Grønstilk
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Grønstilk |
||
| Systematikk | ||
| Rike: | Dyr | |
| Rekke: | Ryggstrengdyr | |
| Klasse: | Fuglar | |
| Orden: | Vade-, måse- og alkefuglar | |
| Familie: | Snipefamilien | |
| Slekt: | Tringa | |
| Vitskapleg namn | ||
| Tringa glareola | ||
Grønstilk (Tringa glareola) er ein langbeina vadefugl i snipefamilien. Arten høyrer til underfamilien storsniper.
Innhaldsliste |
[endre] Utbreiing
Grønstilk finst i Skandinavia, Nord-Europa og austover til Stillehavet. Han overvintrar i Afrika, Søraust-Asia og Australia.
I Noreg hekkar fuglen i innlandet.
[endre] Skildring
Fuglen er 19-21 cm lang og veg ca. 60 g. Han har eit vingespenn på mellom 35 og 39 cm.
Grønnstilk har proporsjonar som ein raudstilk, men i mindre format, og med kortare, gråsvart nebb. Oversida er spetta i kvitt, grått og beige på vaksne fuglar, med ein brunare tone på juvenilar. I alle draktar har han ein kraftig kvit augebrynsstrek.
Lyden når han flyg er ei særmerkt trestava jiff-jiff-jiff, medan fuglen varslar med oppattakne ipp-ipp-ipp-ipp.
[endre] Levevis
Grønstilk lever av insekt som han tek med nebbet i grunt vatn eller leirejord.
Fuglen er monogam. Hoa legg 4 egg i mai-juni.
Grønstilk er ein trekkfugl som kjem til Noreg i slutten av mai og reiser i juli-september.
[endre] Bakgrunnsstoff
| Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over biologispirer. |

