Anna Opedal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Ivarsdatter Opedal (født i 1769 i Ullensvang, død 21. juni 1847) - til vanlig kalt Blind-Anna - var en kjent tradisjonsbærer i Hardanger på 1800-tallet.
Anna Opedal var blind etter en koppeinfeksjon i barndommen. I mange år tjente hun i prestegarden hos prost Niels Hertzberg i Ullensvang. På sine eldre dager bodde hun hos en søster, og mottok understøttelse av sognet. Hun var kjent i lokalmiljøet som en uvanlig pålitelig kilde til eventyr, sagn og folkeviser.
På sin innsamlingsferd til Hardanger sommeren 1846 traff Jørgen Moe Blind-Anna, og skrev ned en del stoff etter henne. Hun gjorde et sterkt inntrykk på Moe, som i 1850 skrev et lyrisk portrett av henne. Han ser i henne en personifisering av folkets dype, poetiske dikteråre. Han skildrer også hvordan hun kunne trollbinde en stor skare av barn med eventyra sine.
[rediger] Kilder
- Jørgen Moe: Blind-Anne, 1850
- Haldor O. Opedal: Blind-Anna, i Syn og Segn 1927

