive diskusjonssiden. Grunnen til at det i sin tid ble slik, er at norske navn, utbtredelse, habitat osv. kommer etter et kolon, og at ord etter kolon skrives med liten forbokstav, med mindre de utgjør en fullstendig setning (noe de i en taksoboks vanligvis ikke gjør). Den regelen ser jeg i utgangspunktet ingen grunn til å fravike, men hvis særlige (f.eks. stilistiske?) grunner taler for det, kan det som sagt diskuteres. Hanno 10. okt 2006 kl. 20:44 (UTC)
[rediger] E på slutten av vitenskapelig navn
Hei. Jeg har en liste med fuglenavn, med norske, engelske og vitenskapelige navn. Det jeg stusser over er at en del av de vitenskapelige navnene slutter på E, som f.eks. Ptiloris victoriae E (norsk Asurstrupeparadisfugl, engelsk Victoria's Riflebird). Hva betyr den E-en? (Den er ikke med i den engelske artikkelen, ser jeg.) –Peter J. Acklam 25. okt 2006 kl. 18:01 (UTC)
- Det pleier å være inirialen til vedkommende som artbestemte den og ga den det latinske navnet. Planter har derfor ofte en L. for Linné. --Ekko 28. okt 2006 kl. 17:00 (UTC)
-
- Det vet jeg ærlig talt ikke, det har jeg ikke vært borti. Det kan ikke være autoritetsnavnet, som Ekko antar, siden det ikke er lov å forkorte navnet ned til én bokstav (med ett eneste unntak, som nettopp er Linné). Jeg tipper at det ikke har noe med nomenklatur å gjøre i det hele tatt. Blir det ikke forklart noe sted i denne listen? Det kunne jo f.eks. bety «endret» (f.eks. at navnekomiteen for fugler først offentliggjorde ett navn, men endret det på et senere tidspunkt?)? Hanno 28. okt 2006 kl. 20:01 (UTC)
-
-
- Lærer stadig noe nytt av deg :-). Jeg var litt bråkjappkjekk midt i middagslaginga ja. --Ekko 29. okt 2006 kl. 15:02 (UTC)
-
[rediger] Vivipari eller ovovivipari?
Jeg lurer på dette angående visse dyr. Når det gjelder krypdyr og amfibier, er noen arter vivipare eller er alle de som føder levende unger ovovivipare? I så fall syns jeg det skal klargjører i artikler som ormeøgler, øgler, ormepadder og salamandere. SommerSang 28. okt 2006 kl. 16:23 (UTC)
- Jeg er ikke helt sikker på om det fins en generelt akseptert (og ikke-overlappende) definisjon for ovovivipari. Vivipari brukes vel mest hvis det fins morkaker, og det gjør det ikke hos amfibier. Sånn sett blir ovovivipari mest korrekt. Hanno 28. okt 2006 kl. 20:01 (UTC)
- Nå har jeg slått opp i en klok bok. Svaret er at det delvis er et definisjonsspørsmål (som jeg var inne på). Vivipari kan deles i tre grupper:
- lecitotrof vivipari
- matrotrof vivipari
- aplacentar vivipari
- placentar vivipari
- Det første (ungen klekker i moren, men lever av eggeplommen) er det samme som ovovivipari. Det siste er «ekte» vivipari med morkake. En mellomting er den aplacentare formen, der ungen etter klekking lever av andre eggceller, av søsken eller av vev fra morens eggleder. Det siste forekommer hos noen amfibier (både enkelte salamandere og mange ormeamfibier). Konklusjonen blir da at vivipari likevel var korrekt. Hanno 29. okt 2006 kl. 19:56 (UTC)
-
- Veldig interessant. Slik jeg har oppfattet det, danner de som er ovovivipare en slags egg som klekkes inni moren. Jeg har også lest at noen øgler har en slags morkake. Da bør vel ordet vivipari brukes der? SommerSang 2. nov 2006 kl. 17:25 (UTC)
- Ja, helt korrekt. De ovovivipare artene har helt vanlige egg, men ungene klekkes altså (delvis lenge) før de fødes. På en måte er dette jo også tilfellet ved vivipari. (Fosterhinnene hos mennesket er en rest etter amniotenes egg, bare at skallet mangler.) Placentar vivipari forekommer i tilleg til pattedyr hos enkelte haier og noen skjellkrypdyr (bl.a. skinker). Det ser ut til at det har oppstått flere ganger uavhengig i begge gruppene. Hanno 2. nov 2006 kl. 20:10 (UTC)
[rediger] Strandstjerne
I sommer tok jeg et bilde av strandstjerne. Har lastet bildet opp til Commons, men hva det vitenskapelig navnet til arten etter den ble flyttet til sin egen slekt har jeg ikke klart å finne ut, enten Tripolium vulgare eller Tripolium pannonicum. Så hva er det riktige vitenskapelig navnet til strandstjerna? Banangraut 29. okt 2006 kl. 20:45 (UTC)
- Hei. Det aner jeg dessverre ikke. Ifølge min utgave av Norsk flora heter den Aster tripolium med synonymet Tripolium vulgare. Noe pannonicum finner jeg ikke. Men om navnet har blitt endra eller til hva, det kan jeg ikke si. Vennlig hilsen, Hanno 29. okt 2006 kl. 21:26 (UTC)
[rediger] Taksobokser
Hei Hanno. Greit at du fjerne taksobokser på ikke-arter, men før du fjerne flere bør det lages en erstatningsboks som kan brukes. Slikt resultatet blir uten ligner det mer på vandalisme, siden mange lett tilgjengelige opplysninger forsvinner. Tbjornstad 9. nov 2006 kl. 07:54 (CET)
- PS! Har laget en liten vri på dette (som noen sikkert kan gjøre mer elegant). I stedet for å fjerne taksoboksene på underarter, varieteter og raser, kan du ikke heller bytte ut «{{Taksoboks» med «{{Infoboks ikke-arter» og eventuelt «{{Taksoboks-art-med-inndeling» med «{{Infoboks ikke-arter-med-inndeling» og «{{Taksoboks-art» med «{{Infoboks ikke-arter-uten-inndeling»? Se forøverig hund og dingo for eksempler. Tbjornstad 9. nov 2006 kl. 10:02 (CET)
Først: Jeg beklager hvis jeg har fjernet for mye. Jeg mener å ha sjekket at navnene og «delgruppene» også stod i hovedteksten før jeg slettet taksoboksene. Men det kan hende at det gikk litt for fort i noen av svingene. Jeg var egentlig innom i et annet ærend, nemlig å erstatte taksoboksen for arter med «varieteter» med taksoboksen for arter med inndeling (mest fordi den førstnevnte taksoboksen har gått ut, men også fordi varietet ikke er i bruk i zoologien, bare i botanikken).
Når det gjelder saken – så er jeg ytterst skeptisk til taksobokser for enheter under artsnivået. Grupper over artsnivået (dvs. i den grad de er monofyletiske) er naturgitte og objektive enheter. Menneskelig skjønn og subjektivitet kommer inn i saken når (eller hvis!) man ønsker å dele ut kategorier, f.eks. når man definerer rovdyr til å være en «orden» og kattedyr til å være en «familie». Men selve gruppene (altså rovdyr og kattedyr) eksisterer uavhengig av oss og av hvilke kategorier vi velger å dekorere dem med. Kategoriproblemet gjelder i like stor grad under artsnivået – dvs. at også «underarter», «raser» og «varieteter» er klistrelapper som deles ut etter skjønn og behag, ikke etter vitenskapelige kriterier. Men, og det er det relevante i denne saken, under artsnivået er ikke en gang gruppene objektive. Eller i den grad de kan sies å gjenspeile noe naturgitt (f.eks. genetiske «likheter»), så er de ikke hierarkiske. Systematikk under artsnivå er derfor nødvendigvis skjønnsbasert, ikke bare fordi kategorier som «underart» og «rase» er vilkårlige, men fordi gruppene det gjelder også er vilkårlige og med like stor berettigelse kunne ha blitt definert på en annen måte.
Så når jeg er motstander av taksobokser for «underarter» osv., så er dette fordi taksoboksen forespeiler (a) en hierarkisk organisering av gruppene, og (b) at inndelingen og benevningen er allment akseptert og «riktig». Begge deler er imidlertid feilaktige under artsnivået. Når det f.eks. står at dingo «hører til: gråulv, hundeslekten, hundefamilien», så vil de aller fleste tolke dette som en gjengivelse av et hierarkisk forhold mellom delgrupper og deres overordnete grupper. Enheter under artsnivået (med enkelte unntak når det gjelder underarter) er derimot ikke knyttet til hverande gjennom et stamtre, men gjennom et genealogisk nettverk. Sistnevnte kan ikke presses inn i et hierarkisk system (i hvert fall ikke uten at naturen blir forvrengt underveis).
Om man kaller «raseboksen» takso- eller infoboks endrer lite ved dette problemet. Sånn sett er jeg altså veldig skeptisk til løsningen du har valgt, uansett hvordan barnet døpes. Her bør jeg innskyte at jeg ikke har noen problemer med infoboksene om hunderaser. For det første er hunderaser noe såpass folkelig, velkjent og tallrikt at det rettferdiggjør bruk av infobokser. For det andre er infoboksene utformet slik at de ikke vekker assosiasjoner til taksobokser. Det er bra fordi inndelingen av Canis [lupus] familiaris i raser ikke har noenting med systematikk å gjøre. Problemet med de nye raseboksene er derimot for det første at de brukes på viltlevende dyr og for det andre at de er utformet som taksobokser.
Så mye om bakgrunnen for mine (kanskje litt for brutale) inngrep forleden dag. Hanno 12. nov 2006 kl. 20:33 (CET)
- Jeg har ingen problemer med at taksobokser ikke brukes under artnivå (av faglige årsaker), med jeg er ikke komfortabel med resten av argumentasjonen din. Det primære må ikke bli faglige hensyn, men tilgjengelighet av informasjon satt i sammenheng. Å la faglige hensyn ødelegge for tilgjengeligheten for publikum er etter mitt skjønn et dårlig valg for et medium som Wiki. Utformingen av infobokser kan naturligvis diskuteres, men behovet bør være åpenbart. At de ligner på taksobokser bør ikke være et argument for ikke å bruke de. Snarere tvert om. Det er naturlig, siden mange av opplysningene er lik og sammenhengen åpenbar. Det finnes imidlertid forskjeller som det er viktig å få fram på en grei måte, eksempelvis forskjeller i habitat, utbredelse og (rødliste)status. Jeg nevnte jo at fjerningen av taksobokser på underarter minnet om (faglig) vandalisering, og det må ikke bli slik at faglige vurderinger skal bli en årsak til at informasjonen her blir mindre tilgjengelig for publikum. Tbjornstad 13. nov 2006 kl. 09:06 (CET)
Jeg orker egentlig ikke sånne «debatter». Så jeg prøver meg i litt konstruktiv tenkning i stedet. Jeg har allerede forklart hva jeg har tenkt og beklaget de uønskede sideeffektene. At du gjentar vandaliseringsanklagene dine grenser mot latterlighet. Og når du sier at du ikke har problemer med ikke å bruke taksobokser, men ikke er «komfortabel med resten av argumentasjonen», viser det kanskje at poenget mitt ikke er oppfattet. Mitt problem er ikke boksene som sådanne, men hvordan informasjonen formidles i dem. Det fins ingen faglige grunner mot å ha en boks som nevner rødlistestatus, habitat eller utbredelse. Det har jeg heller aldri argumentert mot. Men det fins faglige grunner mot å late som om enheter under artsnivået er hierarkisk organiserte. Så hvis du er så hellig overbevist om at informasjonen er mindre tilgjengelig for publikum når den står i hovedteksten, kan man godt bruke en raseboks. Poenget er mer hvordan den utformes. Og her hadde det allerede gjort en stor forskjell hvis det ikke står «hører til», fulgt av tre grupper (som vil oppfattes som hierarkisk overordnede), men f.eks. «er en underart av», fulgt av et(t!) artsnavn; og likeså hvis eventuelle underraser e.l. ikke presenteres som «delgrupper». Jeg syns formidling og tilgjengelighet er viktige prinsipper i et leksikon, men mitt fokus er på å formidle sammenhenger, ikke bare usortert informasjon. Det er ikke alltid mer er bedre. Hanno 15. nov 2006 kl. 17:27 (CET)
[rediger] Klimaendringer i løpet av folkevandringstiden
Jeg jakter på dokumentasjon på klimaendringer som forklaring eller delforklaring på folkevandringen under Folkevandringstiden. En figur eller graf med en skikkelig markant avvik på en kurve hadde også vært ålreit, men det er kanskje vanskelig å finne. Det er mulige mine søkekriterier på Google ikke er gode nok, men hittil har jeg bare funnet påstander, men lite dokumentasjon. Cicereo sier f.eks. «At klima kan forårsake folkevandringer er ikke nytt. Gjennom hele historien har klimarelaterte migrasjoner satt sine spor. Blant annet var klima en viktig drivkraft i folkevandringstiden, spredningen av islam rundt Middelhavet og vikingenes tokter rundt Nordatlanteren.» Hvis du har tid og anledning kan du svinge innom siden (se lenke over) og evt. bidra på denne biten (og annet ellers)? --Finn Bjørklid 13. nov 2006 kl. 23:05 (CET)
- Jeg kan ved en anledning ta en titt i faglitteraturen. Jeg vet at det var en klimaforverring ved (starten av) folkevandringstiden, men i farten kommer jeg ikke på noen bra referanse. I jobbsammenheng er jeg mest interessert i globale gjennomsnittstemperaturer, og der er de europeiske forholdene ikke like tydelige som i rekonstruksjoner for Europa alene. Men det fins sikkert noe. Når jeg kommer over noe, skal jeg si ifra. Hanno 15. nov 2006 kl. 17:27 (CET)
- Jeg har også sendt en mail til Frode Stordal på UiO i håp om at han kan kanskje kan svare positivt. Han deltok på RegClim-prosjektet tidligere. --Finn Bjørklid 17. nov 2006 kl. 02:18 (CET)
[rediger] Kloakk
Hvilke dyr har kloakk? Og hvilke dyr har adskilte åpninger? Jeg syns det har vært vanskelig å finne noe ordentlig stoff om temaet. Dessuten, brukes et annet ord i forbindelse med insekter og virvelløse dyr? SommerSang 17. nov 2006 kl. 12:55 (CET)
- Kloakk brukes meg bekjent bare om virveldyr, selv om mange virvelløse også har en felles kjønns- og endetarmsåpning. Der fins det imidlertid ikke noe felles fagord for dette. Hos virveldyr oppstod kloakken i stamarten til kjevemunnene ved at hannenes urinleder ble til en urin+sædleder, men hunnene evolverte en eggleder, som begge munner ut i endetarmen før dens åpning. Tidligere hadde det ikke funnets noen egen egg- eller sædleder i det hele tatt. (Eggene og sæden ble bare helt ut i kroppshulen, som de forlot gjennom spesielle porer.) Kloakken har forsvunnet én gang: hos de egentlige pattedyrene (Eutheria), dvs i den siste felles stamarten til pungdyr og placentale pattedyr. De resterende virveldyrene har en kloakk, selv om det fins en stor grad av variasjon når det gjelder antall kroppsåpninger som munner ut i kloakken. Hvis du vite mer om egg-, sæd- og urinledere i ulike virveldyrgrupper, kan du ta en titt på denne artikkelen, spesielt figur 3. Hanno 19. nov 2006 kl. 15:39 (CET)
Reafag Det var i opplysningstiden at naturvitenskapene ble delt inn i adskilte disipliner som ble oppfattet som eksakte vitenskaper. Teori bygget på en positivistisk filosofi på grunnlag av empirisk innsamling av data ved hjelp av sanser og måle-instrumenter. Først i den senere tid går vi stadig mer bort fra denne inndelingen av naturvitenskapen i adskilte fag. Realfag kan dermed deles inn i svært mange fag, men denne inndelingen blir vilkårlig siden man etterhvert innser at fagene går svært mye over i hverandre. Fysikk og kjemi har f.eks. mye tilfelles. Dette er bakgrunnen for at jeg skrev i første rekke, siden dette er en grov inndeling. Basis-fagene fysikk og matematikk og kjemi holdes dessuten adskilt fra naturfagene biologi og geologi osv.
[rediger] Südtirol Artikel
Danke, dass du dafür sorgst, dass Südtirol auch in no angemessen verteten ist --62.101.0.30 24. nov 2006 kl. 09:06 (CET) (martin)
Kategorier: Bruker de-N | Bruker de | Bruker no-3 | Bruker no | Bruker en-3 | Bruker en | Bruker sv-2 | Bruker sv | Bruker nn-1 | Bruker nn | Bruker la-1 | Bruker la

