Alte Nationalgalerie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alte Nationalgalerie på Museumsinsel i Berlin viser de viktigste verkene fra det nittende århundre fra samlingen til Stiftung Preussischer Kulturbesitz. Hertil hører verker fra klassisismen og romantikken (Caspar David Friedrich, Karl Friedrich Schinkel, Karl Blechen), Biedermeier, fransk ekspresjonisme (Édouard Manet, Claude Monet) og tidlig tysk impresjonisme (Adolph von Menzel, Max Liebermann, Lovis Corinth). Til de viktigste verkene hører blant annet Friedrichs «Mönch am Meer», Menzels «Eisenwalzwerk» og de såkalte «Prinzessinnengruppe», et dobbeltbillede av prinsessene Louise og Friederike av Preussen, av billedhuggeren Johann Gottfried Schadow.
Bygningen ble planlagt av arkitekten Stüler etter en skisse tegnet av kong Friedrich Wilhelm IV i 1865, og realisert 1869-1876 av Strack i form som et romersk tempel med apsis. Det ble skadet under annen verdenskrig, men kunne gjenåpnes allerede i 1949. Det var ferdig restaurert i 1969. Mellom 1998 og 2001 gjennomgikk det en ny restaurering fra grunnen av, og fikk samtidig to nye saler, hvor verker fra romantikken er utstilt.
Pergamonmuseum | Altes Museum | Bodemuseum | Alte Nationalgalerie | Neues Museum | James Simon Galerie | Berliner Dom | Lustgarten

