Valenciennes
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Rådhuset i Valenciennes | |
| Plassering | |
|---|---|
| Styresmakter | |
| Land Region Departement |
Frankrike Nord-Pas-de-Calais Nord |
| Geografi | |
| Flatevidd - By |
13,84 km² |
| Innbyggjarar - By (1999) - folketettleik - Storbyområde |
41 278 2 983/km² 399 677 |
| Koordinatar | Koordinatar: |
| Høgd over havet | 42 m |
| Tidssone | CET (UTC+1) |
| Diverse annan informasjon | |
| Postnummer | 59300 |
| Heimeside: www.ville-valenciennes.fr | |
Valenciennes (nederlandsk: Valencijn) er ein by og kommune nord i Frankrike. Han er sous-préfecture (administrasjonssenter) i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais, og har om lag 40 000 innbyggjarar. Storbyområdet hadde 399 677 innbyggjarar i 1999.
[endre] History
Valenciennes vart først nemnd i 693 i eit lovdokument skrive av Klodvig II. På 800-talet vart området erobra av normannarar. Då Frankarriket vart oppretta byrja byen å utvikle seg. I 1008 førte matmangel til byllepest.
På 1300-talet vart tårnet I Dodenne bygd. På 1400-talet vart hertugdømet Hainsault, som Valenciennes var ein del av, ein del av Burgund. I 1524 kom Karl V av Det tysk-romerske riket til Valenciennes. Med produksjon av ull og fin lin klarte byen seg økonomisk på eiga hand.
Rundt 1560 vart Valenciennes eit tidleg senter for calvinisme. I 1562 oppstod dei første motstandsrørslene mot religiøs forfølging i Nederland, då ei gruppe protestantar vart dømd til brenning på bålet. I 1580 vart byen erobra av Alexander Farnese og protestantismen vart fjerna.
Med Nijmegen-traktaten tok Frankrike kontroll over Valenciennes i 1678 og dei sørlege områda av Hainault. Kort tid etter vitja Vauban byen for å lage festningsverk her.
Byen vart omleira i 1793 under Napoleonkrigane.

