Jern
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Jern, Fe, 26 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Transisjonsmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 8, 4, d | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 7,784 kg/m3, 4,0 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Glinsande metallisk med gråskjær |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 55,845 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 140 (156) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 125 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 64 pm (ladning: +3) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]3d64s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 14, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +3, +4, +6 (amfotært) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1808 K (1535°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 3023 K (2750°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 7,09 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 349,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 13,8 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 7,05 Pa ved 1808 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 4910 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,83 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 452 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 9,93 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 80,2 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 762,5 kJ/mol 1561,9 kJ/mol 2957 kJ/mol 5290 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Jern, eller jarn, er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Fe og atomnummer 26. Det høyrer til transisjonsmetalla og er plassert i gruppe 8 i periodesystemet. Jern er eit av dei vanlegaste metalla i jordskorpa. Jern er ferromagnetisk.
Innhaldsliste |
[endre] Utvinning
Jernmalm inneheld jernoksid. Malmen vert redusert til råjern.
[endre] Viktige sambindingar
- Rust (FeO(OH))
[endre] Bruk
Stål er legeringar som inneheld mykje jern. Desse vert brukt til alt frå kjøkkenreiskap til bygningar. Eigenskapane til stålet er avhengig av kva andre metall som finst i legeringa.
[endre] Biologisk rolle
Jern finst som spormineral i hemoglobin og er viktig for oksygentransport i kroppen.
[endre] Sjå òg
[endre] På verdsveven
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |


