Aasta Hansteen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Aasta Hansteens grav
Forstørr
Aasta Hansteens grav

Aasta Hansteen (født 10. desember 1824 i Kristiania, død samme sted 13. april 1908) var en norsk maler, forfatter og forkjemper for kvinnesaken, datter av Christopher Hansteen. Hennes malerier var inspirert av opplæringen i København og i Düsseldorf, og karrieren oppsummeres i hennes egen bok Kvinneliv og Kunstnerliv. Hun malte et bilde av sin far, dette henger i Nasjonalgalleriet. Også som skribent gjorde hun seg gjeldende, dog først under pseudonym med den nynorske bok Skrift og umsskrift i landsmaalet (1862). I Ferdamannen slo hun til orde for en egen lesebok på dette språket.

Hun bidro til kvinnesaken vesentlig gjennom skriverier i pressen, i en slik grad at Gunnar Heiberg avbildet henne gjennom sin Tante Ulrikke (1882). Hun emigrerte til USA i 1880, og returnerte i 1889 med impulser som hun videreførte i Norsk Kvindesagsforening og ved innlegg i favorittbladet Nylænde. Hun er gravlagt på Vår Frelsers gravlund og beminnet med minnestein av Gustav Vigeland. I 1985 ble det avduket en statue av Hansteen på Aker Brygge, kunstner var Nina Sundbye.

Etter 1870-årene viet hun seg helt til kampen for kvinners sosiale rettigheter. Hun tilhørte «det gode selskap» og var datter av Christopher Hansteen som var professor i astronomi og geofysikk ved universitetet. Aasta Hansteen begynte tidlig å studere malerkunst, og i 18401841 bodde hun i København hvor hun lærte å tegne. Sommeren 1849 reiste hun til Düsseldorf, var der i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris og i 1854 var hun representert ved verdensutstillingen. Hun slo seg ned i Christiania og var byens eneste portrettmalerinne. Etter hvert fikk hun så mange bestillinger, også fra Kunstforeningen, at hun ble nervøs, følte seg nedfor og la malerpenselen på hylla. Hun reiste til Telemark og fikk stor sans for landsmålet. Hun reiste tilbake til Christiania og ble elev hos Ivar Aasen. I 1870-årene var det uvanlig at kvinner gikk på kafe. Gjorde de det ble de stemplet deretter. Frk. Hansteen gikk i spissen for kvinnene her og var ofte å se på Engebret kafe. Et annet fast tilholdsted var Petersens bodega, eller Blom som det nå heter. Den gang besto bodegaen av et smalt, langstrakt lokale med fulle vintønner i rad og rekke på begge sider. Langsetter sto de tomme tønnene og tjente som bord og stoler. Gjestene som var godt kjent i bodegaen åpnet og lukket selv kranene og merket av selv med krittstrek for hvert fylte og tømte glass. Aasta Hansteen hadde sin egen vintønne. Det står skrevet om henne i Byoriginaler: «Jeg tror nok at Aasta Hansteen kanskje manglet sex-appeal og it, hun var jo rent ut mannevond. Impulsiv var hun og hadde et barskt humør. Jeg har sett henne danse can-can med Randi Blehr i kvinnenes stemmerettsklubb, og det var grotesk!»

I 1880 reiste hun til Amerika hvor hun tok opp igjen malerkunsten og studerte kvinnesak. Tilbake i Kristiania i 1889 møtte hun større forståelse for sitt syn og skrev i årenes løp adskillig om politikk, religion og litteratur. Henrik Ibsen brukte Aasta Hansteen som modell for Lona Hessel i Samfundets støtter og Gunnar Heiberg brukte henne som hovedpersonen i Tante Ulrikke, spilt av Johanne Dybwad i premieren på Nationaltheatret i januar 1901. Nina Sundbyes statue av henne utført i bronse i 1986 står oppført på Aker Brygge. Den er bekostet av Oslo kvinnesaksforening og Norsk kulturråd. Veien ligger på Stovner fra Fossumveien. Bystyret ga veien navn 24. mars 1977.


Aasta Hansteens vei er oppkalt etter henne. Den ligger på Stovner i Oslo og er en blindvei fra Fossumveien til Stovner politistasjon. Veien ble navnsatt i 1977.


[rediger] Kilde

Andre språk