Assyriologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Assyriologi er vitenskapen om de forhistoriske kulturer i Orienten som anvendte kileskrift. En mer snever definisjon er læren om fortidens Assyria og Babylonia.
| Mesopotamia |
| Eufrat – Tigris |
| Assyriologi |
| Byer / Imperier |
| Sumer: Uruk – Ur – Eridu |
| Kish – Lagash – Nippur |
| Det akkadiske imperium: Akkad |
| Babylon – Isin – Mari – Susa |
| Assyria: Assur – Ninive |
| Nuzi – Nimrud |
| Assyriske palassrelieffer |
| Babylonia: Babylon – Kaldea – |
| Elam – Amoritter |
| Ziggurat |
| Hurritter – Mitanni – Kassitter – Urartu |
| Kronologi |
| Konger av Sumer |
| Konger av Assyria |
| Konger av Babylonia |
| Språk |
| Kileskrift |
| Sumerisk – Akkadisk |
| Elamittisk – Hurrittisk |
| Mytologi |
| Enuma Elish |
| Gilgamesj – Marduk |
Noen vil først og fremst betone at det er et språkfag, men at det også har en viktig arkeologisk og historisk betydning.
Assyriologi fikk sin oppblomstring på 1800-tallet, da man hadde blitt i stand til å tyde kileskriften. Det er i dag et eget viktig fag på flere universiteter.

