Ankring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ankring er ethvert stimuli som gir en hel opplevelse tilbake. Ankring er en naturlig prosess og en assosieringsteknikk i NLP for å hente fram gode ressurser, dvs gode tilstander fra minnet, følelser eller andre typer respons som er assosiert med(eller ankret til) noe annet.
Det er en naturlig prosess, ved at dette skjer uten at vi trenger bevisst å være tilstede. Der samme teknikken Pavlov brukte med hundene, han matet hundene ved å bruke en bjelle hver gang de skulle komme for å spise. Etterhvert så kunne Pavlov måle hundens hunger via saliva måling, hver måling var like høy enten det var mat der eller ikke(Teori om stimuli-respons). Slik er det også for mennesker, kjenner vi matlukt får vi symptomer på sultenhet uansett om det er mat på bordet eller ikke. Dette er en primitiv måte for læring.
Hemmeligheten ved ankring er å alltid ankre det mest intense øyeblikk. Sørge for at den ankrede tilstand er fylt med hensiktsmessighet, at for eksempel er økologisk og at det ikke er andre følelser som kan bety noe annet. Timing er viktig, ankringen må skje ved intensitet. Ankret må også være unikt.
Ankring er en av de mest brukte NLP teknikkene.
[rediger] Underteknikker til ankring
- Selve ankring av gode tilstander
- Stabling, kjeding og kollaps av anker
- Fremtidstest og fremtidsankring
- Taktiske ankre og skjulte ankre
[rediger] Eksterne lenker
Robert Dilts: The Article of the month.
Tad James: An introduction to NLP: Anchoring
Different definitions

