Amfibium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Amfibium |
||
| Systematikk | ||
| Rekke: | Chordata | |
| Underrekke: | Vertebrata | |
| Klasse: | Amphibia | |
| Vitskapleg namn | ||
| Amphibia | ||
Eit amfibium er eit firbeint eller sekundært beinlaust dyr som lever både på land og i vatn og manglar amniotiske egg. Dei er vekselvarme, det vil seie at kroppstemperaturen er avhengig av omgjevnadane, og er i stand til å pusta over kroppsflata. Det er beskrive rundt 6000 nolevande artar, mange sterkt truga av utrydjing. Amfibiene omfattar froskar, padder, salamandrar og ormeamfibium.
[endre] Utvikling
Dei første store amfibiegruppene utvikla seg i devontida frå ferskvasslevande kvastfinnefisk (eller lungefisk?) med finner omdanna til bein. Fleire artar på denne tida kunne bli fleire meter lange, noko berre særs få japanske salamandrar gjer dei etter i dag. Me reknar me at desse dyra erobra landjorda for å unngå å bli jakta på, men dei møtte òg eit par utfordringar der oppe: Dei hadde korkje vasstett skinn eller vasstette egg, og hovudføden deira var framleis i vatnet.
I karbontida flytta amfibiane seg opp i næringskjeda og fekk ei rolle som tilsvarar den krokodillane har i dag. Dei åt både store insekt, som levde på land, og fisk som levde i vatn. Gjennom permtida og tidleg trias vart dei derimot utkonkurrert av proto-krokodiller; krypdyr som overtok nisjene deira. Dette førte til at amfibiane migrerte til kaldare strøk (sidan dei i motsetnad til urkrokodillane kunne gå i dvale) eller vart mindre.
[endre] Systematikk
- Underklasse Labyrinthodontia (utdøydd)
- orden Ichtyostegalia (utdøydd)
- orden Temnospondyli (utdøydd)
- orden Anthracosauria (utdøydd)
- Underklasse Lepospondyli (utdøydd)
- Orden Adelospondyli (utdøydd)
- Orden Aïstopoda (utdøydd)
- Orden Nectridea (utdøydd)
- Orden Tuditanomorpha (utdøydd)
- Orden Lysorophia (utdøydd)
- Underklasse Lissamphibia
- Orden Anura (froskar og padder)
- Orden Caudata (salamandrar)
- Orden Gymnophiona (ormeamfibier)

