Helium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Helium, He, 2 | ||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Edelgass | ||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 18, 1, p | ||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 0,1785 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus |
||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 4,002602 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 93 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | (?) pm (ladning: n.a.) | ||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 140 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | 1s2 | ||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2 | ||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | 0 (n.a.) | ||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | ved 2,6 MPa: 0,95 K (−272,2°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 4,22 K (−268,93°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 22400 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 0,0845 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 0,021 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved −272°C | ||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | (?) m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,0 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 5,193 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | ||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,152 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 2379 kJ/mol 5257 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||
Helium er den lettaste av edelgassane. Grunnstoffet vart først oppdaga på grunn av ei spektrallinje i eit spektrum frå sola (stjerne). Dei fleste edelgassane har åtte valenselektron, men helium har berre to. Med to elektron er 1s-orbitalen full. Helium er, som dei andre edelgassane, svært lite reaktiv. I det periodiske systemet er edelgassane plasserte i gruppe 18
[endre] Bruk
Sidan helium er lettare enn luft, vert gassen brukt i ballongar og luftskip.
Flytande helium vert brukt til å kjøla utstyr, til dømes i NMR.
[endre] På verdsveven
| Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |

