Ruthenium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Ruthenium, Ru, 44 | ||||||
| Kjemisk serie | Metall | ||||||
| Gruppe, periode, blokk | 8, 5, d | ||||||
| Tettleik, hardleik | 12,45 kg/m3, (ikkje SI) | ||||||
| Utsjånad | Sølvkvit metallisk |
||||||
| Atomeigenskapar | |||||||
| Atommasse | 101,07 u (ikkje SI) | ||||||
| Atomradius (berekna) | 130 pm | ||||||
| Kovalent radius | 126 pm | ||||||
| Ioneradius | pm (ladning: ) | ||||||
| van der Waals radius | pm | ||||||
| Elektronkonfigurasjon | Kr4d75s1 | ||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 15, 1 | ||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | 2, 3, 4, 6, 8 (svakt surt) | ||||||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||
| Smeltepunkt | 2607 K (2334°C) | ||||||
| Kokepunkt | 4423 K (4150°C) | ||||||
| Molart volum | cm3/mol | ||||||
| Fordampingsvarme | 591,6 kJ/mol | ||||||
| Smeltevarme | 38,59 kJ/mol | ||||||
| Damptrykk | Pa ved K | ||||||
| Ljodfart | m/s ved °C | ||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||
| Elektronegativitet | 2,2 (Paulings skala) | ||||||
| Spesifikk varmekapasitet | J/(kg·K) | ||||||
| Elektrisk konduktivitet | MS/m | ||||||
| Termisk konduktivitet | W/(m·K) | ||||||
| Ioniseringspotensial | kJ/mol | ||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||
|
|||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||
Ruthenium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ru og atomnummer 44. Det er eit transisjonsmetall.
Innhaldsliste |
[endre] Særskilde eigenskapar
[endre] Bruk
Ruthenium vert brukt som katalysator og i legering med palladium eller platina.
[endre] Historie
Ruthenium vart oppdaga av Karl Karlovich Klaus i 1844.
[endre] Førekomst
[endre] Kjemi
Rutheniumsambindingar har ofte eigenskapar liknande dei sambindingar av osmium har.
Grunnstoffet kan ha mange oksidasjonstrinn, men 2, 3 og 4 er dei vanlegaste.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Rutheniumtetroksid (RuO4) er giftig og kan eksplodera.
[endre] Referansar
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |

